Septisk artritt

Infeksjon av synovia med purulent hydrops i leddet.

Hyppigst akutt forløp (symptomer <7 dager) manifestert ved akutt, febril sykdom med leddaffeksjon. De hyppigste bakteriene ved akutt artritt er S. aureus (>50 %) og streptokokker inkl. pneumokker, dernest gramnegative stavbakterier, sjeldent anaerober, H. influenzae og N. gonnorrhoeae.

Mer kroniske forløp forårsakes av Borrelia, Coxiella, Brucella, Mycoplasma, Chlamydia, mykobakterier, sopp og virus.

Hematogen, iatrogen (traume med leddkapsellesjon) eller spredning fra tilliggende infeksjonsfokus.

• Prøver fra leddvæske.
• Synovialbiopsier.
• Blodkulturer er positive i ca. 50 % ved akutt artritt. Ved gonokokkartritt er blodkulturer positive i ca. 20 %.

Leddvæskeundersøkelser (Reaktiv artritt (Leddvæskeundersøkelse)). Prøve på sterilt rør uten tilsetning. Ved lite materiale prioriters dyrkning!

• Dyrkning av leddvæsken gir vekst av bakterier i >90 % av ikke-gonoreiske tilfeller (ved gonokokkartritt i <50 %).
• Leukocyttall: >50 000/µl taler for infeksiøs årsak, mens <20 000/µl taler mot infeksiøs årsak.
• Nøytrofile: >90 % taler for, mens <70 % taler imot infeksiøs årsak
• Glukose: <50 % av blodglukose eller absoluttverdi <1,5 mmol/L taler for infeksiøs årsak.
• Mikroskopi (gram, akridinoransje, ev. Ziehl-Neelsen) påviser mikroorganismer i 50-75 % av tilfellene (men bare i ca. 25 % ved gonokokkartritt).
• Bakteriell DNA-påvisning (PCR)

Synovialbiopsier. Legges i saltvann.

• Dyrking
• Mikroskopi
• Bakteriell DNA-påvisning

Prinsipielt bør alle bakterielle artritter artroskoperes og skylles i diagnostisk og terapeutisk hensikt før start av antimikrobiell terapi. Ved denne prosedyre får man oversikt over betennelsens omfang, synovialforandringer og ev. bruskdestruksjon, adekvate dyrkningsprøver (også fra synovia), materiale for mikroskopi sikres, og leddhulen skylles for all celledebris og proteolytiske enzymer.

Ved økende hydrops eller symptomer >3 dager etter første artroskopi, gjentas denne. Ev. ytterligere artroskopisk skylling og ev. total synovektomi dersom tilstanden ikke blir tilfredsstillende i løpet av rimelig tid.

Baktericide antibiotika basert på mikrobefunn og resistens i sepsisdoser i minst 7- 10 dager, deretter overgang til peroral behandling (se antibiotikavalg og -dosering under Osteomyelitt (Behandling akutt osteomyelitt)). 

• Empirisk behandling inntil dyrkningssvar:

• Kloksacillin i.v. 2 g x 4-6
• Alt. hos pas med økt risiko for gramnegativ etiologi (immunsupprimerte, eldre multimorbide, IVDU): Cefotaksim 2 g x 3.
• Behandlingslengde: 
• S. aureus og gramnegative stavbakterier: minst 4 ukers totalbehandling.
• Streptokokker og gramnegative kokker: minst 3 ukers totalbehandling.
• Hos immunsupprimerte: (4)-6 ukers behandling.
• Kronisk forløp (symptomdebut >7-10 dager): Lengre behandlingstid, avhengig av mikrobe, opptil 2-3 måneder, lenger ved TB og brucella. Synovektomi er ofte (ev. repetert) indisert.

Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) på eget skjema til MSIS med kopi til Smittevernoverlegen i Oslo (Helse- og velferdsetaten, PB 30 Sentrum, 0101 Oslo) og Bydelsoverlegen; kopi sendes til Kommunelegen hvis pasienten bor utenbys. Elektronisk skjema fins i DIPS.