Smittevern - MRSA, ESBL, VRE og Covid-19

Operasjonssåret skal beskyttes med sterile bandasjer minst 48 timer etter operasjonen. Dersom bandasjen er gjennomtrukket tidlig i forløpet skiftes den med ny steril bandasje. Sjekk infeksjonstegn som rødhet, hevelse, ømhet, varme og lukt. Dren skal unngås om mulig og ha kortest mulig liggetid. De fjernes som hovedregel innen ett døgn etter operasjonen, da vanligvis av sykepleier.

Ved sekresjon skiftes bandasjen daglig. Pasient og utstyr behandles som kontaktsmitte. Prøve tas for bakteriell undersøkelse på egnet medium.

Pårørende representerer en meget viktig smittekilde og pålegges samme tiltak som personalet. Pårørende skal ikke oppholde seg andre steder i avdelingen. Ved transport til andre avdelinger skal sengen være ren, sengetøy skiftes, ev. bandasje være ren og mottaksavdeling og portør informeres. Ved luftsmitte skal pasienten bruke munnbind.

Ved sårinfeksjon eller hudlesjon med Gule stafylokokker, Streptokokker gr. A eller i påvente av bakteriologiske svar med *kontrollerbar sekresjon tas basale smitteverntiltak uten kontaktsmitteisolering. Hos pasienter med ukontrollerbar sekresjon eller multiresistente bakterier skal enten kontakt- eller luftsmitteisolering benyttes.

*Kontrollerbar sekresjon: Bandasje dekker sår / drenasje og fanger opp alt puss.

Ved tvil konsulter eHåndboken eller avdeling for smittevern.

Alfabetisk liste over infeksjoner med smitteverntiltak

Pasienten isoleres på definert dråpesmitteisolat eller enerom. Dråpesmitteisolasjon vil normalt kunne skje når smittemottaker oppholder seg nærmere enn 1,5 meter og skjer ved kontakt med infiserte kroppsvæsker til øyne, nese eller munn. Det er ved dråpesmitte alltid aktuelt med kontaktsmitte.

Dråpesmitteisolering benyttes hovedsaklig hos pasienter med luftveissykdommer men også hos pasienter med sårinfeksjon forårsaket av Gram negative stavbakterier med ukontrollerbar sekresjon.

For indikasjon og mer informasjon konsulter eHåndboken:

Isolering ved dråpesmitte

Pasienten isoleres på definert kontaktsmitteisolat eller enerom. Ved kontaktsmitte kan smitte oppstå ved direkte kontakt med pasienten eller indirekte ved kontakt med forurenset utstyr eller inventar.

Indikasjoner:

- Mage-tarm infeksjoner med unntak av infeksjoner med norovirus eller infeksjoner med uttalt oppkast der dråpesmitte isolering skal benyttes.

- Hud- og sårinfeksjoner forårsaket forårsaket av Gram negative stavbakterier og med rikelig, ukontrollerbar sekresjon.

- Kolonisering med MRSA (kontaktsmitteisolering med tillegg av munnbind). Infeksjoner med MRSA i luftveier og hud isoleres med luftsmitteregime.

- Infeksjoner og kolonisering med multiresistente Gram negative stavbakterier som f.eks. danner ESBL, KOC, MBL, multiresistente Acinetobacter baumanii og VRE.

- Ubehandlet skabb.

Som hovedregel skal alle pasienter med ortopedisk infeksjon uten pussekresjon innlegges ved ortopedisk avdeling og infeksjoner med pussekresjon, med eller uten implantater, ved infeksjonsmedisinsk avdeling.

Isolering ved kontaktsmitte

Pasienten skal isoleres i definert luftsmitteisolat på infeksjonsavdeling. Luftsmitteisolering er indisert for pasienter med særlig smittsomme og alvorlige sykdommer som kan spres ved luftsmitte, slike infeksjoner vil samtidig ofte kunne spres ved dråpesmitte og/eller kontaktsmitte. Ved luftsmitte kan smitten spres til hele rommet og eventuelt også til tilstøtende rom. Luftsmitte kan skje ved inhalasjon eller ved forurensing av hud eller slimhinner i nese, munn eller øyne.

For indikasjoner for luftsmitteisolasjon konsulter eHåndboken:

Isolering ved luftsmitte

Alle pasienter som legges inn på Oslo Universistetssykehus som har vært innlagt i sykehus i utlandet de siste 12 måneder skal screenes for VRE og alle pasienter innlagt i sykehus utenom Norden (Danmark, Finland, Norge, Island, Sverige) de siste 12 måneder skal screenes for MRSA og ESBL.

Det finnes flere indikasjoner for screening og det henvises til lenke i eHåndboken i de enkelte avsnitt for utfyllende informasjon. I påvente av prøvesvar skal pasienten isoleres.

MRSA (Meticillinresistente Staphylococcus Aureus) er resistent mot alle betalaktamer, cephalosporiner, monobaktamber og karbapenemer.

Ved infeksjoner i hud eller luftveier skal pasienten luftsmitteisoleres. Ved kolonisering skal pasienten kontaktsmitteisoleres med tillegg av munnbind.

Hurtigtest benyttes for pasienter som legges inn som øyeblikkelig hjelp eller der det blir klart under innleggelsen at det foreligger indikasjon for screening.

Screeningprøve tas med pensel fra begge nesebor, hals og perineum.

Pasienter som har vært innlagt i sykehus eller hatt omfattende poliklinisk behandling eller tannlegebehandling utenfor Norden siste 12 måneder skal screenes. Det finnes flere indikasjoner for screening, konsulter eHåndboken:

MRSA hos pasienter - forebygging, smitteoppsporing og kontroll

ESBL (Extended Spectrum Beta Lactamase) er en betegnelse av en motstandsmekanisme som kan finnes hos flere typer bakterier. ESBL påvises oftest i gruppen Gram-negative stavbakterier Enterobacteriaceae(f.eks.: E.coli, Enterobacter, Klebsiella, Proteus) men også andre bakterier som Pseudomonas og Acinetobacter.

ESBL deles i tre hovedgrupper etter hvor omfattende resistensmønsteret er:

- ESBL - A: Resistent mot penicilliner, cefalosporiner og aztreonam. Hemmes av klavulansyre og tazobactam

- ESBL - M: Resistent mot 1.-3- generasjons cefalosporiner. Hemmes av karbapenemer og 4.generasjons cefalosporiner.

- ESBL - Carba: resistent mot alle beta-laktamantibiotika inklusive karbapenemer.

Screeningprøve tas med pensel fra anus.

Alle pasienter som har vært innlagt på sykehus utenom Norden de siste 12 måneder skal screenes, flere indikasjoner finnes i eHåndboken:

ESBL-produserende og andre multiresistente Gram-negative bakterier - screening og smitteforebygging

VRE (Vankomycin Resistente Enterokokker) vi hovedsaklig ser i den kliniske hverdagen er Enterococcus faecalis og Enterococcus feacium. Disse er lavvirulente bakterier som først og fremst forårsaker urinveisinfeksjoner hos pasienter med svekket immunforsvar.

Screeningprøve tas med pensel fra anus.

Etter økende forekomst har rutinene for screening blitt strammet inn til å omfatte alle pasienter som har vært innlagt i sykehus utenfor Norge.

For mer informasjon om screening og smitteforebygging konsulter eHåndboken:

Vankomycinresistente (VRE) og linezolidresistente (LRE) enterokokker - screening og smitteforebygging

Oppdatert informasjon finnes i eHåndboken: Covid-19 - arbeidsrestriksjoner for personell

Se oppdatert informasjon i eHåndboken, Smitteverntiltak - pasienter som kommer fra sykehus i Ukraina