Bronkoskopi

Bronkoskopi gjøres fortrinnsvis elektivt, men kan også gjøres på døgnbasis etter kontakt med lunge bakvakt. Bronkoskopi planlegges fortrinnsvis i etterkant av relevant billeddiagnostikk (vanligvis CT thorax).

1) Diagnostisk bronkoskopi

• Mistanke om malign sykdom i lunge/luftveier
• Utredning av opportunistisk lungeinfeksjon, tuberkulose og for mikrobiologisk prøvetaking ved manglende terapieffekt ved pulmonale infeksjoner. Vurder alltid om annen non-invasiv diagnostikk (f.eks. saltvannsindusert ekspektoratprøve) kan erstatte bronkoskopi.
• Utredning av hemoptyse
• Mange andre indikasjoner som f.eks. utredning av lungefortetninger av ukjent årsak eller kronisk hoste kan være aktuelt og drøftes i samråd med lungelege.

2) Terapeutisk bronkoskopi

• Fjerning av sekret som obstruerer større luftveier hvor det ikke har vært respons på konvensjonell behandling med fysioterapi og bronkodilatasjon.
• Opprensing etter større aspirasjoner.
• Mistanke om fremmedlegeme i luftveier. Her kan også stiv bronkoskopi i samråd med ØNH-lege være aktuelt.
• Sjelden kan tamponadeforsøk av blødningsfokus ved pågående hemoptyse være aktuell indikasjon.
• Vurdering av endobronkial intervensjon som stentimplantering, laser- og kryobehandling gjøres fortrinnsvis elektivt.

Ingen absolutte.

Relative kontraindikasjoner

1) Alvorlig respirasjonssvikt, fare for luftveiskollaps og nedsatt bevissthet. Hvis bronkoskopi er aktuelt, må prosedyren gjennomføres under respirasjonsstøtte (high-flow, CPAP/NIV eller under intubasjon) med hjelp av anestesiavdelingen.

2) Alvorlig og ustabil kardiovaskulær tilstand, < 6 uker etter hjerteinfarkt. Mer individuell vurdering ved mindre NSTEMI.

3) Økt blødningstendens:

• Bronkoskopi til inspeksjon og for prøvetaking av skylleprøver kan vanligvis også gjennomføres ved fare for forhøyet blødningstendens.
• Prøvetaking av vevsprøver ved biopsi eller cytologisk prøvetaking kan fremkalle betydelig blødning og ved slik prøvetaking må blødningsstatus være avklart.
• Vevsprøver skal ikke tas uten særskilt begrunnelse ved:
  1. INR > 2,0, Tpk < 100, APTT > 31 sekunder.
  2. Platehemmere: Monoterapi med Acetylsalisylsyre er OK. Andre platehemmere vurderes individuelt. Biopsering bør generelt unngås ved dobbelplatehemming, med mindre aktuelt medikament er seponert 5 døgn i forveien.
  3. Lav-molekylært heparin / DOAK bør unngås siste 24 timer før prosedyren.

1) Rekvirering

Bronkoskopi avtales ved tilsynsforespørsel til Lungeavdelingens bakvakt, evt. per tlf ved ØH-behov.

Aktuelle billedundersøkelser må være tilgjengelige. Blødningsstatus bør være avklart. Medikamentkurve, EKG, samt opplysninger om evt. medikamentallergier og lungefunksjon skal være tilgjengelig.

2) Forberedelse av pasienten

Fastende 4 timer (fast føde), 2 timer mht. klare væsker i forkant av undersøkelsen. Lenger ved ventrikkelretensjon. Endokarditt profylakse er indisert ved aktuelle pasienter.

Undersøkelsen utføres normalt på våken pasient under EKG og blodtrykk-overvåkning. Oksygentilskudd på nesekateter gis til alle. Lokalanestesi med lidocain og premedikasjon før, eventuelt også under undersøkelsen med vanligvis i.v. alfentanil, evt. også midazolam.

Respiratorisk ustabile pasienter og pasienter med nedsatt bevissthet/ ufrie luftveier vurderes for intubasjon før prosedyren. Faste 2 timer etter undersøkelsen.

De vanligste komplikasjonene er hypotensjon, vasovagal reaksjon/synkope, bronkospasme og hypoksemi. Dette er vanligvis forbigående komplikasjoner som responderer godt på i.v. væske, O2 og inhalasjoner (Atrovent/Ventoline).

Feber første døgn etter bronkoskopi er vanlig. Antibiotika ikke indisert ved varighet < 1 døgn. Ved endo/transbronkial prøvetaking er det økt risiko for pneumothorax og blødning (1-5 %).

Alvorlige komplikasjoner er sjelden ved vanlig bronkoskopi (0,1 %), men kardial arytmi, hjerteinfarkt og larynxspasme kan forekomme.