Oligoklonale bånd, SP

Spinalvæsken produseres vesentlig i plexus choroideus. Hovedandelen av proteinene stammer fra plasma.

Normalt dannes alt IgG i spinalvæsken ved filtrering fra plasma over blod-hjerne-barrieren. Ved noen sykdommer sees lokal (intratekal) produksjon av IgG i sentralnervesystemet. Det finnes kun et ganske begrenset antall B-cellekloner representert i sentralnervesystemet og lokal produksjon har derfor et oligoklonalt preg, mens IgG i plasma normalt er polyklonalt. Ulike autoimmune, infeksiøse og andre sykdommer kan forårsake intratekal IgG-produksjon, men størst klinisk interesse har analysen i forbindelse med diagnostikk av multippel sklerose (MS).

For å påvise intratekal IgG-produksjon gjøres det ved norske laboratorier i dag isoelektrisk fokusering, som helt har erstattet agaroseelektroforese. Ved isoelektrisk fokusering kan oligoklonalt IgG fremstilles som skarpe bånd av varierende intensitet, mens polyklonalt IgG foreligger som en forholdsvis jevn farge i hele sporet.

Oligoklonal IgG-produksjon kan i en del tilfeller også forekomme i blodet. For å avgjøre om de IgG-båndene man finner i spinalvæske representerer intratekalt produsert IgG eller filtrert IgG, er det derfor nødvendig å analysere pasientens serum helst tatt samme dag til sammenlikning.

Også IgG-indeks benyttes for påvisning av intratekal IgG-produksjon. IgG-indeks er imidlertid mindre sensitiv enn isoelektrisk fokusering av spinalvæske. I tillegg sees ikke sjelden falskt positiv IgG-indeks ved blod-hjerne-barrieresvikt slik at analysen også er mindre spesifikk.

Isoelektrisk fokusering av IgG i spinalvæske gir ikke informasjon om blod-hjerne-barrieresvikt. For å vurdere dette brukes albuminindeks og totalprotein i spinalvæske.

Mistanke om multippel sklerose eller andre demyeliniserende sykdommer. Mistanke om enkelte intrakraniale infeksjoner, som f. eks. borreliose.

Analysen gir ikke informasjon om svikt i blod-hjerne-barrieren.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
2 mL spinalvæske i rør uten tilsetning til IgG, albumin og isoelektrisk fokusering. Holdbarhet: En uke ved 2–8 °C. Samtidig tas serumprøve til isoelektrisk fokusering, IgG og albumin.

Det utgis et tekstet svar basert på en visuell vurdering. Spinalvæske og serum skal alltid vurderes sammen. Oligoklonale bånd påvises dersom man ser to eller flere bånd i spinalvæske uten tilsvarende bånd i serum. Isoelektrisk fokusering er mer sensitiv enn IgG-indeks.

Metode

Undersøkelsen består av to trinn: Først gjøres en isoelektrisk fokusering, som er en likevektsmetode som separerer proteiner avhengig av deres isoelektriske punkt. Separeringen foregår i en agarosegel som inneholder en blanding av ulike bæreramfolytter, som gir en pH-gradient i gelen når strøm tilkobles. De enkelte proteinene fester seg i gelen på det stedet hvor pH er lik proteinets isoelektriske punkt. Ved dette punktet er proteinets ladning 0 og vandringen opphører. Det andre trinnet er immunfiksering, hvor IgG-antistoff som er merket med enzymet peroksidase, bindes til IgG i prøvene. Enzymet gir en fargereaksjon ved å reagere med et substrat, dette gjør at IgG visualiseres. Analyseinstrument: Hydrasys Focusing (Sebia).

Analysen utføres ved laboratoriet på Nordbyhagen.

Intratekal IgG-produksjon kan sees ved en rekke ulike tilstander. Angivelse av spesifisitet av analysen med tanke på MS vil således avhenge av hvordan kontrollgruppen er sammensatt. Sensitivitet med tanke på MS er i store metaanalyser angitt å være opp mot 95 %, selv om ulike enkeltstudier rapporterer et mye bredere spenn i sensitivitet. Det synes også å kunne være noe ulike funn for sensitivitet i ulike etniske grupper, med forholdsvis høy sensitivitet blant kaukasiere.

Oligoklonale bånd i spinalvæsken forekommer hos nesten alle pasienter med subakutt skleroserende panencefalitt, samt hos en betydelig andel av pasienter med kroniske infeksjoner i sentralnervesystemet pga. virus, bakterier, sopp eller parasitter. Ved nevrosyfilis og nevroborreliose angis oligoklonale bånd å foreligge hos 80-95 % av pasientene. Mer sjelden kan oligoklonale bånd også sees ved autoimmune sykdommer som SLE og Sjøgrens syndrom, ved degenerative sykdommer i sentralnervesystemet og ved hjernesvulster eller som paraneoplastisk tilstand.

For at funnet skal klassifiseres som positivt skal det per definisjon foreligge to eller flere bånd i spinalvæske som ikke gjenfinnes i serum. Finner en kun ett bånd kan dette representere tidlig MS, men en kan også se tilfeller der funnet går tilbake samt tilfeller der funnet er stabilt over tid og da ofte representerer annen patologi enn MS. Ett bånd kan også i sjeldne tilfeller representere cerebralt lymfom.

Analysen er ikke egnet til å følge sykdomsutvikling ved MS eller til å monitorere terapieffekt.

Feilkilder

Kontaminering av blod i spinalvæske.

Usikkerhet i analysesvaret

Feilkilder som følger med manuell prøvehåndtering og visuell vurdering.