Seksjon for lever- og pancreaskirurgi.
Cystiske pankreaslesjoner er ofte et tilfeldig funn ved utredning av ulike symptomer eller sykdommer. Tilstanden oppdages i økende grad som et resultat av økt bruk av og bedre bildediagnostikk. Prevalensen angis til 2 % ved bruk av CT og opp til 15 % ved bruk av MR1-3. Prevalensen øker med alderen. En studie av 2803 konsekutive pasienter som fikk utført MR abdomen som ledd i screening viste cystiske pankreaslesjoner hos 0.23 % i alderen 18-39 år, 1.3 % i alderen 40-49 år, 2.6% i alderen 50-59 år, 3.6 % i alderen 60-69 år, og 10.6 % i alderen 70-79 år 2. Prevalensen av cyster > 2 cm i diameter er imidlertid meget lav (0.8 %)4. Noen cystiske lesjoner er maligne eller har et malignitetspotensiale. Indikasjon for kirurgisk behandling er begrenset til symptomatiske lesjoner, maligne lesjoner eller lesjoner med malignitetspotensiale5-7. Gjeldende retningslinjer er basert på at cystene kan klassifiseres ut fra preoperative undersøkelser. Bildediagnostikk gir korrekt diagnose i 40-95 % ved MR/MRCP og 40-81 % ved CT6. Fordi > 25 % av lesjonene ikke sikkert kan klassifiseres, foreligger en risiko for underbehandling, dvs. risiko for ikke å operere en malign eller premalign lesjon. På den annen side foreligger også risiko for overbehandling, dvs. operasjon av asymptomatiske cyster uten eller med lavt malignitetspotensiale.
Epitelial neoplasi |
Epitelial non-neoplasi |
Intraduktal papillær mucinøs neoplasi |
Lymfoepitelial cyste |
Mucinøs cystisk neoplasi |
Mucinøs non-neoplastisk cyste |
Serøst cystadenom (mikro-/oligo-/makrocystisk) |
Enterogen cyste |
VHL assosiert serøst cystadenom |
Paraampullær duodenalveggscyste |
Serøst cystadenokarsinom |
Retensjonscyste |
Cystisk nevroendkrin tumor G1+G2 |
Endometriecyste |
Acinærcelle-cystadenom |
Kongenitt cyste |
Cystisk acinærcelle-carsinom |
|
Non-epitelial neoplasi |
Non-epitelial non-neoplastisk |
Benign non-epitelial neoplasme (f.eks. lymfangiom) |
|
Malign non-epitelial neoplasme (f.eks. sarkom) |
Parasittcyste |
Pankreascyster inndeles etter WHO-klassifikasjon (2010).
Diagnostikken tar sikt på å klassifisere lesjonene i én av fire grupper
Pseudocyste
Oftest gjennomgått akutt pankreatitt i sykehistorien. Velavgrenset cyste uten septa eller kontrastladende knuter og innholdet er oftest anekkoisk. Fravær av epitelbekledning. Ofte kommunikasjon med hovedgangen, men fremstilles sjeldent på bildediagnostikk. Behandling aktuelt ved symptomer (endoskopisk eller perkutan drenasje).
Serøst cystisk neoplasme (SCN)
Hyppigst hos kvinner (3:1) (gjelder mikrocystisk subgruppe). Alder ved diagnose 40-60 år. Halvparten lokalisert i caput/uncinatus, halvparten i corpus/cauda. Sentralt arr med kalk er patognomonisk, men mangler ofte. Oftest mikrocystisk i bikubemønster, men kan forekomme som unilokulær cyste (oligo-makroscystisk variant). Tilfeller rapportert i litteraturen som ”maligne” SCN har ikke oppfylt WHO kriteriene for SCN. Risiko for malignitetsutvikling av SCN anses som neglisjerbar.
Mucinøst cystisk neoplasme (MCN)
Hyppigst hos kvinner (95 %). Alder ved diagnose 50-70 år. Lokalisert i corpus/cauda (95 %) med ovarialt stroma. Multilokulære, ev. unilokulære med tykt mucinøst innhold og tykk fibrøs kapsel som kan være kalsifisert, ev. kalsifisering i septa (eggskallforkalkninger). Murale knuter kan forekomme. Ingen kommunikasjon til gangsystemet. Histologisk kan foreligge lavgradig dysplasi, høygradig dysplasi (carcinoma in situ) eller invasivt karsinom. Malignitetspotensiale.
Intraduktal papillær mucinøs neoplasi (IPMN)
Lik kjønnsfordeling. Alder ved diagnose 50-70 år. Inndeles i hovedgangs-IPMN og sidegangs-IPMN, men opptil 20 % kan være av blandet type (mixed type IPMN). Histologisk kan foreligge lavgradig dysplasi, høygradig dysplasi (carcinoma in situ) eller invasivt karsinom. Hovedgangs-IPMN er karakterisert av segmental eller diffus dilatert hovedgang > 5 mm, uten annen forklaring. Pancreascyster > 5 mm i diameter som kommuniserer med hovedgangen i pancreas anses som sidegangs-IPMN. Malignitetspotensialet er høyt ved hovedgangs-IPMN, IPMN av blandet type og sidegangs-IPMN med risikofaktorer (jf. s. 7).
Solid pseudopapillær neoplasme (SPN)
Hyppigst hos yngre kvinner. Som regel stor ved diagnose og beliggende i cauda. Malignitetspotensiale.
Alle cystiske pankreaslesjoner som ikke sikkert kan klassifiseres som en post-pankreatitt pseudocyste bør søkes avklart i forhold til diagnose i følge WHO-klassifikasjon (Tabell 1)8. Omfanget av utredningen er avhengig av ev. behandlingsmessige konsekvenser. Hvis pasientens alder, allmenntilstand, komorbiditet eller egne preferanser gjør pankreaskirurgi uaktuelt, bør det gjenspeiles i utredning og oppfølging.
Sykehistorie og klinikk
Forhøyet S-CA19-9 ved IPMN kan indikere høygradig dysplasi/malign transformasjon, men må vurderes opp mot radiologiske funn.
Radiologi
Både CT pancreas og MR pancreas/MRCP med kontrast kan benyttes for karakteristikk av cystiske lesjoner i pankreas. MR har høyere sensitivitet enn CT til å påvise kommunikasjon med pankreasgangen, murale noduli og septa. Hvis CT foreligger, men diagnose ikke er avklart, anbefales MR pancreas med intravenøst kontrastmiddel for å undersøke kommunikasjon med pankreasgangen (sidegangs-IPMN). Under oppfølging av pankreascyster vil MR pancreas uten kontrastmiddel oftest være adekvat for å kartlegge ev. vekst av cysten og utvikling av intramurale noduli.
MR pancreas uten kontrast bør inkludere:
Følgende funn på CT og/eller MR er av interesse
Endoskopi
Endoskopisk ultralyd (EUS) ev. med kontrast og/eller med finnålsaspirasjon (FNA) og analyse av cystevæske for CEA/amylase, cytologi og ev. mucinfarging kan i noen tilfeller bidra til bedre klargjøring av malignitetspotensialet og om det foreligger en mucinøs eller ikke-mucinøs lesjon. FNA for cytologi bør tas fra områder med fortykket cystevegg eller solide komponenter i cysten. Risikoen for komplikasjoner ved EUS-FNA av pankreascyster er ca 3 %, og oftest av mild karakter. Resultat av cystevæskeanalyse må alltid sammenholdes med funn på CT/MR og EUS. Det er ikke grunnlag for å anbefale EUS som rutinemetode i utredningen av pankreascyster. EUS bør kun utføres hvis det antas å endre behandlings-strategien (dvs. kirurgisk behandling vs observasjon) som er lagt på grunnlag av ikke-invasive radiologiske undersøkelser.
Pankreatoskopi kan hos selekterte pasienter bidra til å vurdere lokalisasjon og utbredelse av sykdommen ved hovedgangs-IPMN og ev. skille hovedgangs-IPMN fra kronisk pankreatitt. Ev. endoskopi med sideoptikk uten pancreatoskopi mtp. mucin ut av papille (”fiskemunn”).
Tverrfaglig møte og poliklinisk vurdering
Følgende cyster bør vurderes på et tverrfaglig møte på institusjon som utfører pankreaskirurgi:
Pasienter med cystiske pankreaslesjoner vurderes poliklinisk med vekt på:
Poliklinisk vurdering og kontroll av pasienter med cystiske pankreaslesjoner skal som hovedregel foregå på pasienten sitt lokalsykshus. For cystiske pankreaslesjoner som skal kontrolleres videre, men likevel oppfyller kriteriene til at de skal være vurdert på et tverrfaglig møte på institusjon som utfører pankreaskirurgi (jf. ovenfor) gjelder følgende:
Kirurgisk behandling
Absolutte operasjonsindikasjoner IPMN
Relative operasjonsindikasjoner IPMN
Observasjon
Oppfølging
Symptomer (jf. s. 4) bør føre til raskere MR kontroll. Ved relativ indikasjon for kirurgi ved sidegangs-IPMN og ved hovedgangs-IPMN hvor observasjon velges, anbefales MR og CA19-9 hver 6. md. Kontrollene avsluttes hvis alder/komorbiditet gjør at pasienten ikke er aktuell for kirurgisk behandling.
SCN
SCN er en benign cystisk neoplasi. Størrelsen på diagnosetidspunktet gir i seg selv ikke indikasjon for kirurgisk behandling. Av og til vil diagnosen SCN være usikker. I de tilfeller hvor differensialdiagnosen er sidegangs-IPMN skal pasientene ha samme oppfølging som for sidegangs-IPMN. Ved tvil om eksakt diagnose (oligo- og/eller makrocystisk) kan EUS-FNA vurderes. Hvis diagnosen SCN er sikker bør kirurgi kun vurderes ved symptomer relatert til kompresjon på nærliggende organer (galleveier, magesekk, duodenum, vena porta).
Oppfølging: Pasienter med sikker SCN uten symptomer trenger ingen videre kontroll, og evt. radiologi utføres kun ved symptomer.
Øvrige cystiske pankreaslesjoner
Enkelte cyster kan være vanskelig å klassifisere, spesielt cyster < 2 cm hvor det er usikkert om det foreligger kommunikasjon med hovedgangen (sidegangs-IPMN). Slike cyster må ev. følges som sidegangs-IPMN, men det er begrenset dokumentasjon i litteraturen på hva cystiske pankreaslesjoner < 1 cm representerer. Det er grunn til å være mer restriktiv å fortsette kontrollene hos pasienter med stabile, asymptomatiske cystiske pankreaslesjoner < 1 cm etter 5 års oppfølging, spesielt hos eldre pasienter.
KIRURGISK BEHANDLING
Anbefalinger for kirurgisk behandling eller observasjon ved IPMN, MCN og SPN
Operasjonsindikasjoner ved IPMN
Kontrollopplegg etter kirurgi
Pasienter som er operert for:
Varighet av oppfølging ved observasjon og etter kirurgisk behandling
Internasjonale retningslinjer for cystiske pankreaslesjoner anbefaler langtidsoppfølging ved IPMN og MCN5-7. Risiko for malignitet under observasjon av sidegangs-IPMN og MCN og risiko for konkomitant duktalt adenokarsinom etter reseksjon av IPMN tilsier langvarig radiologisk oppfølging. Dette vil i praksis si så lenge pasienten er aktuell for pankreas-reseksjon hvis cysten skulle utvikle malignitetskarakteristika.
Et langvarig kontrollopplegg er kostnads- og ressurskrevende. Etter 5 års oppfølging bør det vurderes på nytt om pasientens alder og evt. komorbiditet fortsatt tillater pankreasreseksjon hvis cysten utvikler malignitetskarakteristika og om det anses hensiktsmessig med videre oppfølging. For pasienter > 75 år bør videre kontroller kun utføres etter en individuell vurdering som baserer seg på komorbiditet, forventet levetid, klinisk vurdering og samtale med pasienten.