Middle East Respiratory Syndrome - MERS

25.10.2022Versjon 0.16Forfatter: Arne B. Brantsæter, Dagny Dorenberg og Mogens Jensenius

Bakgrunn 

Middle East Respiratory Syndrome (MERS) er en potensielt alvorlig, smittsom luftveisinfeksjon som skyldes et nytt Coronavirus (MERS-CoV). Tilstanden ble første gang påvist hos en pasient i Saudi-Arabia i 2012. Sykdommen har særlig rammet voksne i Midtøsten* med underliggende kronisk sykdom , men har også smittet nærkontakter til pasienter i andre land. Det er sett utbrudd både i og utenfor sykehus. I deler av året med økt reisevirksomhet til de aktuelle områdene, herunder pilegrimsreiser til Saudi-Arabia, vil risikoen for importerte tilfeller være størst.

 

*Med Midtøsten menes landene rundt den østlige delen av Middelhavet og østenfor, inkludert landene ved Persiabukten (Bahrain, Irak, Iran, Israel, De palestinske territoriene, Jordan, Kuwait, Libanon, Oman, Qatar, Saudi-Arabia, Syria, De forente arabiske emirater og Jemen). Tyrkia er ikke regnet som en del av Midtøsten.

 

Smitter ved kontakt- og dråpesmitte fra en person med MERS, eller fra kameler (inkludert kamelmelk). Det finnes ingen vaksine mot MERS. For å hindre smitte i helsetjenesten er årvåkenhet viktig!

Klinikk 

Inkubasjonstid opp til 14 dager

Feber og hoste er de vanligste symptomene, og en del får også gastrointestinale symptomer. Klinisk varierer fra asymptomatisk infeksjon til alvorlig lungesvikt og død.

Diagnostikk 

Mistanke om MERS: vil først og fremst foreligge om en person har akutt luftveisinfeksjon som krever sykehusinnleggelse etter opphold i Midtøsten eller andre områder med pågående utbrudd med MERS i løpet av de siste 14 dagene før symptomstart. Men muligheten for MERS bør også vurderes i visse andre sammenhenger. For detaljert beskrivelse av hvem som bør testes for MERS, se Folkehelseinstituttets nettside «Diagnostikk og tester».

 

Mikrobiologisk prøvetaking:

  • Prøver tas fra øvre og nedre luftveier (helst sputum/indusert sputum eller bronkealskyllevæske, evt nasopharynxpensel) til virus-PCR og bakteriedyrking.
  • Serum til MERS CoV PCR (inntil 10 dager etter symptomdebut)
  • Serum til antistoffpåvisning, ta 2 prøver med 2-3 ukers mellomrom

 

Ta kontakt med Nasjonalt beredskapslaboratorium (Folkehelseinstituttet), tlf. 952 14 993, for å avtale forsendelse. Merk alle prøver og rekvisisjoner slik at det tydelig fremgår at det foreligger mistanke om MERS-CoV. Se lenke.

 

Personell som foretar prøvetaking fra luftveier, skal benytte personlig beskyttelsesutstyr med smittefrakk, hansker, åndedrettsvern og øyebeskyttelse.

Behandling 

Støttebehandling (f.eks. væskebehandling, surstoff, respiratorbehandling, dialyse og symptomlindrende behandling). Det finnes ingen spesifikk behandling for MERS-CoV. Steroider anses som kontraindisert. For eksperimentell behandling se UpToDate

 

Antibiotika ved bakteriell sekundærinfeksjon.

Smitteverntiltak i sykehus 

Luftsmitteregime med undertrykksventilasjon og sluse. Isolering til symptomfrihet og 2 negative PCR-prøver fra luftveier og serum.

 

Så langt som mulig bør mistanke om MERS reises før innleggelsen. Infeksjonsmedisinsk bakvakt kontaktes. Voksne, stabile pasienter legges om mulig direkte inn på INFS2, og behandles med regime for luftsmitte. I tillegg til vanlig utstyr til bruk ved luftsmitte, anbefales øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir). Stabile barn legges på luftsmitteisolat på Barnemedisinsk avdeling. Luftsmitteregime velges for ekstra sikkerhet, da MERS er en alvorlig smittsom infeksjonssykdom, selv om smitte med kontakt og dråpesmitte er mest sannsynlig.

 

Intensiv-krevende voksne og barn plasseres på luftsmitteisolat på hhv. Generell intensiv og på Barneintensiv, Ullevål, mens voksne og barn med behov for ECMO innlegges på luftsmitteisolat på hhv. Generell Intensiv 1 og Barneintensiv på RH. Flytting mellom ulike lokalisasjoner og avdelinger i sykehuset bør så lang som mulig unngås, men gjøres så tidlig som mulig i sykdomsforløpet dersom flytting ser ut til å bli nødvendig. Pasienten skal bruke munnbind ved intern transport og opphold utenfor isolat. Se Prosedyre for intern transport av pasient med smittsom tilstand.

Meldingsplikt ved påvist tilfelle 

Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) til FHI via https://klinikermelding.fhi.no; husk å sende papirkopi til Bydelsoverlegen (evt til Kommuneoverlegen hvis pasienten bor utenbys), samt å scanne en papirkopi i journalen. Alternativt kan skjema fylles ut i DIPS med papirkopier til MSIS og Bydelsoverlegen (evt til Kommuneoverlegen).

Varsling ved mistenkt eller påvist tilfelle 

Telefonisk varsling til Smittevernoverlegen i Oslo (T. 21 80 21 80 eller til samfunnsmedisinsk vakt utenom kontortid T. 23 48 72 11). Varsling til Kommunelegen hvis pasienten bor utenbys. Også varsling til Smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet (T. 21 07 63 48; døgnåpen).

Smitteoppsporing 

Ved smitteoppsporing rundt påviste tilfeller av MERS i Norge vil man også teste asymptomatiske nærkontakter. Nasopharynxpensel, samt to sett serumprøver; ett sett innen 14 dager etter siste kontakt med MERS-pasient, og ett sett 2-3 uker senere.

Allmennfarlig smittsom sykdom 

MERS er definiert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Pasienter med mistenkt eller bekreftet sykdom har rett til gratis undersøkelse (inklusive konsultasjon, prøvetaking, radiologi etc) og behandling (legemidler, evt. vaksinasjon). Ved bekreftet sykdom skal det utføres smitteoppsporing mtp. smittekilde og evt. sekundærtilfeller.