Hoveddiagnose

S72.3 Brudd i lårbensskaft

S72.4 Brudd i nedre ende av lårben

S72.8 Brudd i andre spesifiserte deler av lårben

Bidiagnose

M84.35 Tretthetsbrudd ikke klassifisert annet sted; bekken/lår

Stressfrakturer i femur er en uvanlig idrettsskade som typisk rammer mellom- og langdistanseløpere og militærrekrutter.

Stressfraktur i distale femur kan presentere seg med smerteutstråling til kneet

• En økning i varighet, intensitet og hyppighet av fysisk aktivitet uten adekvat restitusjon kan medføre patologiske endringer i benvevet
• Stressfraktur i femurskaftet forekommer vanligst ved proksimale posteriomediale cortex (m.adductor brevis og m.vastus medialis fester her)

• Gjentatte krefter mot femur ved muskelkontraksjon kan spille en rolle i utviklingen av disse frakturene
• Stressfraktur i distale femurskaft er mindre vanlig
• Øvrige stressfrakturer i femur er beskrevet, men er uvanlig

Anamnese:

• Stressfraktur i femurskaftet: dype lårsmerter
• Stressfraktur i distale femur: ømhet i distale femur eller smerteutstråling til kneet
• I starten aktivitetsrelaterte smerter, etterhvert og tilstede i hvile
• Ved fortsatt belastning kan smertene bli konstante

• Haltende/avlastende gange
• Hoppetest kan anvendes for å utløse smertene; hinke på affisert ben (uspesifikk test)
• Normal bevegelighet i hofte, men smerter ved fleksjon av hofte og ekstensjon av kneet
• Fulcrumtest; pasienten sitter på undersøkelsesbenken og undersøker plasserer underarm under pasientens smertefulle lår og presser pasentens kne nedover med den andre hånden. Testen gjentas ved å flytte underarmen under pasientens lår mer proksimalt (se figur).
• Ved stressfraktur reproduseres pasientens smerter ved denne testen.

Røntgen

• Hofte, femur og/eller kne tas ved klinisk mistanke om stressfraktur
• Tidlig i utviklingen (3-4 uker etter symptomstart) er det ingen synlig reaksjon
• Senere i forløpet: svak periostreaksjon, kortikal fortykkelse og sklerose

MR

• Aktuelt ved negativ røntgen

• Ved klinisk mistanke om stressfraktur og negativ røntgen henvises pasienten til MR
• Pasienten settes opp til kontroll for informasjon om MR svar om 9-10 dager.
• Totalavlaster på krykker frem til svar på MR foreligger, videre vurdering deretter.
• Smertestillende ved behov

Behandling:

ved ukompliserte inkomplette femurskaftstressfrakturer henvises pasienten til ortoped for videre vurdering og behandling:

• Symptomatisk fase (uke 0-3): totalavlaste på krykker
• Asymptomatisk fase(uke 3-6): Gradvis gjenoppta full vektbelastning, kan svømme, ingen løping enda
• Grunnleggende fase:(uke 6-9): lett styrketrening, løping uten skarpe svinger eller retningsendringer annenhver dag
• Gjenopptagelsesfase(uke 9-12): gradvis retur til langdistanseløping

Kontroll hver 3 uke inkludert røntgen, hoppetest og Fulcrumtest.

Om pasienten fortsatt har symptomer så kan en ikke gå videre til neste fase.

Ved usikkerhet om pasienten skal behandles konservativt skal en konferere overlege på SKOT eller vakthavende ortoped.

Pasienten innlegges ØH

• Ved komplette gjennomgående frakturer
• Ved frakturdislokasjon

• Utvikling av frakturlinje som leder til komplett fraktur med fare for dislokasjon
• Det er generelt liten risiko for komplikasjoner ved stressfrakturer i femurskaftet

Up to date har pasienteinformasjon på engelsk