Et stort og viktig område i dagens helsevesen er å hjelpe pasienter med å håndtere problemer i forbindelse med ulike sykdommer. Ofte kan disse problemene påvirkes i positiv retning gjennom atferds- eller livsstilsendringer. Vi snakker vanligvis om fire sentrale risikofaktorer innen livsstil: Alkoholkonsum over risikogrensene, daglig røyking, underernæring eller overvekt og for lite fysisk aktivitet. For å gjøre slike forandringer kan pasientene trenge både hjelp og støtte.
Samtale om livsstilsendring aktualiseres samtidig som pasienten eller behandleren begynner å tenke at noe annet/noe i tillegg bør gjøres for at pasienten skal kunne forbedre sin helse.
I helsevesenet er det ofte slik at vi vil gi pasientene det de behøver, det være seg medisin, kunnskap, innsikt eller ferdigheter. En pasient er kanskje ikke motivert til å gjøre akkurat det som behandleren vil at han skal gjøre, men hver pasient har sine egne mål, vurderinger, utfordringer og drømmer. Når vi snakker om livsstilsendringer er kunsten å knytte sammen bedre helseatferd med det som pasientens bryr seg mest om, med deres egne vurderinger og bekymringer. Dette kan vi bare få til når vi forstår pasientens eget perspektiv, ved å hente frem deres grunner og argumenter for forandring.
Det finns noe i den menneskelige natur som ikke så lett lar seg tvinge og som heller ikke vil bli fortalt hva som bør gjøres. Ironisk nok er det ofte anerkjennelsen og respekten av pasientens rett og frihet til ikke å endre seg, som noen ganger gjør en forandring mulig.
«Veikart»