Glukagon-liknende peptid-1 (GLP-1) reseptor agonister brukes av pasienter med diabetes mellitus type 2. Et økende antall pasienter bruker disse medikamentene for vektreduksjon. Det er mulig at medikamentgruppen bidrar til forsinket ventrikkeltømming. Dette kan gi økt risiko for aspirasjon ved dyp sedasjon og generell anestesi.
Følgende er hentet fra Felleskatalogen (preparatomtale for Wegovy og Ozempic):
GLP-1 er en fysiologisk regulator av appetitt og matinntak, og GLP-1-reseptoren er til stede i flere områder av hjernen som er involvert i appetittregulering. Det er vist at semaglutid øker kontrollen over matinntak, reduserer energiinntak, øker metthetsfølelse, reduserer sultfølelse, reduserer hyppighet og intensitet av matsug, og reduserer preferansen for mat med høyt fettinnhold. I tillegg er det vist at blodglukose reduseres på en glukoseavhengig måte uten å svekke glukagonutskillelsen. GLP-1-reseptorer er også uttrykt i hjertet, blodkar, immunsystemet og nyrer. Semaglutid er vist å ha en gunstig effekt på plasmalipider samt å senke systolisk blodtrykk og redusere inflammasjon. Dyrestudier har vist redusert ateroskleroseutvikling og antiinflammatorisk effekt i det kardiovaskulære systemet. Se SPC for ytterligere informasjon.
GLP-1-reseptoragonist (...) bindes selektivt til og aktiverer GLP-1-reseptoren, målet for endogent GLP-1. Hovedmekanismen bak forlenget effekt er binding til albumin, denne bindingen resulterer i redusert renal clearance og beskyttelse mot metabolsk nedbrytning. Dessuten stabiliseres semaglutid mot nedbrytning av DPP-4-enzymet. Semaglutid reduserer blodglukose på en glukoseavhengig måte ved å stimulere insulinsekresjon og senke glukagonsekresjon når blodglukosen er høy. Mekanismen med blodglukosesenking involverer også en mindre forsinkelse i magetømming i den tidlige postprandiale fasen. Ved hypoglykemi reduserer semaglutid insulinutskillelse, og svekker ikke glukagonutskillelse. Semaglutid reduserer fastende og postprandial glukosekonsentrasjon og HbA1c. Semaglutid reduserer kroppsvekt og kroppsfettmasse via nedsatt energiinntak, som involverer en generelt redusert appetitt og reduserer i tillegg preferansen for mat med høyt fettinnhold. Semaglutid er vist å redusere risiko for alvorlige kardiovaskulære hendelser med 26%. Se SPC for ytterligere informasjon.
Litraglutid
Dulaglutid
Semaglutid
Vanligste bivirkninger ved bruk av GLP-1 reseptoragonister er gastrointestinale, som kvalme, forsinket ventrikkeltømming, diare, oppkast, dyspepsi, obstipasjon, og distendert abdomen. Vektnedgang er også assosiert med dehydrering og lavere blodtrykk. På grunn av noen få rapporterte tilfeller, er det mistenkt at GLP-1 reseptoragnoister kan gi økt risiko for aspirasjon ved dyp sedasjon og generell anestesi.
Det er imidlertid en rekke andre mulige bivirkninger av GLP-1 reseptoragonister som utvikling av tyroidea karsinom, gallestein, cholecystitt, pankreatitt, hypoglykemi (når pasienten også står på insulin), allergiske reaksjoner, takykardi, og akutt nyresvikt. Pasienter med GLP-1 reseptoragonister bør derfor følges med jevnlige kontroller hos lege.
Basert på konsensusbaserte guidelines fra American Society of Anesthesiologists (ASA) anbefales følgende:
Anbefalingene gjelder uavhengig av indikasjon (diabetes mellitus type 2 eller vekttap), dose, eller type prosedyre/kirurgi.
(1) Felleskatalogen.
(2) https://www.asahq.org/about-asa/newsroom/news-releases/2023/06/american-society-of-anesthesiologists-consensus-based-guidance-on-preoperative#table1 (Lest 12.01.2024)
(3) https://indremedisineren.no/2023/06/praktiske-rad-ved-forskriving-av-glp-1-analoger-som-behandling-av-overvekt-og-fedme/ (Lest 12.01.2024)