Endokarditt

Infeksiøs tilstand med bakteriemi utgående fra hjerteklaffer/tilgrensende vev.

Risikofaktorer er blant annet implanterte hjerteventiler, intravenøst stoffmisbruk, reumatisk hjertesykdom og medfødte hjertefeil.

Vanlige etiologiske agens er stafylokokker (S.aureus og koagulase negative/hvite stafylokokker), streptokokker (alfa-hemolytiske/viridansgruppen), enterokokker, Gram negative stavbakterier, sopp, bakterier i HACEK-gruppen med flere.

Blodkulturer: Minst 3 sett (1 sett består av en aerob og en anaerob flaske) med 20-30 minutters intervall (kortere intervall ved septisk forløp), helst før antibiotikabehandling. Prøvetaking skal ikke forsinke administrasjon av antibiotika hos septiske pasienter.

Hvis antibiotika er gitt de siste 14 dager: Ta 2 sett blodkulturer daglig i 2-3 dager.

I noen tilfeller anbefales det gjentatte blodkulturer for å monitorere behandlingseffekt og justere varighet av behandling.

Oppgi utfyllende kliniske opplysninger og problemstilling på rekvisisjonen.

Selv om pasienten har en endokarditt kan blodkultur være negativ. Antibiotikabruk før prøvetaking, bakteriens egenskaper (kravstore eller saktevoksende bakterier) er noen av årsakene til dette. Forlenget inkubasjonstid i opptil 10 døgn er en av strategiene for å stille etiologisk diagnose dersom det er mistanke om slike bakterier (blant annet Brucella, Francisella: OBS Laboratoriet må ha opplysninger om dette). Utvidet dyrkning vurderes etter kontroll av kliniske opplysninger på rekvisisjonen.

En del mikroorganismer som er vanskelige å påvise ved konvensjonell blodkulturdiagnostikk kan diagnostiseres med serologi (blant annet Coxiella burnetii, Brucella, Bartonella spp), molekylærbiologiske metoder fra vegetasjoner (Tropheryma whipplei) eller dyrkning av vegetasjoner.