Diagnosekoder
S63.3 Traumatisk ruptur av leddbånd i håndledd og hånd
T92 Følgetilstand etter skader på overekstremitet
Prosedyrekoder
NDA 11 Artroskopi i håndledd eller hånd
NDF 11 Partiell synovectomi høyre håndledd
NDE 21 Endoskopisk sutur eller reinserering av ligament i håndledd eller hånd
NDE 22 Åpen sutur eller reinserering av ligament i håndledd eller hånd
Skader på triangular fibrocartilage complex (TFCC) defineres som akutt eller kronisk og er en hyppig årsak til smerteplager ulnart i håndleddet. TFCC-skader kan gi både smerter og instabiliet i det distale radioulnare leddet (DRUJ).
TFCC er en viktig stabilisator for DRUJ og består av radioulnare ligamenter (dorsale og volare), ekstensor carpi ulnaris (ECU) seneskjeden, den sentral artikulære disk, meniskus homologus samt det ulnolunate- og ulnotriquetrale ligamentet. Anatomisk kompleksitet i TFCC og dens mange funksjoner gjør at TFCC er utsatt for både skade og degenerative forandringer. De fleste traumatiske skadene forekommer som følge av et rotasjonstraume i håndleddet kombinert med aksial kraft.
Pasienten angir aktivitetsrelaterte smerter ulnart i håndleddet og rotasjonsbevegelser fremprovoserer smertene. Pasienten kan også angi redusert gripekraft, følelse av instabilitet og «klikking» i DRUJ.
Klinisk undersøkelse
Ved klinisk undersøkelse er det viktig å kjenne den eksakte skademekanismen. Kartlegg hvor smertene er lokalisert. Man gjør følgende tester:
Ballottement test - Stabilitetstesting av DRUJ i nøytral, supinert og pronert stilling. Video: Hebe Désirée Kvernmo. |
Billeddiagnostikk
Radiologisk undersøkelse består av standard røntgen håndledd og i noen tilfeller kan man også supplere med CT. MR-undersøkelse er i noen studier vist å ha en sensitivitet på 68% og spesifisitet på 60% på TFCC-skader. Dette gjør at man nødvendigvis ikke kommer nærmere diagnosen selv etter en MR undersøkelse.
Diagnostisk håndleddsartroskopi
Hvis det foreligger klinisk mistanke om TFCC-skade og man ikke kommer nærmere diagnosen med billeddiagnostikk, så vil håndleddsartroskopi kunne bekrefte/avkrefte diagnosen.
Klassifikasjoner
EWAS (The European Wrist Arthroscopy Society)/Atzei-klassifikasjonen av TFCC-skader gir en mer differensiert tilnærming til TFCC-skadene, som tidligere var klassifisert i Palmers klassifikasjon som type 1B. Denne definerer TFCC-skader med og uten ledsagende fraktur i styloideus ulna og gir også behandlingsmessige anbefalinger.
EWAS-klassifikasjonen av TFCC-skader | Hook-test | Trampoline-test | Klinisk DRUJ instabilitet | Behandling | |
1. | Distal avrivning |
Negativ |
Positiv | Ingen/minimal | Ligament til kapsel sutur |
2. | Komplett avrivinng (proksimal og distal) |
Positiv |
Positiv | Mild til uttalt | Sutur og foveal reforankring |
3. | Proksimal avrivning eller styloidfraktur |
Positiv |
Negativ | Mild til uttalt | Foveal reforankring eller frakturfiksasjon |
4. | Uttalt, ikke reparerbar avrivinng | Positiv | Positiv | Uttalt | Rekonstruksjon med senegraft |
5. | Artrose i DRUJ | Variabel | Variabel | Mild til uttalt | Protese eller salvage-prosedyre |
Konservativ behandling
Akutt isolert skade diagnostisert med kliniske tester, men ingen instabilitet i DRUJ: behandles initialt med en radiusgips for smertelindring i 2 uker, deretter rehabilitering avhengig av smerteplagene. Dersom pasienten har mye smerter gis en Bowersskinne, mens det ved lettgradige smerter gis en wrist strap. Deretter rehabilitering som anvist i avsnittet under kalt "Etterbehandling".
Akutt isolert skade med instabilitet i DRUJ, men med et tydelig endepunkt (antatt kapsulær ruptur, men ingen foveal avløsning av TFCC): behandles med en høy gips/sugar-tong gips i 4 ukers tid. Deretter kan pasienten få en Bowersskinne i ytterligere 2 uker. Rehabilitering videre som under "Etterbehandling".
Akutt isolert skade av TFCC, med instabilitet i DRUJ uten endepunkt: Siden dette kan være en foveal avløsning vil denne ikke tilhele uten operativ fiksasjon. Disse pasienten bør henvises Håndenheten ved UNN primært for vurdering av operativ reinserering.
Akutt skade av TFCC etter en distal radiusfraktur: Stabiliteten i DRUJ testes alltid etter at man har platefiksert radius. Hvis det er instabilitet i DRUJ, men et klart endepunkt, dreier det seg mest sannsynlig om en kapsulær avløsning av TFCC - oftest dorsalt. Pasienten behandles for denne med en høy gips/sugar-tong gips i 2 uker etterfulgt av en Bowersskinne i 4 uker. Pasienten følges videre av ergoterapeut med en wrist-strap og DRUJ-stabiliserende øvelser. Noen pasienter kan ha vedvarende TFCC-plager. Man kan da gjøre en håndleddsartroskopi og en eventuell skopisk sutur av TFCC.
Hvis pasienten derimot ikke har noe tydelig endepunkt ved testing av DRUJ, henvises pasienten til UNN for operativ reinserering av det foveale festet av TFCC.
Operativ behandling
En operativ behandling innbefatter håndleddsartroskopi hvor diagnosen bekreftes. Videre operativ fiksasjon avhenger av skade. Uansett operasjon er det lik rehabilitering som under avsnittet "Etterbehandling".
Ved en dorsal kapsulær skade finner man peroperativt en postiv trampolinetest og negativ hook test. Det gjøres sutur av TFCC mot den dorsale kapselen som vist under.
Ved en foveal skade av TFCC som angitt over avrevet fra dens feste i fovea. Ved artroskopi finner man både en positiv trampolinetest og hook-test. Vi gjør artroskopisk reinserering av TFCC med transossøs sutur.
Det legges en sugar-tong gips på operasjonsbordet som benyttes i 2-3 uker. Deretter benyttes en Bowersskinne frem til 6 uker postoperativt. Bowerskinnen lages av ergoterapeut og tillater 1/3 supinasjon og pronasjon.
Etter 6 uker avvikles Bowerskinnen ila en periode på 1-3 uker og pasienten får en Smart Strap. Opptreningen starter. Det er viktig at pasienten ikke får smerter under trening. Fokus er på ubelastede øvelser samt sensorimotoriske stabilitetsøvelser.
Bowerskinnen benyttes ved belastet aktivitet frem til 12 uker postoperativt. 9 uker postoperativt er passiv mobilisering tillatt. Gradvis økende belastning tillates først 12 uker etter operasjonen og full belastning ved pronasjon/supinasjon først etter 4 mndr. Da er for eksempel sykling tillatt.
Kontroll både ved konservativ og operativ behandling
Postoperative komplikasjoner ved artroskopiske prosedyrer kan forekomme, som hypetrofiske arr, nerve- og seneskade og re-ruptur. Pasienten kan også oppleve å få noe redusert bevegelsesutslag i håndleddet.