• Aktivert protein C (APC)-resistens. Arvelig trombofili.
• Diagnostikk/utredning av trombotiske hendelser eller bærertesting blant individer med nære familiemedlemmer med trombotiske hendelser og/eller som selv har andre risikofaktorer for trombose.

Pasientforberedelse

Ingen

Prøvetaking

• Materiale: EDTA-rør eller Na-citratrør
• Minste prøvevolum: 0,5 mL (helst 1 mL) fullblod.

Holdbarhet

• Oppbevaring: Prøven er holdbar flere døgn i romtemperatur, men oppbevaring i kjøleskap anbefales. Ved lengre tids lagring ( >1 mnd) bør prøven fryses.
• Forsendelse: Ordinær post, kan sendes ved romtemperatur.

Ikke relevant.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet.

Vanligvis innen 2 uker, ta kontakt dersom det haster mer.

Forekomst av F5 Leiden (c.1601G>A) genvariant er rapportert å være (allelfrekvens):

• Ca. 1 – 7% blant kaukasiere (høyere frekvens i enkelte områder) og betydelig lavere (< 1%) i asiatiske og afrikanske populasjoner.

• Koagulasjonsfaktor V kodes for av F5-genet.
• Sekvensvarianten c.1601G>A i F5-genet, også kjent som F5 Leiden, er den vanligste årsaken til arvelig trombofili blant kaukasiere.
• F5 Leiden (c.1601G>A) gir resistens mot aktivert protein C (APC) og fører dermed til en protrombotisk tilstand.
• Individer som er heterozygote og homozygote for F5 c.1601G>A er rapportert å ha hhv. ca. 3-5 ganger og 10-80 ganger så høy risiko for trombose sammenlignet med individer uten c.1601G>A variant.

Svarrapportering

• F5-genotype rapporteres basert på analyse av F5 Leiden (c.1601G >A). Eks. F5 Leiden G/A (heterozygot) eller F5 Leiden A/A (homozygot).
• Forekomst av andre sjeldne sekvensvarianter som kan ha betydning for Faktor V-funksjon kan ikke utelukkes.

Svartolkning

• F5 Leiden genotype G/G:
  • F5 Leiden genvariant er ikke påvist.
• F5 Leiden genotype G/A:
  • Pasienten er heterozygot for F5 Leiden genvariant.
  • APC-resistens (heterozygot form) og økt risiko for trombose.
  • Risiko for trombose kan være ytterligere økt dersom F5 Leiden genvariant forekommer sammen med protrombin (F2) genvariant g.20210G >A (se Protrombin for mer informasjon).
• F5 Leiden genotype A/A:
  • Pasienten er homozygot for F5 Leiden genvariant.
  • APC-resistens (homozygot form) og betydelig økt risiko for trombose.
  • Risiko for trombose kan være ytterligere økt dersom F5 Leiden genvariant forekommer sammen med protrombin (F2) genvariant g.20210G >A (se Protrombin for mer informasjon).

Klinisk betydning av F5 Leiden-genotype avhenger også av bl.a.

• Hormoner og legemidler
  • Graviditet, p-piller, østrogenerstatningsterapi
• Røyking, immobilitet
• Enkelte sykdommer (f.eks. noen kreftformer)
• Traumer og kirurgi
• Forekomst av andre genvarianter med betydning for tromboserisiko.
  • Se Protrombin (F2)-genanalyse

Usikkerhet

Stamcelletransplantasjon

• Genotype i fullblod (donor/resipient) kan være forskjellig fra genotype i organer (resipient) som er involvert i produksjon av koagulasjonsfaktorer (eks. lever,).

Organtransplantasjon

• Genotype i fullblod (resipient) kan være forskjellig fra genotypen til det transplanterte organet (eks. lever).

Blodtransfusjon

• Kan i sjeldne tilfeller påvirke genanalyseresultatet dersom antall leukocytter som overføres under transfusjonen er betydelig i forhold til pasientens leukocyttantall. Kan evt. sjekke dette ved å analysere blodprøve tatt ved et annet tidspunkt eller analysere genotype basert på annet cellemateriale.

Pasientens genotype er i utgangspunktet stabil og uendret gjennom hele livet. Det er således normalt ikke indisert å gjenta en genotyping hvis den er utført tidligere og svaret er tilgjengelig for rapportering.

Unntak kan være:

• Ønske om ny genotyping med en mer omfattende metode:
  Hvis man tidligere bare har fått undersøkt én eller noen få DNA-sekvensvarianter i det aktuelle genet, kan det være aktuelt å teste påny med en ny eller mer omfattende metode som fanger opp flere varianter.
• Pasienten er transplantert:
  Stamcelletransplantasjon tilfører donorleukocytter, noe som vil gi endret genotype ved analysering av blodprøve. Organtransplantasjon tilfører organ med donors genotype. Blodceller og øvrige vev er da uendret.
• Mistanke om feil:
  Selv om det er sjelden, kan det forekomme berettiget mistanke om feil genotyperesultat. I så fall kan ny genotyping være indisert. I tillegg til prøveforbytning eller feil knyttet til analysering eller rapportering, kan det ved leukopeni i forbindelse med graviditet eller hos personer som får ordinær blodoverføring (én enhet SAG-blod kan inneholde inntil 1 million leukocytter) forekomme at det i en periode på inntil noen måneder blir en tilblanding og proliferasjon av fosters eller blodgivers leukocytter (mikrokimerisme) som kan gi endret genotyperesultat.
• Klonal ekspansjon av mutert cellelinje hos pasienten

Rikshospitalet

Sanntids PCR med alleldeteksjon vha. hybridiseringsprober og smeltekurveanalyse på LightCycler® 480 (Roche) instrument.

Analysen omfatter undersøkelse av følgende genvariant (allel):

• F5 Leiden: NM_000130.4:c.1601G>A (rs6025), NP_000121.2:p.Arg506Gln/p.Arg534Gln

DNA-F2 protrombin (c.*97G >A)