Akutte forgiftninger

Sist oppdatert: 29.05.2023
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 1.0
Forfattere: Megha Singh Tveit og Marianne Reimers
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

Ved mistanke om CBRNE hendelse ta kontakt med MLA 977911, se Beredskapsplan Helse Bergen, CBRNE tilleggsplan og Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE.

 

Viktig

  • Giftinformasjonen bør kontaktes når man har liten erfaring med forgiftninger, behandling av forgiftninger, eller ved livstruende tilstander.
  • Giftinformasjonen er i beredskap hele døgnet, alle dager i året på 22 59 13 00 ved behov.
  • Giftinformasjonen har leger som går i klinisk bakvakt hele døgnet.
  • Nyttig informasjon og behandlingsanbefalinger for akutte forgiftninger finnes på helsebiblioteket.no/Forgiftninger
  • Antidotliste og oversikt over lagerhold finnes på helsebiblioteket.no/forgiftninger/Antidotdatabasen

 

Husk

  • Tenk forgiftninger
    • «Når noe ikke stemmer!»
    • Ved bevisstløs pasient, uten kjent årsak.
    • Ved metabolsk acidose av ukjent årsak
    • Ved uro, forvirring og ataksi
  • Ikke undervurder alvoret ved forgiftning med Paracetamol og Salicylat trass lite klinikk kort tid etter inntak.
  • Ta tidlig kontakt med lege i Mottaksklinikken ved forgiftninger, evt. annen erfaren bakvakt (nefrolog) eller Giftinformasjonen.

Tiltak 

Livreddende førstehjelp (ABCDE)

Livreddende førstehjelp (ABCDE)

A

Åpen luftvei? Rens munnhule, kjeveløft, oksygen tilskudd, svelgtube, sideleie

Intubasjon behov? tilkalle anesthesi

B

RF, SpO2, respirasjonsmønster, undersøk thoraks

Blodgass. Behov for assistert ventilasjon og anesthesi? Behov for røntgen thoraks?

C

Puls, BT, hud, kapillærfylning

Venekanyle/ IO ved vanskelig tilgang. Behov for flere tilganger? Arteriekran?

Blodprøver, blodgass og EKG. Telemetri? Urinkateter?

D

GCS, pupiller

Grov sensibilitet/bevegelser i ekstremitene, clonus/ reflekser, behov for CT caput?

Glukose, korrigere unormale funn

E

Temperatur, hypotermiforebyggende tiltak

Hud (stikk skade, petekkier)

Tegn til kramper (tungebitt, inkontinens)?

Traume/skade?

Spesifikk tiltak ved forgiftninger:

Antidot

Dekontaminering

- Ventrikkelsonde/ Ventrikkelskylling

- Brekkemiddel (brukes sjelden)

- Tarmskylling

- Medisinsk kull

Alkalisk diurese

Dialysebehandling

 

Riskiovurdering av alvorlighetsgrad

  • Hva er tatt?
  • Dose(r) og formulasjon (f.eks depot)
  • Tid siden inntak
  • Det kliniske symptombildet og forventet forløp
  • Pasient faktorer (alder, ko-morbiditeter, andre medikamenter, vekt)

Utvalgte vanlige forgiftninger 

Toksiske Alkoholer

Husk at i tillegg til alkoholholdig drikke finnes det etanol og andre alkoholer som tilsetning i en rekke produkter. Tenk alkohol ved metabolsk acidose. Undersøk for metanol- og etylenglykolforgiftning ved mistanke, begge forgiftninger har latenstid før symptomer innsetter, og ved samtidig inntak av etanol kan en forvente en forsinket reaksjon. Blodprøver kan vise høyt osmolalt gap initialt, senere utvikling av høyt anion gap. Antidot (Fomepizole) og dialysebehandling kan vurderes, se eget kapittel.

 

Benzodiazepiner

Forgiftning med benzodiazepiner gir vanligvis CNS depresjon med ellers normal vitalia. Toksisk dose avhenger av mange faktorer som grad av toleranse og individuell følsomhet. Tenk og vurder eventuelt blandingsforgiftning med samtidig inntak av andre stoffer (alkohol, opioider, andre legemidler). Antidot kan være aktuelt ved uttalt bevissthetspåvirkning og respirasjonsdepresjon, ved blandingsforgiftning kan en vurdere å gi Nalokson først.

 

Paracetamol

Aldri undervurder risiko for alvorlig forgiftning trass lite klinikk i tidlig fase! Overdosering av paracetamol kan gi leverskade og leversvikt forårsaket av den toksiske metabolitten NAPQI. Antidotbehandling med acetylcystein igangsatt innen 8 timer etter enkeltinntak gir tilnærmet fullstendig beskyttelse mot leverskade. For voksne, inntak av 150 mg/kg eller mer enn 12 gram total over over 0- 24 timer (inntil ett døgn) regnes alltid som potensielt toksisk. Avklar alltid om det er ett enkeltinntak eller gjentatte inntak. Ventrikkeltømming er sjeldent indisert, men kan vurderes for store akutte inntak over 30g. Kull kan vurderes inntil 4t etter akutte inntak av doser over 20g. Vurder alltid om det er indikasjon for N-acetylcystein basert på risikofaktorer og anamnese. Kontakt MLA eller Giftinformasjon for diskusjon ved usikkerhet. S- paracetamol speil kan måles >4t etter inntak av paracetamol og brukes sammen med normogram for paracetamol ved akutte enkeltinntak (se Giftinformasjonen).

 

Antidot kan være aktuell behandling ved ukjent tid etter inntak ved akutt alvorlig forgiftning eller ved subakutt/kronisk inntak.

OBS! Normogrammet kan da ikke brukes til veiledning.

 

Viktige faktorer for økt risiko for alvorlig forgiftning er overdosering over tid, kronisk høyt alkoholoverforbruk, samtidig inntak av andre enzyminduserende legemidler, ernæringssvikt og leversvikt.

 

Opioider

Opiatforgiftninger er potensielt livstruende grunnet den respirasjonsdempende effekten. Toksisk dose er varierende grunnet toleranseutvikling. Metadon har lang halveringstid i forhold til andre opiater. Ved bruk at antidot må en være oppmerksom på behov for tilstrekkelig observasjonstid for å unngå tilbakefall av respirasjonsdepresjon etter effekten av Nalokson har gått ut, da Nalokson har vesentlig kortere halveringstid sammenlignet med Metadon.

 

GHB/GBL

Hovedproblemet med overdoser med gammahydroksybutyrat (GHB) og gammabutyrolakton (GBL) er raskt innsettende dypt koma og evt. bradyarytmi og respirasjonsdepresjon i tillegg. Det er stor variasjon i den individuelle toleranse. Det finnes ingen antidot, og behandlingen er symptomatisk rettet. Tungt intoksikerte pasienter trenger kontinuerlig hjerte og lungeovervåkning. Innleggelse i somatisk spesialavdeling bør vurderes ved pH < 7,36, pO2 < 8,0kPa, SaO2 < 85%, systolisk BT < 90.

 

OBS! Abstinenssymptomer hos kroniske misbrukere av GHB/GBL oppstår raskt og ofte innen 3-6t etter siste dose! Tilstanden kan være vanskelig å behandle/håndtere. Kontakt evt. lege ved akuttposten 53 03 27 80 eller lege ved avdeling for rusmedisin (AFR) for råd ved behov.

 

Huggormbitt

Huggormen (Vipera berus) er den eneste giftige slangen i norsk natur. Vanligvis sees bittstedet som to punkt med avstand 3-9mm. Tidlig systemiske reaksjoner vil ofte inntre innen 1-2timer, ved fravær av symptomer/tegn (lokale og systemiske) to timer etter bittet, antas det å være minimalt med gift («tørt bitt»). Antiveninbehandling skal kun gis ved alvorlig forgiftning/lokale reaksjoner. Se eget kapittel om Huggormbitt.

 

Cyanid

Akutt cyanidforgiftning kan oppstå i forbindelse med inhalering av brannrøyk. Ved akutte cyanidforgiftninger gi 100% oksygen så fort som mulig. Forgiftningen kan være svært dramatisk, og gi alvorlige symptomer selv med lave doser, med CNS påvirkning og kardiovaskulær svikt ved alvorlig forgiftning. Frisk, rød hud kan forekomme. OBS -metabolsk acidose og typisk s-laktat over 10!

 

Antidotbehandling med Hydroksokobalamin (Cyanokit) er førstevalg ved cyanidforgiftning, alternativ Natriumtiosulfat.

 

Forgiftning Aktuell antidot

Dosering voksne: Tabellen er veiledende.

Se Giftinformasjonen på www.helsebiblioteket.no/Forgiftninger

Paracetamol Acetylcystein (Mucomyst «meda»)

Inhalasjonsvæske 200mg/ml administreres parenteralt:

  1. dose 150 mg/kg i 200 ml glukose 5% over 1 time
  2. dose 50 mg/kg i 500 ml glukose 5% over 4 timer
  3. dose 100 mg/kg i 1000 ml glukose 5% over 16 timer
Benzodiazepiner Flumazenil 0,2mg i.v i løpet av 30sec. Kan gjentas 0,2-0,3mg per dose inntil 1mg.
Metanol/ Etylenglycol Fomepizol OPi

Fomepizol fortynnes i minimum 100-250ml isotont natriumklorid eller glucose 50mg/ml. Langsomt over 30-45min.

Startdose: 15mg/kg kroppsvekt

Opiater Nalokson (Naloxon)

0,1-0,2mg for fullstendig eller delvis reversering av CNS og respirasjonsdepresjon.

Ved nedsatt bevissthet og påvirket respirasjon (SpO2 < 90% og RF< 8/min) kan Nalokson gis i fortynnet løsning: 0,04mg iv hvert 1-3min mellomrom.

Huggorm

Ovine FAB-fragmenter

(ViperaTAb)
Fortynn 2 ampuller (200mg) i 100ml
Cyanid

Hydroksokobalamin

(Cyanokit)

5g hydroksokobalamin i.v over 15.min.
Cyanid

Evt. Natriumtiosulfat

(Tiosulfat NAF)
80ml (12g natruyntiosulfat) iv over 5-10min.

Symptomer 

Klinisk diagnostikk

Anamnese, kliniske funn og komparent –eller journalopplysninger. Kjernejournal.

 

TOXIDROM Vitale parametre Pupiller Bevissthet Hud Temperatur
Opiater RF ↓, BT ↓ miotisk normal normal
Sedativ/ hypnotika RF normal/↓ normal normal normal
Sympatomimetika Puls ↑, BT ↑, RF ↑ mydriatrisk

agitert, delir,

kramper

klam
GHB Puls normal/↓,RF ↓ variere ↓↓ normal normal
Kolinergt syndrom Variable puls, BT og RF variere ↓, delir, kramper klam normal
Antikolinergt syndrom Puls ↑, BT ↑

mydriatisk,

ikke reaktiv

agitert, delir, kramper tørr, rødt
Serotonergt Syndrom Puls ↑, BT ↑, RF ↑ mydriatrisk agitert, delir, clonus, hyperrefleksi klam
Nevroleptisk Malignt Syndrom Puls ↑, BT ↑, RF ↑ normal

agitert, delir, rigid,

økt tonus, bradyrefleksi

klam

Diagnostikk 

Laboratorie diagnostikk

Blodgass ( glukose, syre-base forstyrrelser, laktat, anion gap)

Elektrolytter, CK, lever/nyre funksjon

 

Andre etter behov:

Blodprøver: Laboratorieklinikken > Kliniske analysepakker > Akuttmottak > Medisin > Forgiftninger

 

Legemiddler/rusmidler speil: paracet, salisylsyre, antidepressiva, antiepileptika, benzodiazepiner, jern, digoxin, alkoholer (etanol, etyleneglykol, metanol, isopropanol, aceton)

 

Diverse: Osmolalitet, osmolalt gap, laktatgap, TSH/FT4, INR

 

Rusmidler i urin: Hurtig metode (8 substanser/grupper)

 

OBS! I følgje nasjonal rettleder IS-2231, prosedyre for rusmiddeltesting, skal rusmiddeltesting forstås som analyser i biologisk materiale som blir gjort for å påvise et eventuelt inntak av rusgivende stoff. Ifølge rettleideren kan rusmiddeltesting som utgangspunkt kun utføres dersom den som avgir prøven, har samtykket. Dersom pasienten er bevisst og samtykke kompetent skal pasienten informeres om at det blir gjort rusmiddeltesting av pasienten og dette må journalføres. Ved bevistløs person blir det utført rusmiddeltesting av pasient ved innkomst med journalføring av pasientens tilstand og omstendighetene. Helsepersonell har en journalføringsplikt, jf. helsepersonellova §§ 39 og 40.

 

Farmakologisk diagnostikk

Farmakologisk diagnostikk ved behov ved ustabile pasienter der hensikten er å undersøke om tilstanden (bevissthetsnedsettelsen) skyldes overdose, og ikke en annen tilstand, eg. encefalitt eller hodeskade.

 

Annet

EKG: Frekvens, rytme/ arytmier, PR, QRS, QT tid, R bølge i aVR (som ved TCA toksisitet)

Spesielt viktig ved overdosering av antiarythmika/ antihypertensiver, antipsykotika, antidepressiva,

antihistaminer og noen antibiotika (flurokinoloner, makrolid).

 

Lab: spinalpunksjon, blod og urin kulturer

 

Bildeundersøkelser: CT caput, rtg thoraks, EEG

Behandling 

Motgift

I tilfeller der det kan være aktuelt med farmakologisk diagnostikk må en være oppmerksom på eventuell rask og paradoksal effekt ved bruk av motgift! Unngå bruk av flumazenil ved kjent benzodiazepine avhengighet eller polyfarmasi overdose der det er fare for å provosere kramper.

 

OBS -det er ofte kort halveringstid og viktig å vurdere behov for repetitive doser med antidot, ev. kan kontinuerlig infusjon med fortynnet medikament være aktuelt. Se tabell i slutten av kapittelet for antidoter ved de vanligste forgiftningene. Fullstendig antidotliste og oversikt over lagerhold finnes på Helsebibliotektet.

 

 

Ventrikkelaspirasjon/-skylling

Det kan være gunstig med ventrikkelskylling i enkelte tilfeller ved (meget) alvorlig forgiftning der det er mistanke om at det fortsatt kan være en betydelig mengde giftstoff i magesekken. Indikasjon må vurderes i hvert enkelt tilfelle. OBS -ventrikkelskylling kan vurderes mange timer etter inntak, ved alvorlige forgiftninger, inntak av stoffer med antikolinerg effekt (f.eks antihistaminer, trisykliske antidepressiva (TCA), antipsykotika, benzodiazepiner mm), ved tabletter som former konglomerater og ved forgiftninger ved inntak av planter og sopp.

 

Kontakt anestesi for intubering av bevisstløse pasienter før evt. ventrikkelskylling grunnet fare for aspirasjon.

 

Ventrikkelskylling er kontraindisert hos motvillige pasienter, pasienter som har gjennomgått fedmeoperasjon, og ved inntak av etsende stoffer eller petroleumsprodukter.

 

Ventrikkelskylling utføres med pasienten i stabilt venstresidig sideleie. Det anlegges ventrikkelsonde med aspirasjon, deretter skyll med lunkent vann og eventuelt installasjon av medisinsk kull dersom det er indisert.

 

Brekkmiddel: brukes i praksis svært sjeldent, men kan være aktuelt ved fare for akutt alvorlig forgiftning når det ikke er aspirasjonsfare og det fortsatt kan være betydelig mengde giftstoff i magesekken (f.eks giftslørsopp og hvit fluesopp).

 

Tarmskylling: (whole bowel irrigation) kan vurderes i enkelte tilfeller ved fare for svært alvorlig forgiftning (f.eks stor inntak av jern/ bly, depot kalium tilskudd, livstruende forgiftning med kalsiumantagonister, body packers).

 

 

Medisinsk kull

Kan vurderes ved forgiftninger med agens som bindes til kull, enten etter ventrikkelskylling eller alene. Dosering 0,5-1g/kg kroppsvekt, evt. vurder dosering etter hva som er praktisk mulig. OBS - vurder ekstradose, eller gjentatt dosering ved alvorlige forgiftninger med stoff som bindes til kull og som gjennomgår enterohepatisk sirkulasjon (f.eks karbamazepin, teofyllin og amatoksiner som er giftstoff i blant annet hvit fluesopp).

 

 

Forsert gifteliminasjon

  1. Forsert diurese: Pasienter med nedsatt bevissthet som ikke klarer å drikke selv bør få intravenøs væske og det bør måles timediurese.
  2. Forsert alkalisk diurese: Øker den renale utskillelsen, og er aktuelt ved forgiftninger med salisylsyre og fenobarbital. Alkalisering av urinen motvirker også nyreskade ved rabdomyolyse. Behandlingen forutsetter normal nyrefunksjon:
    • Gi først natriumhydrogenkarbonat i bolusdose (for eksempel 1000 ml 167 mmol/liter i.v. over 15-20 minutter).
    • Gi deretter natriumhydrogenkarbonat (eks. 167 mmol/liter 70-150 ml/time i.v.).
    • Tilfør ytterligere væske etter behov.
    • Kontroller hver time at urinen er alkalisk (pH ca. 8).
    • Ved alvorlige forgiftninger tilstreb en diurese på opptil 200 ml/time. Det kan bli nødvendig med furosemid samt tilskudd av kalium og kalsium.
    • Baseoverskudd bør ikke overskride 14-15 mmol/liter.
    • O2-tilførsel (2-3 liter/minutt) kan bli nødvendig for å opprettholde blodets O2-metning (følg denne).

 

 

Symptomatisk behandling

Stabilisere pasienten i en systematisk rekkefølge etter de ABCDE prinsippene.

Bevisstløse: Stabilt sideleie. Obs –aspirasjonsrisiko! Sikre frie luftveier, evt. motgift (f.eks naloxon kan vurderes ved nedsatt bevissthet og påvirket respirasjon eg. SpO2 < 90% og RF< 8/min), evt. intubasjon og respiratorbehandling.

 

Aspirasjon: Konferer med vaktlege på lunge for å vurdere bronkoskopi med skylling. Vurdere antibiotika.

 

Hypotensjon: Hev fotenden, gi væske bolus og evt. vasopressor/ inotrop. Sjekk EKG. Vurdere time diurese. Evt. ECMO ved behandlingsresistens.

Vudere spesifikke antidoter (f.eks ved digoxin eller kalsiumantagonist forgiftning).

 

Vurdere tidlig behandling med høydose insulin-glukose behandling (som har en inotropisk effekt) ved alvorlig kardiogen sjokk relatert til forgiftning med kalsiumantagonister eller betablokkere.

 

Gi bolusinfusjon av 25 g glukose (f.eks 50 ml glukose 500 mg/ml, 50 %) kombinert med 0,5-1 IE/kg hurtigvirkende insulin i.v. i løpet av 5 minutter. Den etterfølges av en vedlikeholdsinfusjon, tett glukose og elektrolytt monitorering og kalium/magnesium tilskudd ved behov. Se giftinformasjonen for utfyllende informasjon.

 

Arytmier/AV-blokk: Truende eller manifest. Behov for overvåkning på MIO? Vurdering mtp atropine eller pacemaker? Høy dose insulin-glukose behandling? Behov for benzodiazepiner ved symptomatisk takykardi knyttet til sympatomemetik bruk?

 

Hypoglykemi: Per oral karbohydrater/ saft dersom pasienten er våken.

Glukagon subkutant 1-2mg i.m. eller 50% glukose 50ml i.v. hos bevisstløse pasienter.

 

Kramper: Anfall er ofte generaliserte, selvbegrensende og respondere til benzodiazepiner ved forgiftninger. Ofte knyttet til inntak av tramadol, antidepressiva, amfetaminer eller abstinens syndromer. Glukose bør alltid sjekkes.

Diazepam 5-20 mg i.v. til voksen. Gjentatt dosering kan være nødvendig.

 

Agitert delir: Tenk rusmiddler, alkoholer, antikolingergika, serotonergt syndrom, nevroleptika malignt syndrom, salisylsyre og en post iktal tilstand i tillegg de alternative medisinske årsaker. Sjekk glukose, temperatur og vurdere om det er behov for benzodiazepiner/ hurtig virkende antipsykotika.

 

Hypertermi: Nedkjøling med isposer, vifte, kle av pasienten.

Ved hypertermi ved «malignt nevroleptika syndrom»: vurdere Dantrolen 2mg/kg kroppsvekt iv.

 

Hypotermi: Pasienten pakkes inn i varmetepper, gi oppvarmede infusjonsløsninger, ev. ECMO.

 

 

Dialysebehandling

Aktuelt ved alvorlige forgiftninger med dialyserbart stoff. Diskuter pasienten med nefrologisk bakvakt. De mest vanlige forgiftninger som trenger hemodialyse (HD) er etylenglykol (=frostvæske), metanol, litium, metformin og salisylat forgiftning. I sjeldne tilfeller kan det også være aktuelt med HD ved alvorlig forgiftning med etanol, isopropanol (=spylevæske), fenobarbital (Fenemal), og ev. andre legemidler (Pregabalin/Lyrica). Se eget kapittel om Dialysebehandling ved forgiftninger.

 

 

Videre oppfølging av pasienten

  • Vurdere og avklare suicidalitet, fastvakt behov, overvåknings behov og riskio for organsvikt.

  • Tidlig kontakt med MIO dersom behov for høyre omsorgsnivå med overvåking.

  • Tar kontakt med fagspesifikk bakvakt dersom etablert organsvikt eller høy riskio for det.

  • Kartlegg selvmordsrisiko og om det er behov for snarlig tilsyn av psykiater. Fastvakt må vurderes i hvert tilfelle, evt. politivakt dersom det er voldsrisiko. Alle som behandles for selvpåførte forgiftninger skal vurderes av psykiater før utreise med mindre særlige hensyn tilsier at dette kan fravikes.

  • Vurder tidlig overflytting til Akuttposten. Innleggelse der kan diskuteres med vakthavende lege på 53 03 27 80 (evt. teamleder 53 03 27 79).

  • Ved behov for videre utredning og oppfølging med spesifikke legemiddel -eller rusmiddelanalyser kan dette etterbestilles i DIPS eller på 97 31 00 (dagtid) eller 97 31 10 (natt, helg). Ved spørsmål om spesialundersøkelser for bredt substanssøk kontakt vakthavende lege i klinisk farmakologi på 97 31 53 (hverdager 8-16).

  • I oppfølging av pasienter med rus og psykiatri vurder tidlig henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).