Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Transferrinmetning

Sist oppdatert: 03.09.2024
Akkreditert: ISO15189 BS
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Utredning av vedvarende forhøyet ferritin, mistanke om jernoverskudd, eksempelvis genetisk hemokromatose og transfusjonssiderose. Kontroll og behandling av disse tilstandene. Etter overdrevet inntak av jerntabletter og ved intoksikasjon pga. overdose. Utførelse av jernbelastningstest.

 

Ved mistanke om jernmangel anbefales Ferritin.

Prøvetakingsrutiner 

Prøvetakingsrutiner som for Jern.

 

Transferrinmetningen er beregnet fra formelen: S-jern (µmol/L) / s-jernbindingskapasitet (TIBC, µmol/L), og oppgis enten i % eller som fraksjon av 1. Se Jern og Transferrin.

 

Jernbindingskapasiteten (TIBC, µmol/L) = 25,1 x s-transferrin (g/L)

Referanseområder 

Aldersgruppe Kvinner
%

Menn

%

0 dager - 12 mnd 4-59 4-59
1 år - 13 år 7-39 7-39
14 år - 17 år 5-44 10-58
18 - 49 år 10 - 50 15 - 57
≥ 50 år 15 - 50 15 - 57

Tolkning 

Lave verdier

Transferrinmetning < 16 % er tradisjonelt definert som grenseverdi for nedsatt jernabsorpsjon og jernmangel. Akuttfasereaksjon fører til lav s-jern, men siden også s-transferrin reduseres, kan transferrinmetningen bare være lettere redusert, eventuelt være i nedre del av referanseområdet. Østrogenpåvirkning ved p-pillebruk og graviditet øker transferrinsyntesen med nedsatt transferrinmetning.

 

Høye verdier

Kan ses ved genetisk HFE-hemokromatose og transfusjonssiderose. Hos barn og unge som ikke har rukket å utvikle jernoverskudd og høy s-ferritin, er høy transferrinmetning et kriterium for tidlig diagnostikk av HFE- hemokromatose. Transferrinmetningen ved HFE-hemokromatose er vanligvis > 50 %, men lavere verdier ned mot 35–40 % kan også ses ved moderat til stort jernoverskudd.

 

Peroral og parenteral jernterapi, overdrevet høyt inntak og intoksikasjon pga. overdose av jerntabletter, hemolyse, sideroblastanemi og akutt leukemi gir høy transferrinmetning. Forbigående høye verdier kan sees ved akutt hepatitt og kortvarig høyt alkoholinntak med parenkymal leverskade. Etter jernbelastningstest sees varierende økning av transferrinmetningen opp til 60–80 % ved alvorlig jernmangelanemi og normal jernabsorpsjon.

Bakgrunn 

Transferrinmetning er et mål på hvor stor andel av transferrinets jernbindingskapasitet som er utnyttet til å binde jern. Da praktisk talt 100 % av plasmajernet er bundet til transferrin og fordi transferrin binder to Fe(III)-atomer per molekyl, er total jernbindingskapasitet i plasma lik det dobbelte av transferrin konsentrasjonen.

 

Transferrinmetningen beregnes fra formelen: s-jern (µmol/L) / s-jernbindingskapasitet (µmol/L), og oppgis enten i % eller som fraksjon av 1.

Se Jern og Jernbindingskapasitet (TIBC).

Målemetode og utførende laboratorium 

Beregnes ved følgende laboratorium: Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike sykehus

Analytisk og biologisk variasjon 

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon

 

Betydelig inter- og intraindividuell, kronobiologisk variasjon med en døgnvariasjon opp til 50 % hos friske individer. Høyest verdi om morgen/formiddag og lavest om ettermiddag/kveld. Betydelig variasjon fra dag til dag. Ved jernmangel og jernoverskudd avtar biologisk variasjon, og den blir mindre jo mer alvorlig tilstanden er.