Indikasjon for bruk av fenytoin er generaliserte tonisk-kloniske og partielle epileptiske anfall. Fenytoin virker ved å hemme spenningssensitive natriumkanaler og dermed stabilisere membraner i nervecellene. Maksimal serumkonsentrasjon inntreffer etter 4-8 timer. Halveringstiden er om lag 24 timer ved lavere doser. Halveringstiden vil øke ved økende dose på grunn av metningskinetikk. Farmakokinetisk likevekt i serum inntreffer etter 5 døgn men øker ved økende dose. Fenytoin metaboliseres via en rekke enzymsystemer i leveren, blant annet CYP2C9, CYP2C19 og ved glukuronidering. Fenytoin påvirker metabolisme av en rekke andre medikamenter, ved enzyminduksjon øker den metabolismen av blant annet glukokortikoider, karbamazepin, lamotrigin, metadon og digoksin. Samtidig bruk av rifampicin, karbamazepin og naturlegemiddelet johannesurt vil øke metabolismen av fenytoin og gi lavere serumkonsentrasjon. De vanligste bivirkningene er sedasjon, svimmelhet, ataksi, tremor, utslett, synsforstyrrelser, dyspepsi og kvalme.
Terapikontroll, vurdering av etterlevelse og terapisvikt, vurdering av bivirkninger, vurdering av interaksjoner, dokumentasjon ved bruk av doser utenfor anbefalt område, medisinsk-juridiske vurderinger og intoksikasjonsutredning.
Pasientforberedelse
Pasienten skal være medikamentfastende og ved oppnådd likevekt i serum. Prøvetaking anbefales 12-24 timer etter siste doseinntak og minst 7 dager etter oppstart eller doseendring.
Prøvemateriale
Serum (eventuelt heparin- eller EDTA-plasma)
Prøvetaking
Serumrør med gel
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
Prøvevolum
Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel
Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.serum
Holdbarhet og oppbevaring:
Romtemperatur: 2 døgn
Kjøleskap: 1 mnd
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
Analysen utføres ved:
Medisinsk biokjemi, SI, Elverum og Lillehammer
Analysekode
FENY
Utføres
Øyeblikkelig hjelp
Daglig
40 - 80 µmol/L
Pga metningskinetikk kan en relativt liten doseendring gi stor økning av serumkonsentrasjonen.
Verdier over terapiområdet kan skyldes langsom omsetning pga. metningskinetikk, høy dose, kort tid mellom siste dose og prøvetaking.
Verdier under terapiområdet kan skyldes dårlig etterlevelse, hurtig metabolisme pga. interaksjoner, lav dose, lang tid mellom siste dose og prøvetaking.
se tabell Analytisk og biologisk variasjon