Ved TIVA (total intravenøs anestesi) får pasienten sovemedisin (propofol), smertestillende (remifentanil) og muskelrelakserende (curacit, esmeron). Pasientene er ofte våkne og lite kvalme ved ankomst. Lett bradykardi er ikke unormalt, men behandles ikke hvis ikke pasienten er sirkulatorisk påvirket. Disse pasientene kan ofte ligge kort tid på Orto PO. Utskrives når de oppfyller kriterier i UP-skjema og vurderes som klare av sykepleier.

Gassanestesi foretrekkes hos ustabile og hjertesyke pasienter, ettersom gass gir lavere risiko for sirkulasjonspåvirkning enn ved TIVA. Ved lang anestesitid velges ofte gassnarkose, gjerne i kombinasjon med intravenøs anestesi.

Pasienter som har fått gassanestesi er ofte mer kavete, trøtte og kvalme enn TIVA-pasienter og anestesien henger lenger i. Det er ingen spesielle tiltak i forhold til disse pasientene.

Det er svært varierende hvor lenge spinalanestesien sitter i. Hvis pasienten har komplett utfall i mer enn fire timer, kontaktes anestesilege for vurdering av spinalt hematom.

De fleste pasienter med spinalanestesi får urinkateter på operasjon. Når spinalbedøvelsen slipper, får enkelte pasienter merkbart blodtrykksfall. Behandling er heving av fotende og Efedrin 5-10 mg. Hos hjertesyke kan Fenylefrin 0,1 mg gis isteden, da det stresser hjertet noe mindre enn efedrin.

Motorikken er gjenvunnet når pasienten kan knipe sammen rumpeballene som normalt.

Etter spinalbedøvelse kan den smertestillende effekten sitte i lenger enn den motoriske blokaden. Derfor bør man vurdere om pasienten skal sendes til post med en gang motorikken er gjenvunnet eller om man bør vente litt og se om smerten kommer etter hvert. Vurder også hvilket inngrep pasienten har vært gjennom, er det noe som er kjent for å være smertefullt, f.eks. kneprotese, er det lurt å vente litt ekstra så pasienten ikke får kraftige smerter etter overflytting.

Noen pasienter (særlig hofte og kne-proteser) får noen ganger LIA-blanding (ropivacain, fentanyl, adrenalin) i leddet/opr.området ved opr.slutt. Noen har veldig god effekt av dette og kan være smertefri en god stund etter spinalslipp.

Pasienter som intuberes får muskelrelaksantia. Disse reverseres medikamentelt, men av og til kan rester av muskelrelaks være virksomt. Typiske tegn på dette kan være at pasienten har dårlig respirasjon og ikke klarer å bevege ekstremiteter som forventet. Test pasienten ved å be ham løfte hodet, hvis dette er vanskelig, kan det tyde på restcurarisering. Dette behandles med reverserende midler (Robinul-Neostigmin®).

Noen pasienter får kun nerveblokade som anestesiform. Disse kan i prinsippet gå rett til sengepost. Ofte får de noe sedasjon ved siden av, og kan derfor ha behov for en kort overvåkning hos oss.