Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter – Traumesystem. 2007.
Om lag 10% av befolkningen skades årlig, og 100 000 skades så alvorlig at de trenger behandling i sykehus. Årlig dør 2 500 fortrinnsvis unge og tidligere friske personer av skader. Skader er den hyppigste dødsårsak i befolkningen under 35-40 år. Kvaliteten på behandlingen av alvorlig skader betyr mye for utfallet med tanke på overlevelse og følgetilstander.
Behandlingen vil oftest være tidskritisk, og er avhengig av umiddelbart tilgjengelig og godt forberedt kompetanse. Et traumesystem er en organisering av alle ressurser i den kjeden som behandler den alvorlig skadde pasient, der sømløs overlapping og informasjonsflyt tilstrebes i et system uten terskler eller flaskehalser. Traumesystemet omfatter derfor alle ledd, fra forebygging over førstehjelp på skadested til rehabilitering, det inkluderer pasienterfaringer og implementering av overvåkningssystemer som det nasjonale traumeregisteret.
I 2016 vedtok fagdirektørene i de regionale helseforetak dokumentet «Nasjonal traumeplan - Traumesystem i Norge 2016». Dokumentet ble utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT-Traume) med en gruppe fagpersoner som representerte alle yrkesgrupper og regioner innen traumeomsorg.
Planen er laget så den kan revideres løpende, og NKT-Traume har fått i oppdrag fra fagdirektørene å gjennømføre løpende og større revisjoner.
En større revisjon ble gjennomført i 2020. Den nye revisjonen ble varslet i mars 2022. Den er nå gjennomført med en arbeidsgruppe med flere av de tidligere medlemmer og en del nye.
Økt vitenskapelig kunnskapsgrunnlag innen traumebehandling har langt på vei gjort det mulig og naturlig å utforme planen som en samling av nasjonale faglige retningslinjer. Det er imidlertid bare Helsedirektoratet som har myndighet til å utgi nasjonale faglige retningslinjer. Vi har likevel vektlagt å bruke samme metodologi og mal som Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer, og en samlet arbeidsgruppe står bak anbefalingene.
Planen er publisert som en nettbasert ressurs, og er åpent tilgjengelig for alle. Den er redigert i Helsedirektoratets mal for nasjonale faglige retningslinjer.
I arbeidet har gruppen hatt et helseøkonomisk perspektiv i tråd med Institute for Healthcare Improvement, «Triple Aim», som tilsier at endringer i helsevesenet generelt må oppfylle tre krav: «Improving the patient experience of care (including quality and satisfaction); Improving the health of populations; and Reducing the per capita cost of health care» (1).
Kravene i denne planen er ikke ekspansive, men forholder seg til dagens virkelighet og til dels er de dokumentert samfunnsøkonomisk effektive, se for eksempel rehabiliteringskapittelet.
Revisjon vinter 2022-23
Arbeidsgruppens medlemmer har vært:
Navn | Organisasjon | Kompetanseområde |
Torben Wisborg | NKT-Traume | Prosjektleder |
Tone Slåke | NKT-Traume | Kompetansetjenestens leder |
Veslemøy Nordset | NKT-Traume | Prosjektkoordinator |
Terje Lillegård | Helse Nord | Regional traumekoordinator |
Stian Wendelborg | Helse Nord | Regional traumeansvarlig lege |
Ole-Petter Vinjevoll | Helse Midt | Regional traumekoordinator |
Per Einar Uggen | Helse Midt | Regional traumeansvarlig lege |
Kurt Børslid Andersen |
Helse Vest | Regional traumekoordinator |
Thomas Geisner |
Helse Vest | Regional traumeansvarlig lege |
Knut Magne Kolstadbråten | Helse Sør-Øst | Regional traumekoordinator |
Tina Gaarder | Helse Sør-Øst | Regional traumeansvarlig lege |
Siw Lilly Osmundsen | NAKOS | Førstehjelp |
Tone Alfsvåg Engelsen | AMK Bergen | AMK |
Ørjan Jensen | Helse Bergen | Ambulanse |
Helge Asbjørnsen | Helse Bergen | Avansert prehospital akuttmedisin |
Marianne Wesnes | Helse Vest | Rehabilitering |
Marianne Dahlhaug | OUS HF | Traumeregister |
Per Oretorp | Personskadeforbundet LTN | Brukerperspektiv |
Magnus Hjortdahl | Nasjonalt senter for distriktsmedisin | Distriktsmedisin |
Bent Åge Rolandsen | Forsvaret | Krigskirurgi |
Britt Larsen Mehmi | Vadsø legesenter | Allmennlege i vakt |
Kåre Finstad Trondsen | Helsedirektoratet | Observatør |
Ingrid Haavde Strand | St. Olavs hospital | Radiologi |
Vi har lagt stor vekt på åpenhet underveis, og oppfordret arbeidsgruppemedlemmer til å bruke sine fagmiljøer som rådgivere og korrektiver i løpet av arbeidet.
Sterke anbefalinger
Sterke anbefalinger er hva arbeidsgruppen oppfatter som godt dokumenterte minimumskrav, som ikke skal fravikes. Dette er hva den alvorlig skadde pasienten har krav på, uansett alder, bosted og kjønn. Der evidensgrunnlaget er dårlig er dette en samlet arbeidsgruppes klare anbefaling basert på konsensus i gruppen.
Anbefalinger
Anbefalinger er tiltak som gruppen mener er viktige for den alvorlig skadde, men der evidensgrunnlaget er svakere, og som kan planlegges innført. Anbefalingene er basert på all tilgjengelig viten og konsensus i gruppen.
Planen er laget for beslutningstakere i sentrale helsemyndigheter, regionale helseforetak, lokale helseforetak og hele fagmiljøet, og skal også avspeile pasientenes forventninger til hva et sammenhengende traumesystem skal omfatte, og hvordan dette skal organiseres.
I hele planen er det lagt vekt på å beskrive kvalitetsindikatorer som er tilgjengelige, målbare og sammenlignbare, og som vil ha effekt for pasientens utfall/behandlingens kvalitet.
I utgangspunktet anvendes formatet «struktur, prosess og resultat». Det nasjonale traumeregisteret bidrar med de fleste resultatvariabler, selvom rehabiliteringsresultater er helt nye i registeret, og altså først vil kunne brukes fullt ut om et par år. I tillegg vil lokale registre og egenkotroll med hjelp av planens kvalitetsindikatorerer kunne finne svake ledd i behandlingskjeden. Kvalitetsindikatorer er beskrevet i et eget avsnitt.
Utgangspunktet for det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget i planen er et omfattende litteratursøk med «trauma systems» som søkeord. Det er søkt i databaser for utenlandske retningslinjer Guidelines International Network (G-I-N) og National Institute for Health and Care Excellence (NICE). NICE har flere retningslinjer om behandling av alvorlige skader (2). De fleste av disse er oppdatert mellom 2016 og 2022. I tillegg har vi søkt i de kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverkene «Up to Date» og «Best Practice» samt etter systematiske oversikter i The Cochrane Library. Det er gjennomført pyramidesøk i McMaster og søkt etter enkeltstudier i PubMed. Erfaringer fra andre europeiske land og USA (3) er tatt inn der det har vært mulig. Tross økende forskningsaktivitet er det enda en del felt som er dårlig undersøkt.
Erfaringsbasert kunnskap er dekket av en solid arbeidsgruppe med høy kompetanse. Alle områder er diskutert i plenum, og en samlet arbeidsgruppe, med representanter for alle fagfelt i behandlingskjeden, står bak anbefalingene der evidensgrunnlaget er mangelfullt. De fleste av anbefalingene i denne planen er på grunnlag av disse elementene basert på konsensus.
ACS-COT |
The American College of Surgeons, Committee on Trauma |
AIS |
The Abbreviated Injury Scale |
AMK |
Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral |
L-AMK |
Lokal AMK |
LA-AMK |
AMK med koordineringsansvar for luftambulansebase(r) |
R-AMK |
Regional AMK |
AMIS |
Oppdragsadministrative system i AMK |
ATCN |
Advanced Trauma Care for Nurses |
ATLS |
Advanced Trauma Life Support |
CBRNE |
Omfatter farlige kjemiske stoffer (Chemical), biologiske agens (Biological), radioaktiv stråling (Radiation), kjernefysisk stråling (Nuclear) og eksplosiver (Explosive) og deres helseskadelige effekter |
BMI |
Body mass index |
BT |
Blodtrykk |
CNS |
Sentralt nervesystem |
CVK |
Sentralt venekateter |
DSTC-kurs |
Definitive Surgical Trauma Care - Kurs i traumatologi og krigskirurgi |
EPJ |
Elektronisk pasientjournal |
Evidensgrunnlag |
Kunnskapsgrunnlag |
Fasciotomi |
Kirurgisk åpning av en bindevevsmembran rundt en muskellosje |
FAST |
Focused Assessment with Sonography in Trauma |
FOU |
Forskning og utvikling |
G-I-N |
Guidelines International Network |
GCS |
Glascow Coma Scale |
HF |
Helseforetak |
HMS |
Helse miljø og sikkerhet |
HLR |
Hjerte-lungeredning |
ICD |
Det internasjonale diagnoseklassifiseringssystemet |
ISS |
Injury Severity Score |
KITS |
Kurs i traumesykepleie |
KOKOM |
Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap |
LA |
Luftambulanse |
LAT |
Den nasjonale luftambulansetjenesten |
LIS |
Lege i spesialisering |
LV |
Legevakt |
Manchester TS |
Manchester Triage Scale – 5 trinns skala |
MRMI |
Medical Response to Major Incidents |
MTU |
Medisinsk Teknisk Utstyr |
NACA score |
Scoring system of the severity in cases of medical emergencies |
NAKOS |
Nasjonal Kompetansetjeneste for Prehospital Akuttmedisin |
NFR |
Norsk førstehjelpsråd |
NISS |
New Injury Severity Score |
NKT-traume |
Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi |
Nklm |
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin |
NICE |
The National Institute for Health and Care Excellence |
NorSCIR |
Norsk ryggmargsskaderegister |
NOU |
Norges offentlige utredninger |
NTP |
Norsk transportplan |
NTR |
Nasjonalt Traumeregister |
OUS |
Oslo universitetssykehus |
Overtriage |
Overbehandling – utløsning av ressurser som ikke var indisert |
PHTLS |
PreHospital Trauma Life Support |
PLiVo |
Pågående livstruende vold |
PROMS |
Pasientrelaterte utfallsmål |
PTSD |
Post traumatisk stresslidelse |
RETTS |
Rapid Emergency Triage and Treatment System |
RHF |
Regionale helseforetak |
RSI |
Rapid Sequence Induction – akuttinnledning av anestesi med intubasjon |
SATS Norge |
Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy (South African Triage System) |
SUS |
Stavanger Universitetssykehus |
Thoracotomi |
Kirurgisk åpning av brystkassen |
TNCC |
Trauma Nursing Core Course |
Triage |
Pasientprioritering til behandling og transport |
Undertriage |
Underbehandling – manglende utløsning av indiserte ressurser |
UNN |
Universitetssykehuset i Nord-Norge |
VHA |
Viskoelastiske metoder (TEG og ROTEM) |