Litium

Vurdering av etterlevelse og terapisvikt, vurdering av bivirkninger, spørsmål om interaksjoner og ved mistanke om forgiftninger.

Ved oppstart av behandling måles serumkonsentrasjon av litium ukentlig den første måneden, deretter månedlig i et halvt år. Siden er det kontroller hver 3.-6. måned, avhengig av pasientens tilstand (2). Det anbefales jevnlig kontroll av nyrefunksjon og tyreoideafunksjon.

Pasientforberedelse

Prøvetaking skal skje 12 timer (+/- 0,5 timer) etter siste doseinntak og minst 5-7 dager etter oppstart eller doseendring.

Prøven tas ikke medikamentfastende ved spørsmål om forgiftninger.

Prøvetaking
Serumrør med gel
Prøven sentrifugeres og avpipetteres innen 2 timer (glass uten gel). Serum oppbevares i kjøleskap til forsendelse.

Holdbarhet

7 dager ved2-8 °C.

0,5 - 1,0 mmol/L
Ved behandling av akutte manier kan konsentrasjoner over 1,0 mmol/L være nødvendig. Ved langtidsprofylakse kan konsentrasjoner ned mot 0,4 mmol/L være tilstrekkelig.
Ref område gjelder ved dosering 2 ganger i døgnet og prøve tatt 12 timer ± 30 min etter siste dose.

Litium benyttes til forebygging av maniske og depressive faser i manisk depressiv, bipolar sykdom og til behandling av maniske tilstander (1-4).

For informasjon rundt forhold som kan påvirke serumkonsentrasjon - se avsnittet "Annet"

Terapiområdet gjelder ved monoterapi. Ved forebyggende bruk og ved bruk av litium i kombinasjonsbehandling ved depresjon vil noe lavere serumkonsentrasjoner (0,3-0,5 mmol/L) kunne være adekvate (1, 2).

Verdier over terapiområdet kan skyldes redusert nyrefunksjon, langsom utskillelse pga. interaksjoner med andre legemidler, hyponatremi, dehydrering, høy dose og kort tid mellom siste dose og prøvetaking.

Verdier under terapiområdet kan skyldes dårlig etterlevelse, interaksjoner med andre legemidler, lav dose og lang tid mellom siste dose og prøvetaking.

Toksisitet:
Voksne brukere: S-litium 1,6-2,5 mmol/liter forventes lett, 2,5-3,5 mmol/liter forventes moderat til alvorlig og >3,5 mmol/liter forventes alvorlig forgiftning.
Klinikk: Utvikling av moderate og alvorlige symptomer kan skje langsomt og forsinket i forhold til litiumverdien. Ved lett forgiftning: Kvalme, diaré, somnolens, forvirring, agitasjon, ataksi, tremor, hyperrefleksi og muskelsvakhet. Ved moderat til alvorlig forgiftning: Rigiditet, muskelrykninger, nystagmus, delirium, elektrolyttforstyrrelser (spesielt hyponatremi og hypokalemi), hypotensjon, EKG-forandringer, alvorlige arytmier, koma, kramper, hypertermi, sirkulasjons- og nyresvikt.

Utførende laboratorium: Bærum sykehus
- Instrument: Atellica (Siemens)
- Metode: Fotometri

Utførende laboratorium: Drammen sykehus

- Instrument: Alinity (Abbott)

- Metode: Fotometri

Utførende laboratorium: Ringerike sykehus

- Instrument: Cobas 6000 (Roche)

- Metode: Fotometri

Vurdering av analysesvar (vestreviken.no)

Farmakologiske data (Depottabletter)

Absorpsjon:
Biotilgjengeligheten til litiumsulfat er nesten fullstendig. Cmax etter 3-6 timer.

Metabolisme:
Metaboliseres ikke.

Eliminasjon:
Halveringstid er 6 timer i alfafase og 18-24 timer i betafase.
Utskilles nesten utelukkende renalt. Dehydrering, hypotensjon og natriumtap kan gi høyere serumkonsentrasjon. Ved normal natriumbalanse er litiumclearance 25% av kreatininclearance.

Utvalg av interaksjoner som kan påvirke serumkonsentrasjon av litium:
Tiazider - økt serumkonsentrasjon av litium (10-30 %)
ACE-hemmere - økt serumkonsentrasjon av litium (10-30 %)
NSAIDs - økt serumkonsentrasjon av litium (20-60% avhengig av type NSAID)

Teofyllin - lavere serumkonsentrasjon av litium (20-50 %)
Koffein (høyt inntak) - lavere serumkonsentrasjon av litium

Samtidig behandling med alfa-metyldopa kan gi tegn på intoksikasjon ved normale litiumverdier.

For utfyllende informasjon om legemidlet se:
Preparatomtaler: www.legemiddelverket.no
Interaksjoner: www.interaksjoner.no