Utredning av mulig jodmangel
Døgnurin
Referansegrense for begge kjønn: | |
Aldersuavhengig |
Tilstrekkelig jodtilførsel ved utskillelse av > 0,8 µmol/døgn Øvre grense for trygt jodinntak: 8,6 µmol/døgn |
Ved for lav diurese (< 500 ml for voksne) og for høy diurese ( > 6000 ml) er den målte døgnutskillelsen usikker.
Det er tilfeller hvor det er vanskelig eller umulig å samle døgnurin. Som en veiledning i tolking av jod i spoturin kan følgende referanseområder benyttes:
Referanseområder for kvinner, jod-konsentrasjon i spoturin: | |
6-9 år: | 0,28-5,70 µmol/l |
10-11 år: | 0,32-6,16 µmol/l |
12-13 år: | 0,28-5,78 µmol/l |
14-44 år: | 0,14-5,01 µmol/l |
Referanseområder for menn, jod-konsentrasjon i spoturin: | |
6-9 år: | 0,42-6,55 µmol/l |
10-11 år: | 0,46-7,55 µmol/l |
12-13 år: | 0,35-5,70 µmol/l |
14-44 år: | 0,18-5,08 µmol/l |
Endemisk jodmangel. Jod er nødvendig for syntesen av tyreoideahormoner, og det er den eneste kjente funksjonen jod har i kroppen. Jodmangel fører til redusert syntese av tyreoideahormonene og etter hvert til hypotyreose og struma. På verdensbasis er jodmangel meget utbredt. Tall fra WHO 1994 viser at så mange som 1500 millioner mennesker lever i områder med endemisk jodmangel. Det svarer til 30 % av joden befolkning. Jodmangel er særlig utbredt i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Også i Europa er jodmangel vanlig, særlig i de sydeuropeiske landene. I 1992 var det bare 6 europeiske land hvor det ikke var endemisk jodmangel – Østerrike, Sveits, Island, Sverige, Finland og Norge.
Jodbehov. Ifølge WHO er jodbehovet minimum 150 µg/døgn (1,2 µmol/døgn) hos voksne, omtrent 200 µg/døgn (1,6 µmol/døgn) hos gravide og 290 µg/døgn (2,3 µmol/døgn) hos ammende. Kliniske forsøk tyder på at det optimale inntaket for voksne er høyere, antakelig 200-300 µg/døgn (1,6-2,4 µmol/døgn). For å undersøke om det foreligger jodmangel, er det best å måle jodutskillelsen i urinen. Dersom den er over 0,8-1,2 µmol/døgn, betyr det at jodtilførselen er tilstrekkelig. Jodutskillelsen i den norske befolkningen var 1,2-2,0 µmol/døgn i 1992. Den viktigste jodkilden i Norge er melk og melkeprodukter. Dette skyldes taremel i kraftforet til kuene.
Selv om jodmangel ikke er noe helseproblem i Norge, vil det være tilfelle hvor det er ønskelig å måle jodutskillelsen. Det kan være fordi pasienten har spesielle kostvaner, eller fordi vedkommende kommer fra områder med jodmangel. Dette er særlig aktuelt i grupper av innvandrerbefolkningen. I den norske mor-barn undersøkelsen ble det vist at jod-inntaket blandt gravide kvinner kan være lavere enn anbefalt (Brantsaeter (2013)).
For stor jodtilførsel i form av taremeltabletter eller på annen måte, kan føre til hypotyreose.
Øvre grense for trygt jodinntak: Anbefalt jodinntak er ifølge The US Institute of Medicine ca 100 µg/døgn for barn og 150 µg/døgn for voksne. Dette tilsvarer en jodutskillelse på hhv. 0,8 og 1 µmol/døgn. Øvre grense for trygt jodinntak er 1100 µg/døgn – tilsvarende en jodutskillelse på 8,6 µmol/døgn.
Normal diurese hos barn
Estimert diurese for barn er 2-3 ml/kg/time, minste diurese 1-1.5 ml/kg/time.
Gitt dette er estimert diurese for barn (vekt i ulike aldre fra vekst percentiler):
ca. 1 år (10 kg): | 500 ml (250-700 ml) |
ca. 3 år (15 kg): | 700 ml (350-1000 ml) |
ca. 5 år (20 kg): | 1000 ml (500-1500 ml) |
ca. 10 år (30 kg): | 1500 ml (700-2200 ml) |
ca. 12 år (40 kg): | 2000 ml (1000-3000 ml) |
ca. 14 år(50 kg): | 2500 ml (1200-3500 ml) |
Referanse: Pediatri og pediatrisk sykepleie
0,2-3,94 µmol/l
Forbehandling
Ingen
Prinsipp
Kolorimetrisk metode
Metode
Oksidasjon av interfererende substanser med ammoniumpersulfat. Sandell-Kolthoffs reaksjon (kolorimetrisk) som baserer seg på katalytisk effekt av jod på red/oks reaksjonen mellom arsen og cerium.
Referansepreparat
KIO3
Leverandør/instrument
Metoden er utviklet ved Hormonlaboratoriet. Metoden ble tatt i bruk mai 2009.
Molar masse
126,90 g/mol
Utføres
Vanligvis 1 gang i uken
Ingen kjent
Kilde for referansegrensen/referanseområdet: litteratur (Sordin (2003))
Brantsaeter AL et al. (2013), Risk of Suboptimal Iodine Intake in Pregnant Norwegian Women, Nutr, 5, 424-440 DOI: 10.3390/nu5020424
Dahl L et al. (2003), The iodine content of Norwegian food and diets, Public Health Nutrition, 7, 569-576 DOI: 10.1079/PHN2003554
Frey H (1986), Både overskudd og underskudd på jod kan være uheldig for funksjonen i glandula thyreoidea, Forum Tidsskrift for medisin og klinisk farmasi, 1, 167-169
Pediatri og pediatrisk sykepleie, Markestad, 3.utg, Fagbokforlaget
Ohashi et al. (2000), Simple Microplate Method for Determination of Urinary Iodine, Clin Chem, 46, 529-536 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10759477/
Sordin et al. (2003), Urinary iodine percentile ranges in the United States, Clin Chem Acta, 328, 185-190 DOI: 10.1016/s0009-8981(02)00429-1