Farmakologiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Alkoholer (metanol, etanol, isopropanol, aceton), P

Sist oppdatert: 14.02.2022
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Metanol

Metanol brukes som løsemiddel og til tekniske formål og kan finnes i sprit/hjemmebrent. I kroppen omdannes metanol vha. alkohol- og aldehyddehydrogenase til maursyre, og det er dette nedbrytningsproduktet som gir skadevirkningene. Metanol er svært giftig, og selv små doser kan føre til blindhet og død. Maursyre gir metabolsk acidose med økt aniongap. I tidlige faser ses hovedsakelig økt osmolalt gap. I omdannelsen til maursyre får man en metabolsk acidose med økt aniongap mens det osmolale gap reduseres. T1/2: 2–24 timer. Samtidig etanolinntak hemmer/forsinker nedbrytningen til maursyre. 1 ‰ (1 g/L) metanol svarer til 31 mmol/L.

For ytterligere informasjon, se Metanol, P

 

Isopropanol og aceton

Isopropanol brukes i desinfeksjons- og løsemidler, som kondensfjerner og antifrostmiddel. I kroppen metaboliseres isopropanol til aceton av alkoholdehydrogenase. Isopropanol gir vanligvis ikke så uttalt metabolsk acidose som metanol og etylenglykol. Isopropanol og aceton gir økt osmolalt gap men ikke økt aniongap. T1/2 for isopropanol er 1–6 timer. 1 ‰ (1 g/L) tilsvarer 17 mmol/L.

Økt acetonnivå ses også ved hyperglykemisk ketoacidose og faste. T1/2 for aceton er 17–27 timer. 1 ‰ (1 g/L) aceton tilsvarer 18 mmol/L.

For ytterligere informasjon, se Isopropanol, P

 

Alkoholene metanol, isopropanol og isopropanolmetabolitten aceton måles samtidig.

Etylenglykol analyseres foreløpig ikke ved Ahus.

Ved spørsmål om kun etanolinntak måles etanol med klinisk-kjemisk metode.

Indikasjoner 

Intoksikasjonsutredning, hvor det er mistanke om inntak av metanol eller isopropanol ut fra vurderinger av syre-basestatus, osmolalt gap og aniongap.

Før det utføres analyse av metanol og/eller isopropanol/aceton vurderes følgende:

 

  1. Syre-basestatus
  2. Osmolalt gap:

Osmolalt gap = målt osmolalitet − beregnet osmolalitet
Beregnet osmolalitet = (1,86 × Na+ + glukose + karbamid)/0,93
Normalt: < 10 mosm/kg H2O. Verdier > over 20 kan tyde på alkohol i blodet.
Eventuelt bidrag fra etanol: 1 ‰ etanol gir 24 mosm/kg H2O.

  1. Aniongap:

Aniongap = ([Na+] + [K+]) − ([HCO3-] + [Cl-]). Normalt: 6–17 mmol/L ved normal serum-albuminkonsentrasjon. (For hver 10-gramsreduksjon/-økning i albuminkonsentrasjonen, minsker/stiger aniongapet med 2,5–3 mmol/L.)

 

Dersom det foreligger en metabolsk acidose samtidig med økning i osmolalt gap og aniongap, må en mistenke forgiftning med metanol eller etylenglykol. Fravær av eller lite uttalt acidose og tilnærmet normalt aniongap, men økt osmolalt gap, kan tyde på forgiftning med etanol eller isopropanol.

Prøvetakingsrutiner 

Syre-basestatus, osmolalt gap og aniongap må vurderes før det utføres alkoholanalyse, se Vurdering.

Analysen er ressurskrevende og det må derfor alltid avtales med laboratoriet på forhånd ( tlf. 64300). Utføres ikke som ø-hjelp til enhver tid, men ved sterk indikasjon kan kvalifisert analysepersonell kalles inn.

Dersom det ikke på forhånd er inngått avtale med laboratoriet om analysering, utføres analysen en gang per uke, fortrinnsvis fredag.

 

Pasientforberedelser:

Ingen

 

Prøvetaking:

Minimum 0,5 mL serum i eget gelglass. Skal oppbevares med kork frem til analysering.

Holdbarhet 8 timer i romtemperatur og 7 dager i kjøleskap hvis korken ikke er tatt av.

Referanseområder 

Skal normalt ikke kunne påvises.

 

Metode

Headspace gasskromatografi-FID (flammeionisasjonsdeteksjon). Instrument: Shimadzu GC System. Analyseres på Nordbyhagen.

Tolkning 

Se Metanol, P

Se Isopropanol, P

 

Feilkilder

Fordampning av prøven (oppbevaring uten kork) medfører lavere alkoholinnhold.

Analytisk og biologisk variasjon