Blæreskade

Skade av blæren kan skje ved stumpe eller skarpe traumer eller som iatrogen skade i forbindelse med kirurgi eller prosedyrer. En stor andel av blæreskadene er ekstraperitoneale og kan håndteres uten kirurgi.

• Makrohematuri viktigste symptom, men grad av hematuri sier ikke noe om skadeomfang. Kan ha skade på blæren uten hematuri
• Økt risiko ved samtidig bekkenbrudd
• Problemer med å late vannet eller inadekvat urinproduksjon
• Ømhet suprapubisk eller utspilt buk pga urinom
• Økt kreatinin pga reabsorbsjon
• Blæreskade skal mistenkes peroperativt ved synlig laserasjon, lekkasje av urin eller synlig kateter. Blod og eller luft i urinposen under laparoskopi gir også mistanke om skade. Synlig fettvev eller tarm ved transuretral kirurgi gir misanke om skade av blæreveggen
• Grunner til å mistenke blæreskade ved traume:
  • Bekkenfraktur og hematuri (mikro/makro)
  • Inngangs- eller utgangssår i nedre abdomen, perineum eller glutealt
  • Direkte stumpt traume mot full blære

• Abdominal undersøkelse: som regel bløt, men kan foreligge peritonitt, ileus eller utspilt buk.
• Blodprøver inkludert blodkultur: kan vise økt kreatinin
• Urinundersøkelse: mikrohematuri og samtidig bekkenfraktur styrker mistanken om blæreskade
• CT cystografi: Førstevalg ved mistenkt traumatisk skade eller postoperativt. Fyller 300 ml fortynnet kontrast. Kan skille mellom intra- og ekstraperitoneal skade
• Cystoskopi: kan gjøres intraoperativt. Kan visualisere skade og om det foreligger skade i relasjon til trigonum som gjør at samtidig ureterskade kan mistenkes
• UL: Ikke tilstrekkelig til diagnostikk, men kan vise økt fri væske

• Kreatinin på drensvæske: dersom mistanke om urinlekkasje hos pasient med abdominalt dren postoperativt
• DRE: Ved mistanke om samtidig uretraskade. Prostata kan være dislosert oppad

• Konservativ behandling med klinisk observasjon, kateter og antibiotikaprofylakse anbefales ved ukomplisert ekstraperitoneal skade. Kan også vurderes ved intraperitoneal skade ved transuretral kirurgi dersom det ikke foreligger sepsis eller ileus, intraabdominalt dren kan være nødvendig
• Kirurgisk behandling innebærer lukking av blæreveggen med resorberende sutur i ett lag
  • Intraperitoneal skade bør behandles kirurgisk, bukorganer bør undersøkes for andre skader
  • Penetrerende skader bør behandles med eksplorasjon, revisjon av blærevegg og midtlinjecystotomi med inspeksjon av blærevegg og ureteres
  • Intraoperativt erkjente blæreskader lukkes direkte
  • Ved ekstraperitoneale skader, blærehalsskade, beinfragment i blæreveggen og samtidig skade på rectum og vagina, anbefales kirurgi
  • Ved åpen stabilisering av bekkenringfrakturer bør blæren sys samtidig for å redusere infeksjonsrisiko
  • Ved kirurgisk eksplorasjon for andre skader, bør blæreskader sys

• Kateter med kontinuerlig drenasje av urin beholdes for å sikre tilheling av skaden
• For konservativt behandlede skader etter transuretral kirurgi, kan kateter fjernes etter fem dager ved ekstraperitoneal skade og syv dager ved intraperitoneal skade. Kateter kan fjernes uten cystografi
• Ved andre konservativt behandlede skader, anbefales CT cystografi etter ca ti dager. Dersom vedvarende kontrastlekkasje, anbefales cystoskopi for å se etter beinfragmenter. Ny CT cystografi anbefales etter en uke

• Etter operativ behandling av enkle skader hos friske pasienter, kan kateter seponeres etter fem til ti dager uten cystografi. Ved komplekse skader eller ved risiko for forsinket sårtilheling, anbefales CT cystografi før kateterfjerning