ESBL screening

Bakterier kan tilegne seg resistensmekanismer som gir nedsatt følsomhet for betalaktam-antibiotika (penicilliner, cefalosporiner, monobaktamer og karbapenemer). Dette inkluderer bl.a. produksjon av særlig bredspektrede betalaktamaser (ESBL) som blokkerer effekten av ulike betalaktamantibiotika ved å spalte betalaktamringen. Genene for resistensmekanismene befinner seg enten i bakteriens kromosom, eller på mobile genetiske elementer som kan overføres mellom bakterieartene direkte, f.eks via plasmider. Disse har større potensiale for å forårsake sykehusutbrudd.

ESBL-enzymene kan deles inn i ulike typer. Nedenfor har vi benyttet klassifiseringen til Giske et al fra 2009.

∙ ESBL_A: ”Klassisk” ESBL tilhørende Ambler klasse A, som hemmes av betalaktamasehemmere som klavulanat (klavulanatsynergi). Gir resistens mot penicilliner og cefalosporiner (i varierende grad)

∙ ESBL_CARBA: ESBL med karbapenemaseaktivitet (hydrolyserer karbapenemer) som gir redusert følsomhet for karbapenemer. Slike mikrober er nominativt meldepliktige til MSIS.

∙ ESBL_M: Øvrige ESBL-enzymer inkludert AmpC-enzymer.

∙ AmpC: enzymene hemmes av oxacillin og borsyre, men har ikke klavulanatsynergi. Gir resistens mot penicilliner og cefalosporiner i varierende grad. Enzymene kan finnes i bakterienes kromosom, men de kan også befinne seg på plasmider og vil da lettere kunne spre seg. Plasmidbåren AmpC klassifiseres som ESBLm og innebærer smitteverntiltak på sykehus. Kromosomal ampC medfører ikke smitteverntiltak.

Indikasjon og prosedyre for testing av pasienter, som får eller skal få behandling ved Ahus, er beskrevet i sykehusets infeksjonskontrollprogram Ahus Smittevern - Testing og prøvetaking for resistente mikrober - MRSA, VRE, ESBL, Candida auris, Acinetobacter baumanii, Pseudomonas, med flere

Det skal alltid tas prøve fra rektum eller fæces.

Det anbefales også å ta prøver fra andre mulig kolonseringssteder. (se tabell under).

Hvis pasienten overføres direkte fra sykehus i utlandet skal pas også testes for karbapenemproduserende Actinetobacter baumanii. Dette tas med 1 pensel fra begge aksiller og lysker.

Prøver tas fra disse lokalisasjonene:

Prøvene merkes avhengig av indikasjon for prøvetakingen:

∙ Pasient som har vært innlagt helseinstitusjon utenfor Norden merkes ”Screeningprøve mutiresistente bakterier – utenlandspasient”: prøven blir da undersøkt på VRE og ESBL, ved direkte overføring vil det også bli testet for karbapenemase-produserende Actinetobacter baumanni. .

∙ Ved prøvetaking av pasienter fra utbruddsinstitusjon merkes prøvene ”Screeningprøve – aktuelle utbruddsmikrobe/resistens (for eksempel ESBL) – utbruddsinstitusjon”.

Bruk eSwab (flytende amies transportmiddel) med hvit kork til testing for ESBL/VRE/MRSA.

Se også Screeningprøver (ESBL og VRE)

Kjøleskap.

Påvisning av ESBL-produserende gramnegative staver i ulike prøvematerialer gjennom dyrkning på selektiv, chromogen agar. Agaren inneholder bl.a. antibiotika som hemmer grampositive arter, samt cefpodoxim som hemmer de fleste gramnegative staver av villtype. Kolonier av ulike arter får ulike farger når de vokser på mediet. Enkelte tilleggstester er nødvendig for bekreftelse av bakterie-ID, og bestemmelse av resistensprofil og -mekanisme.

Positive funn hos inneliggende pasienter varsles avdelingen per telefon.

For smitteverntiltak ved positive funn: se sykehusets smittevernhåndbok (dokument 2688 i EQS).

Funn av karbapenemresistent A. baumannii og multiresistent Pseudomonas blir også rapportert under ESBL-analysen.

ESBL_CARBA er nominativt meldepliktige til MSIS.

2-3 døgn.