Karbonsyre-bikarbonatsystemet er blant de viktigste ekstracellulære bufferparene. Bikarbonat påvirkes både av respiratoriske og metabolske forstyrrelser og omtales derfor i syre-basesammenheng som en blandet parameter. Bikarbonat dannes når karbondioksid reagerer med vann:
CO2 + H2O ⇌ HCO3– + H+
Bikarbonatkonsentrasjonen avhenger bl.a. av mengden CO2 oppløst i plasma og påvirkes derfor av respirasjonen. Den påvirkes imidlertid også av nyrene som tilpasser reabsorpsjon, sekresjon og produksjon av bikarbonat til syre-basestatus.
Tidligere skilte man mellom aktuell bikarbonat og standard bikarbonat. Aktuell bikarbonat, dvs. det vi her omtaler kun som ”bikarbonat”, er uttrykk for mengden bikarbonat in vivo. Standard bikarbonat er erstattet av BE (base excess).
Utredning og behandling av syre-baseforstyrrelser.
Type blod |
Verdier |
Ref. |
Arterielt blod: |
22–26 mmol/L |
1 |
Venøst blod: |
Noe høyere verdier enn i arterielt blod |
2 |
Metode
Beregnet parameter, basert på måling av pH og pCO2. Analyseinstrument: ABL 825 FLEX (Radiometer Medical ApS)
I fravær av respiratorisk forstyrrelse vil normal bikarbonat utelukke alvorlig syre-baseforstyrrelse. Økt bikarbonat indikerer som regel økt BE og metabolsk alkalose, og redusert bikarbonat indikerer som regel redusert BE og metabolsk acidose.
Høye verdier
Metabolsk alkalose. Respiratorisk acidose gir noe økning av bikarbonat.
Lave verdier
Metabolsk acidose. Respiratorisk alkalose gir noe reduksjon av bikarbonat.