Ascites

Saltrestriksjon, maks 2 g salt pr dag.

Væskerestriksjon 1,5–2 l pr dag.

Diuretika, spironolakton 50 mg daglig og furosemid 40 mg daglig. Ved behov evt. øke dosen med 3 til 5 dagers intervall, idet forholdet mellom de to preparatene opprettholdes inntil maksimal døgndose, spironolakton 400 mg og furosemid 160 mg.

Analyse av natrium- og kaliumkonsentrasjon i spot-urin er nyttig for å styre behandlingen. Ubehandlet er Na/K-ratio i urin ofte < 1. Økning i Na-utskillelsen relativ til kaliumutskillelsen er et uttrykk for god effekt av behandlingen.

Dersom ascitesproduksjonen ikke lar seg kontrollere med ovenstående tiltak ("diuretikaresistent ascites") eller dersom diuretika ikke kan brukes pga. elektrolyttforstyrrelser/ kreatininstigning ("diuretikaintraktabel ascites") kan tapping vurderes, spesielt hvis det er plagsomme symptomer pga. store mengder ascites. I fravær av infeksjon og ustabil sirkulasjon kan pasienten tappes tom (5-10 liter), men det må da gis i.v. albumin, vanligvis 40 g, for å forebygge hepatorenalt syndrom. Dersom det legges inn pigtail-kateter, skal dette vanligvis fjernes innen 24 timer.

Ved behov for hyppige tappinger kan innsetting av transjugulær intrahepatisk porto-systemisk shunt (TIPS) vurderes. Ved denne metoden senkes portvenetrykket effektivt med den følge at tendensen til ascitesproduksjon blir kraftig redusert.