Mononukleosetest (hurtigtest)

De fleste voksne pasienter med infeksiøs mononukleose, forårsaket av infeksjon med Epstein-Barr-virus, danner heterofile antistoffer. Infeksjon forårsaket av andre agens (cytomegalovirus, Toxoplasma gondii, HIV) kan gi et liknende klinisk bilde, men her utvikles ikke heterofile antistoffer. De heterofile antistoffene kan agglutinere erytrocytter fra dyr, og denne egenskapen utnyttes i de forskjellige kommersielle mononukleose-tester.

Hurtigtest for diagnostikk av infeksiøs mononukleose (Ebstein-Barr-virus infeksjon) hos ungdommer og voksne.

Prøvetaking
Serum eller plasma. EDTA-, heparin- eller citratblod kan brukes.

Holdbarhet

• Fullblod: 2 d ved 2–8 °C
• Serum/plasma: 3 d ved 2–8 °C

Feilkilder

Serum og plasma bør ikke være lipemisk, hemolytisk eller ikterisk. I såfall blir det anbefalt ny prøve.

Metode

Clearview IM II fra Abbott Rapid Diagnostics AS.

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI.

Analysekode

MONOS

Utføres

Øyeblikkelig hjelp.

Kvinner og menn

Negativ.

Positiv test kan forventes fra 6–10 dager etter sykdomsdebut hos minst 90 % av voksne pasienter med infeksiøs mononukleose som skyldes Epstein-Barr-virus. Prøven er minst 95% spesifikk for infeksiøs mononukleose. Antistoffene forekommer i høyest konsentrasjon i andre til tredje sykdomsuke. Vanligvis kan antistoffene påvises i 4–8 uker, med yttergrenser 1 uke til 1 år. Barn danner sjeldnere heterofile antistoffer; hos barn under 4–5 årsalder kan positiv prøve ikke forventes. Dersom mononukleosetesten er negativ og det fortsatt er klinisk mistanke om sykdommen, bør det rekvireres bestemmelse av spesifikke antistoffer rettet mot Epstein-Barr virus. Spesielt gjelder dette barn under 15 år. Det bemerkes at det er kvalitetsforskjeller på de hurtigtester for mononukleose som er tilgjengelig.