Antidepressive legemidler er legemidler som brukes mot moderate til alvorlige depresjoner. Medikamentene benyttes også i behandling av andre psykiatriske tilstander som angst og tvangslidelse.
Den generelle virkningsmekanismen er stimulering av monoaminenes funksjoner som man tror er nedsatt ved depresjon. De ulike legemidlene utøver sin virkning via gruppespesifikke reseptorer. Nyere antidepressiva er et klart førstevalg i behandling av depresjon for de aller fleste pasienter. De påvirker kolinerg og histaminerg transmisjon i mindre grad enn de eldre preparatene (TCA) og har derfor færre bivirkninger. De er også mindre toksiske i overdose enn de eldre.
Doseringen individualiseres utfra terapeutisk effekt, bivirkninger, pasientens tidligere erfaringer og ev. serumkonsentrasjonsbestemmelser. Ved manglende effekt på et preparat, bør dosen vurderes opptrappet dersom pasienten tolererer medikamentet. Bytte til annet medikament med annen/bredere virkningsprofil kan bli aktuelt dersom effekt uteblir. Det er holdepunkter for at midler som påvirker to eller flere nevrotransmittorer kan være mer effektive enn de mest selektive preparatene. Vedlikeholdsbehandling bør som hovedregel være med samme dose som var effektiv i akuttfase.
Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)
Har sterkt hemmende virkning på reopptak og dermed inaktivering av serotonin ved serotonerge synapser.
Eks
Indikasjon for SSRI
Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI)
Hemmer reopptaket av serotonin og noradrenalin fra synapsene. Reopptakshemningen er ikke like kraftig for serotonin og noradrenalin, noe som gjør at de i lave doser kan hemme opptaket av den ene, men ikke den andre transmitteren.
Eks
Indikasjon for SNRI
Uselektive monoaminopptakshemmere (trisykliske antidepressiva- TCA)
Hemmer reopptak og derved inaktivering av synaptisk frigjort serotonin og noradrenalin. TCA har i tillegg mer eller mindre antikolinerg og antihistaminerg virkning som kan gi bivirkninger.
Eks
Indikasjon TCA
Reseptorantagonister
Blokkerer hemmende presynaptiske alfa2-reseptorer, særlig noradrenerge, men til dels også på serotonerge synaptiske terminaler. Den relativt sterke antihistaminvirkningen gjør at medikasjonen fortrinnsvis gis som enkeltdose om kvelden da de kan gi en sedativ-hypnotisk effekt.
Eks
Indikasjon reseptorantagonister:
Noradrenalin- og dopaminreopptakshemmere (NDRI)
Hemmer nevralt opptak av noradrenalin og dopamin slik at mengden av disse transmitterene i synapsespalten øker. Minimal virkning på serotonerge synapser.
Eks
Indikasjon NDRI
Irreversibel, uselektive monoaminoksidasehemmere (MAOH)
Irreversibel hemmere av både MAO-A og MAO-B.
Eks
Indikasjon MAOH
Irreversibel, selektive monoaminoksidase A-hemmere (RIMA)
Hemmer MAO-A
Eks
Andre
Vortioksetin (Brintellix®), vanlig startdose 10 mg, maksdose 20 mg. Antas å ha en multimodal aktivitet som fører til modulering av nevrotransmisjon i flere systemer.
Indikasjon vortioksetin
Ketamin/esketamin (Spravato®) er et opprinnelig anestesimiddel, vist effekt i akuttbehandling av moderat/alvorlig depresjon, men usikker langtidseffekt.