Vurdering av risiko for epitelial ovariecancer hos pasienter med romoppfyllende prosess i bekkenet, sammen med ultralyd og CA125. Kontroll av pasienter som er behandlet for epitelial ovariecancer. Markøren bør kun unntaksvis benyttes hos pasienter over 80 år, da forhøyede verdier pga. nedsatt nyrefunksjon ses relativt ofte hos pasienter i denne aldersgruppen.

Pasientforberedelse

Ingen pasientforberedelse.

Prøvetaking

Minste volum 0,5 mL. Analyseres i serum. Serumrør med gel

Holdbarhet

Prøvematerialet er holdbart 3 dager i romtemperatur, 5 dager i kjøleskap og minst 3 måneder ved -20 °C.

Kommentarer til referanseområdene

Referansegrensene er basert på 97,5-persentilene i fordelingen av s-HE4 i en nordisk referansepopulasjon med ca. 1600 personer (Bolstad et al., Tumour Biol 2012), og benyttes ved OUS-Radiumhospitalet. Andre laboratorier kan oppgi andre grenser, men forskjellene mellom de ulike metodene som brukes for å analysere HE4 er minimale, blant annet fordi antistoffene som benyttes stort sett er de samme. De oppgitte referansegrensene gjelder kun for ikke-røykere. Røykere har i gjennomsnitt 30 % høyere HE4 enn ikke-røykere, men noen røykere kan ha HE4-verdi høyere enn 100 pmol/L, hvilket vanskeliggjør tolkningen hos røykere. Hos friske kvinner er alder den faktoren som mest påvirker referansegrensen, sannsynligvis betinget i fallende GFR med økende alder.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Radiumhospitalet.

Utføres daglig på hverdager.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Humant epididymisprotein 4 (HE4) er et glykoprotein med molekylvekt på ca. 20-25 kDa, og tilhører en familie av proteasehemmere. HE4 ble først påvist i epitelceller i distale epididymis. Proteinet er uttrykt i epitel i luftveier og genitalier, inkludert ovarier. I epitelialt cancervev i ovarier er det høyere uttrykt. Hos pasienter med epitelial ovariecancer og hos pasienter med endometriecancer påvises ofte økt konsentrasjon av HE4 i plasma. Som markør for epitelial ovariecancer har P-HE4 sannsynligvis bedre diagnostisk nøyaktighet enn s-CA 125. Dette gjelder nok særlig hos premenopausale kvinner, hos postmenopausale kvinner er markørene tilnærmet likeverdige.

Ved diagnostikk av epitelial ovariecancer hos pasienter med romoppfyllende prosess i bekkenet har kombinasjonen av P-CA 125 og P-HE4 bedre diagnostisk nøyaktighet enn hver av testene alene (Moore et al., Gynecol Oncol 2009). Informasjonen i de to analyseresultatene kan sammenfattes ved hjelp av den såkalte "Risk of Ovarian Malignancy Algorithm" (ROMA). Algoritmen beregner risiko for epitelial ovariecancer hos den enkelte pasient, basert på P-HE4, P-CA 125 og pasientens menopausestatus.

Mulige feilkilder
P-HE4 stiger med fallende nyrefunksjon. For eksempel var median P-HE4 lik 77 pmol/L hos en gruppe kvinner der median GFR var 80 mL/min/1,73m², mot 206 pmol/L hos en annen gruppe med median GFR på 39 mL/min/1,73m², og 647 pmol/L hos en tredje gruppe kvinner der median GFR var 16 mL/min/1,73m² (Nagy et al., Ann Clin Biochem 2012). Ingen av disse kvinnene hadde noen ovarie- eller lungesykdom, og median alder var omtrent den samme i de tre gruppene.

Røyking gir i gjennomsnitt 29 % høyere HE4, men enkelte røykere kan ha betydelig forhøyet HE4.

HE4 analyseres med immunometrisk metode fra Roche Diagnostics.

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for lav HE4-konsentrasjon analysert med immunometrisk metode fra Roche Diagnostics.

Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 50 µg/L. Estimert døgndose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 2,5 mg. Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

CA125