• Fraktur os cuneiforme medialeIintermedius/laterale S 92.2
• Dislokasjon av tarsometatarsalledd S 93.2

Skademekanisme er kan være fall, trafikkulykker og vridninger, oftest et axialt traume på en plantarflektert fot.

Bruddskader eller rene ligamentskader kan ofte feiltolkes som ufarlige ”overtråkk” men kan uten behandling få alvorlige følger for funksjonen i foten.

Mellomfoten er sentral i fotbuen og for kraftoverføring under gange.

Det er lite bevegelse mellom bena i mellomfoten, som holdes sammen av sterke ligamenter. Sterkest av disse er det plantare Lisfranc-ligamentet som løper mellom os cuneiforme mediale og basis av 2. metatars, og som er sentralt for stabiliteten i mellomfoten.

• Hevelse over fotryggen
• Misfarget hud over fotryggen og plantart. Misfarging plantart er svært suspekt på betydelig ligamentskade eller brudd i mellomfoten.
• Smerter som forverres når man står og går
• Smerter når legen griper om forfoten og beveger denne opp og ned i forhold til mellomfoten
• Smerten forverres betydelig om man forsøker å stå på tærne

Røntgen fotrot H/V

På frontbildet friprojiseres leddspalten mellom 1. og 2. metatars, skråprojeksjonen viser de andre leddspaltene.

Mistanke om Lisfranc-skade ved

• Øket avstand mellom 1. og 2. metatars
• Øket avstand mellom cuneiforme mediale og 2. metatars
• Benfragment mellom 1. og 2. metatars (flekk-tegn)
• Assosierte brudd i basis av 2.-4. metatars eller andre steder i mellomfoten
• Dorsal forskyving av 1. eller 2. metatars på sidebilde

Belastningbilder kan tydeliggjøre avstand mellom cuneiforme mediale og 2. metetars.

CT nødvendig i tillegg.

MR kan være et supplement.

Konservativ behandling

• Dersom det ikke er feilstilling på vektbelastede røntgenbilder. Skaden består da oftest i en en dorsal, partiell ligamentskade
• Bruddfragmentene på CT er såpass store og udislokerte at man kan forvente god, benet tilheling.

Behandles med støvelgips i 6 uker. Etter dette overgang til ROM-walker ortose i ytterligere 6 uker, da med belastning til smertegrensen.

Enkelte pasientgrupper bør man være restriktive med å operere, til tross for feilstilling

• Ingen gangfunksjon
• Langtkommen perifer nevropati
• Perifer karsykdom
• Sårdannelser/hudlidelser med høy infeksjonsrisiko

Operasjonsindikasjon

Skadene skal med få unntak opereres. Vurdere skaden ut fra

• Feilstilling > 2 mm mellom 2. metatars og cuniforme mediale
• Instabilitet (kan testes i røntgen gjennomlysning).
• Bruddfragmenter
• Intraartikulære brudd

Pas. får et foret elastisk bind eller støvelgips og skal avsvelle foten i ca. 10 dager i påvente av operasjon.

• Gipslaske NHX 32
• Åpen reposisjon av Lisfranc-skade NHJ 16
• Skruefiksasjon av Lisfranc-skade NHJ 76
• Pinnefiksasjon av Lisfranc-skade NHJ 46
• Gipslaske NHX 32

• Flatt bord
• Blodtomhet
• Tromboseprofylakse
• Rtg C-bue
• A.b. profylakse

Tilgang

• Lengdesnitt dorsalt mellom 1. og 2. stråle (figuren under viser et noe mer lateralt snitt).
• TMT I-leddet åpnes mellom ekstensor hallucis longus og brevis.
• Viktig å ikke underminere omliggende hud, eller skade nevrovaskulære strukturer.

Der skaden/reposisjonen krever det kan man legge et dorsolateralt snitt langs 4. metatars:

Reposisjon

Om nødvendig sprikes bruddfragmentene/leddet for å fjerne interponerende bløtvev. Målet er anatomisk reposisjon av 2. metatars inn i tarsometatarsalleddet-

Osteosyntese

• Man kan velge om man vil fiksere 1. eller 2. metatars først.
• Man lager en forsenkning dorsalt på proksimale 1. metatars og skruefikserer deretter mot cuneiforme mediale.

Etter at 1. metatars er fiksert, sikrer man reponeringen av 2. metatars i tarsometatarsalleddet med en skrue fra cuneiforme mediale og inn i basis av 2. metatars.

3. metatars fikseres oftets med skrue fra den dorsolaterale incisjonen, mens 4. og 5. metatars kan så sikres med pinner avhengig av skadens morforlogi og stabiliteten

Er det mye knusning i leddet så er plateosteosyntese, enten som overbroende osteosyntese eller som primær artrodese, bedre enn skruefiksasjon.

Etter lukking av huden får pasienten en dorsal gipslaske.

Konservativ behandling

Støvelgips i 6 uker, deretter kontroll med røntgen ved ortopsepoliklinikken. Etter dette overgang til ROM-walker ortose i ytterligere 6 uker, da med belastning til smertegrensen.

Postoperativt

• Suturer fjernes hos fastlege etter 2 uker.
• Støvelgips i 6 uker, deretter kontroll med røntgen ved ortopsepoliklinikken. Pinner fjernes etter 6 uker. Etter dette overgang til ROM-walker ortose i ytterligere 6 uker, da med belastning til smertegrensen.
• Skruer fjernes etter 4 mnd.

Ved endelige artrodeser kan osteosyntesemateriellet bli værende med mindre det gir lokale plager. Fjernes da tidligst 6 mnd postoperativt.

• Pasienten må forvente lang rehabiliteringstid i etterkant av skaden. Nesten alle får sequele i form av nedsatt funksjon/gangvansker eller smerter.
• I mange tilfeller kan det være aktuelt med senere kirurgi grunnet vedvarende plager, bl.a. artrodese.