Undersøkelse og behandling av pasienter under 16 år skjer på bakgrunn av samtykke fra foreldrene eller andre med foreldreansvaret, eller barneverntjenesten. Foreldre/barnevern-samtykke kan gi grunnlag for både etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, selv om barnet motsetter seg dette. Hovedregelen er at begge foreldrene med foreldreansvar skal samtykke til helsehjelp til barnet under 16 år. Dersom kvalifisert helsepersonell mener det er nødvendig med innleggelse for at barnet ikke skal ta skade, er det tilstrekkelig at én av foreldrene, eller andre som har foreldreansvaret, samtykker. Før slik helsehjelp gis, skal begge foreldrene, eller andre som har foreldreansvaret, så langt som mulig få si sin mening.
Overfor denne pasientgruppen skal det dermed ikke fattes vedtak om tvungen legeundersøkelse (§ 3-1), tvungen observasjon (§3-2), tvungent psykisk helsevern (§ 3-3) eller tvungen behandling. Eventuell innleggelse gjøres i henhold til § 2-1 og § 2-2 i psykisk helsevernloven. Det er ikke nødvendig for innleggende lege å ta stilling til hvilken paragraf som skal benyttes.
Dersom begge foreldrene ikke samtykker til innleggelse på tross av at behandlende lege vurderer dette som påtrengende nødvendig, må det vurderes om det skal inngis melding til barnevernsvakten, som deretter kan vurdere tiltak etter barnevernloven.
Barne- og ungdomspsykiatrien har få døgnplasser og vil ofte forsøke å finne andre løsninger enn akuttinnleggelse. Dette kan være utfordrende for legevakten i en akuttsituasjon. Vis velvilje dersom forsvarlig, men husk at pasienten har rett til å bli tatt hånd om og at legevakten plikter å ivareta våre øvrige akuttpasienter. Ved innleggelse av barn og ungdom er det ønskelig at «Henvisningsskjema til barne og ungdomspsykiatrien», som man kan finne under «Skjemaer»-fanen i ProfDoc, fylles ut. Dette er imidlertid ikke et formelt krav.
For ungdom mellom 16-18 år må eventuelle tvangsvedtak vurderes ut ifra kapittel 3 i psykisk helsevernloven på lik linje som for voksne.
For pasienter som er 16-18 år har man begrensninger for hva man kan si til foreldre i henhold til taushetsplikt. Foreldre har forøvrig rett på informasjon såfremt det er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret. Denne informasjonen er avgrenset til informasjon som er nødvendig for at foreldre eller andre som har foreldreansvaret skal kunne sikre foreldreomsorgen. Forhold som kan omfattes av unntaket kan for eksempel være opplysninger om selvmordsfare, hvor pasienten befinner seg og innleggelse på sykehus på grunn av livstruende tilstander. Det må vurderes konkret hvilken informasjon som i så fall skal gis, men informasjonsplikten vil normalt ikke omfatte en full redegjørelse for den generelle helsetilstanden, hvilke undersøkelser som er foretatt mv. Pasienten skal orienteres om at informasjonen gis.