Tracheostomi

Sist oppdatert: 17.04.2023
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 0.1
Forfatter: Lars Olav Sandnes
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Definisjon 

Tracheostomi: en kunstig åpning mellom forside av trachea og hud på hals.

Tracheotomi: Hos laryngektomerte pasienter er trachea sydd direkte i anastomose med hud på hals, og her fins det ikke lenger kontinuitet mellom trachea og munnhule.

Generelt 

Pasienter med tracheostomi er en sårbar pasientgruppe, med generelt kort tidslinje ved komplikasjoner, som fordrer at vi stiller forberedt. De fleste tracheostomier blir lagt operativt (inne på SOP av ØNH-lege) eller dilatasjonstracheostomi (inne på intensiv av anestesilege/ ØNH)- se egen prosedyre. I en ØH-setting kan pasienter få gjort en nødcricothyrotomi, som bør legges om til en tracheostomi på dagtid.

De fleste pasienter på intensiv har en FERSK, CUFFET og IKKE-FENESTRERT tracheostomi tube. Øvrige pasienter med tracheostomi som du møter på andre avdelinger er en veldig heterogen gruppe.

Enkle kjøreregler i møte med tracheostomerte pasienter:

  • Tracheostomi < 10dgr. Ikke ferdig epithelisert. Fare for via-falsa/ lukking/ tap av luftveg ved dislosert trach eller trach-skifte. Skifte tube over mandreng. Ta med bakvakt!
  • Ved behov for overtrykksventilasjon- skift til cuffet tracheostomi, evt armert ETT gjennom trach-stoma. Mulighet for rescue-intubasjon? (Utstyr til vanskelig luftvei lett tilgjengelig)
  • Fenestrert tube ofte hos pasienter har hatt trach over lengre tid. (Disse pasientene kan snakke.) Husk ikke-fenestrert innerkanyle ved overtrykksventilasjon.
  • Deflatert cuff når pasienten har taleventil! (Dette er en enveis-ventil som ikke tillater ekspirasjon.)
  • Husk fastestatus i likhet med andre pasienter før luftveishåndtering!

 

I Helse Bergen har vi følgende tracheostomier i bruk:

Portex (PVC)- førstevalg hos de fleste pasienter. Laget av samme materiale som ETT. Billigere. Tilgjengelig i cuffet/ ucuffet, fenestrert/ ikke-fenestrert, med og uten innerkanyle.

Bivona (silikon)- mer skånsom for langvarig bruk mtp vevstraume og mindre bakteriedannelse. Dyrere. Mere pliabel og derfor ikke førstevalg før pasienten har en etablert stoma. Når cuff er deflatert, ligger den mye tettere på tracheostomien og derfor en fordel hos pasienter med trang trachea, for respiratoravvenning eller der man tillater tale. Disse kan komme i både cuffet/ ucuffet versjon,fenestrert/ikke-fenestrert, med og uten innerkanyle.

Metall tracheostomi- få pasienter, blir ikke lagt nå. Større lumen ift ytterdiameter. Billig og kan brukes over lang tid. Ucuffet. Fenestrert/ ikke-fenestrert. Har ikke innerkanyle og ytterstykke ikke-kompatibel med respiratorslanger/ ventilasjonsbag.

Indikasjoner 

Tracheostomi blir lagt på en rekke indikasjoner, deriblant:

  • ØH
    • Øvre luftvegsobstruksjon/ feila intubasjon (td. cricothyroidotomi)
    • Penetrerende larynx traume
    • Skader i oropharynx/ ansikt/ nakke
  • Planlagt (perkutan vs. kirurgisk)
    • Langvarig resp.behandling/ Respiratoravvenning- mest vanlig
    • Lite luftveisrefleksar eller manglande renovering luftvegar (td. Bulbær parese)
    • Subglottisk stenose
    • Alvorleg stemmebåndsparese, alvorlig behandlingsrefraktær OSAS
    • Stor ØNH-kirurgi
    • Preventiv
    • Før stråling hals, før ØNH-kirurgi (ødem)

      Det er få/ ingen absolutte kontra-indikasjoner til innleggelse, men prosedyren har komplikasjoner og indikasjonen bør stilles strengt. Dette gjelder særlig barn som har høyere komplikasjonsrate, og som i de fleste tilfeller tolererer nasaltube bedre enn voksne.

      Fordeler med tracheostomi vs endotracheal-tube er bl.a. lavere sedasjonsbehov, enklere respiratoravvenning, lettere slimmobilisering/ munnhygiene.

Komplikasjoner 

Komplikasjoner ved tracheostomi deles inn i tidlige/ sene-komplikasjoner, derav tap av luftvei (dislokasjon) er den mest alvorlige.

  • Tidlige (første 7-10dgr)
    • Blødning, obstruksjon, pneumothorax, infeksjon.
    • Obs dislokasjon- tap av luftveg.
  • Sein (10dgr --)
    • Stenose av trachea og stoma.(granulasjonsvev- mer typisk ved fenestrerte tuber) Tracheomalaci, trachoarteriell fistel, aspirasjon, pneumoni, tracheøsofageal fistel, dysfagi/ dysfoni.