Personlig beskyttelsesutstyr

12.12.2023Versjon 1.3

Funksjon og klassifisering 

  • Personlig beskyttelsesutstyr (PPE – «Personal Protective Equipment») beskytter hud, luftveier, øyne, nese og munn mot eksponering for de fleste CBRNE-agens som kan gi sykdom og skade. For RN gir PPE bare beskyttelse mot stråling med svak gjennomtrengningsevne (alfa- og betastråler). Innsatspersonell som arbeider i antatt forurenset miljø skal alltid bruke personlig beskyttelsesutstyr. Det samme gjelder alle som håndterer kontaminerte pasienter eller pasienter med «høyrisikosmitte» (definisjon - se Begreper, definisjoner, forkortelser ()- CBRNE).
  • PPE klassifiseres ofte etter hvilken grad av fare utstyret beskytter mot12
  • Klasse A beskytter mot høye konsentrasjoner av farlige kjemikalier, inkludert giftige damper og gasser, og mot svært farlige partikler og mikroorganismer i luften. Utstyret inkluderer beskyttelsesdrakt (kjeledress) med høy toleranse mot kjemiske stoffer, og luftforsyning som er uavhengig av omgivelsene i form av medbragt overtrykkskolbe med pusteluft.
  • Klasse B gir i prinsippet samme beskyttelse som klasse A, men beskyttelsesdraktens materiale er tilpasset beskytte mot mindre farlige eller lavere konsentrasjoner av kjemiske stoffer.
  • Klasse C har verneklær som under klasse B, men uten egen overtrykksluft. I stedet brukes hel- eller halvdekkende ansiktsmaske med kull- eller hepafilter for filtrering av innåndingsluften (se Personlig beskyttelsesutstyr (Beskyttelsesutstyr for helsepersonell)).
  • Utstyr i klasse A og B brukes av brannvesen, industrivern og politiets spesialmannskaper som opererer i områder der konsentrasjonen av skadelig agens kan være svært høy (hot zone).
  • Utstyr i klasse C brukes av helsevesenet på forurenset skadested (warm zone), ved håndtering av mistenkt kontaminerte pasienter, og ved behandling og transport av høyrisikosmittepasienter.

Beskyttelsesutstyr for helsepersonell 

Opplæring, overvåkning og kontroll

  • Det påligger det enkelte helseforetak (sykehus- og ambulanseavdeling) å anskaffe, vedlikeholde og trene bruk av nødvendig personlig beskyttelsesutstyr. Kommunene har ansvar for heldøgns kommunal medisinsk akuttberedskap, inkludert utstyr for legevaktpersonell.34.
  • Beskyttelsesutstyr av typen «CBRNE vernedrakt» (nedenfor) kjøpes inntil videre inn av CBRNE-senteret og distribueres vederlagsfritt til alle ambulansestasjoner, helikopter/redningsbaser og akuttsykehus i Norge. Opplæring i bruk av personlig beskyttelsesutstyr er viktig både for å sikre god beskyttelse av brukeren og for å minimere ulemper utstyret gir i behandlingen5678[1D].
  • Etter at en pasient med ytre eksponering for CBRN-agens er dekontaminert, kreves som hovedregel ikke personlig beskyttelsesutstyr under den videre behandling av pasienten. Et viktig unntak er pasienter som utvikler smittsom sykdom som følge av en B-hendelse. I slike situasjoner skal personlig beskyttelsesutstyr benyttes iht. etablerte rutiner for henholdsvis kontakt-, dråpe-, luft- og ev. høyrisikosmitte (se Beskyttelse ved kontakt-, luft- og høyrisikosmitte. Isolering.).
  • Ved håndtering av høyrisikosmitte skal personell med særlig kompetanse overvåke påkledning, bruk av utstyr, dekontaminering, avkledning og håndtering av smitteavfall.9 [1D]

 

Illustrasjon 1: Hovedtyper av personlig beskyttelsesutstyr i bruk i Norge

Hovedtyper av beskyttelsesutstyr i norsk helsetjeneste 

1) CBRNE vernedrakt for bruk i forurenset miljø, ved dekontaminering og høyrisikosmitte

  • For beskyttelse på CBRNE skade/hendelsessted og under dekontaminering av pasienter, skal helsepersonell benytte heldekkende «CBRNE vernedrakt» med vernemaske (pr. 2017 type MSA 3000) og partikkel- og kullfilter (pr. 2017 type NBC 381). Dette utstyret beskytter mot farlige kjemiske stoffer i middels til lave konsentrasjoner. Det kreves tilgang til vann, såpe og saks for å kunne utføre dekontaminering etter bruk av drakt, med påfølgende avkledning.
  • Partikkel- og kullfilter (type NBC-filter 381) gir beskyttelse mot ulike kjemiske stridsmidler (bl.a. sarin og sennepsgass), cyanogener, arsin, fosgen, klorin, ammoniakk og andre vanlige industrigasser når det ikke foreligger høye konsentrasjoner, samt radioaktive og høytoksiske partikler, aerosoler, mikroorganismer, bakterier og virus. Filteret beskytter ikke mot kullos (CO) eller oksygenfattig miljø. Det skal derfor ikke brukes i luft med < 19,5 % oksygeninnhold, slik som i områder der det kan være oksygenfortrengende gasser (f.eks. i siloer, gjødselbinger eller industrilokaler med usikker konsentrasjon av oksygenfortrengende gasser)8; her må medbrakt overtrykksluft brukes! Filteret skal byttes etter en gangs bruk; se brukerveiledning. [1D]
  • CBRNE-vernedrakter med maske og filtersett skal lagres lokalt og benyttes i situasjoner der pasienter med ytre forurensning med CBRNE-agens må behandles og dekontamineres på et skadested, transporteres til sykehus eller dekontamineres utenfor akuttmottak. Utstyret kan også brukes ved håndtering av pasienter med høyrisikosmitte, i kortere perioder, dersom annet heldekkende beskyttelsesutstyr (som angitt på ned på siden) ikke er tilgjengelig.
  • CBRNE-drakten skal alltid dekontamineres før avkledning iht. brukerinstruks. Pga. fare for dehydrering og hypertermi skal det ikke brukes drakt i mer enn en time av gangen. For produktdetaljer, mangler eller behov for nytt utstyr: kontakt cbrne@ous-hf.no 9. [1D]

 

2) Heldekkende beskyttelsesutstyr – for transport og behandling ved høyrisikosmitte

  • For beskyttelse under behandling og transport av pasient med høyrisikosmitte, skal det brukes heldekkende beskyttelsesutstyr med dokumentert beskyttelse mot smittestoffer. Utstyret må anskaffes av det enkelte helseforetak og skal inkludere: kjeledress med hette, fotposer, åndedrettsvern av klasse FFP3, tettsittende beskyttelsesbriller, operasjonshette, inner- og ytterhansker. I tillegg anbefales heldekkende visir med festestrikk rundt hodet for å beskytte ansiktet, og et engangs plastforkle for å beskytte glidelåsen mot kontaminering. Ved langtransport anbefales gummistøvler fremfor fotposer for å beskytte mot smittemateriale (væske) på gulv. Avkledning etter bruk skal følge vedlagt prosedyre; det kreves ikke tilgang på vann, såpe eller saks.
  • Åndedrettsvern type FFP3 (partikkel- og hepafilter) beskytter IKKE mot gasser og damper, men gir god beskyttelse mot bakterier, virus og støvpartikler som er giftige eller radioaktive.

 

KRAV TIL UTSTYR IHT. EUROPEAN NORM (EN) OG INTERNATIONAL ORGANIZATION OF STANDARDIZATION (ISO)

Heldekkende vernedrakt med hette (+ fotposer)

  • EN 14126:2003 + AC:2004

 

Åndedrettsvern klasse FFP3

  • EN 149:2001 + A1:2009.

 

Tettsittende beskyttelsesbriller

  • EN 166:2001 (1FT 3 4 N).

 

Operasjonshette

  • Standard type, alternativt operasjonshjelm (hette med ansiktsåpning).

 

Innerhansker

  • EN 374-2 med nivå 3 beskyttelse (AQL < 0,65, kfr. Annex A).

 

Ytterhansker

  • EN 374-2 med nivå 3 beskyttelse (AQL < 0,65, kfr. Annex A).

 

Hanskealternativ

  • Doble kirurgiske hansker som tilfredsstiller NS-EN 455 (1, 2, 4) og NS-EN 374- 2 med nivå 3 beskyttelse (AQL < 0,65, kfr. Annex A), og ASTM 1671/F1671M:13, eller ISO 16604:2004.

 

Heldekkende visir med festestrikk rundt hodet

  • Må dekke hele ansiktet foran og på sidene.

 

Plastforkle

  • Type engangs sykehusforkle (gult). - Gummistøvler: anbefales ved langtransport.3[1D]

 

NB! Internasjonale krav kan endre seg og må sjekkes av den enkelte aktør før nye anskaffelser.

 

3) Heldekkende overtrykksdrakt – for høysikkerhetsisolat og spesialtransport (pt. kun OUS HF)

  • Heldekkende overtrykksdrakt (klasse C) med filtrert luft via en batteridrevet vifte (PAPR = Powered Air Purifying Respirator) brukes i høysikkerhetsisolat bygd for spesielt smittsomme sykdommer (inneslutningsnivå 4), der driften er tilpasset denne type drakter. Slikt utstyr anbefales også ved lengre transport av høyrisikosmitte i spesialambulanse av hensyn til lang arbeidstid (bedre komfort og varmeavgivelse). Bruk av overtrykksdrakt krever opplæring, tilpassede desinfeksjonsfasiliteter (sluse) og kontinuerlig tilstedeværelse av personell med ansvar for materiell og sikkerhet.9 [1D]

 

4) Transportisolator – for transport av pasient med høyrisikosmitte

  • Ved transport av pasient med høyrisikosmitte anbefales bruk av transportisolator («smittekuvøse») som beskytter omgivelsene mot smittestoffer fra pasienten. Ledsagende personell skal alltid bruke personlig beskyttelsesutstyr, da man kan risikere å måtte åpne transportisolatoren underveis. Ved forflytning av pasient med høyrisikosmitte mellom sykehusavdelinger bør det også benyttes transportisolator. [1D]

 

5) Beskyttelsesutstyr for sykehuspersonell i infeksjonsavdelinger og luftsmitteisolater

  • Denne type utstyr, som benyttes hver dag i de fleste helseforetak og i primærhelsetjenesten, skal brukes i tråd med lokale prosedyrer og råd fra Folkehelseinstituttet. Anbefalt åndedrettsvern er alltid type FFP3 og utstyrsvalget for øvrig følger de ulike smitteregimene (se Beskyttelse ved kontakt-, luft- og høyrisikosmitte. Isolering.).

Referanser 

1. United States Department of Labor. https://www.osha.gov/law-regs.html [Accessed 03.11.15]. 2015.
2. US Department of Health & Human Services. PPE Classification Systems.[Accessed 2015]. 2015.
3. Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) 
5. Sprecher AG, Caluwaerts A, Draper M, Feldmann H, Frey CP, Funk RH, Kobinger G, Le Duc JW, Spiropoulou C and Williams WJ. Personal Protective Equipment for Filovirus Epidemics: A Call for Better Evidence. The Journal of infectious diseases. 2015;212 Suppl 2:S98-s100.
6. Castle N, Owen R, Hann M, Clark S, Reeves D and Gurney I. Impact of chemical, biological, radiation, and nuclear personal protective equipment on the performance of low- and high-dexterity airway and vascular access skills. Resuscitation. 2009;80:1290-5.
8. Arbeidstilsynets anbefalinger om åndedrettsvern. 2007.
9. Nakstad ER, et al. Faglige råd for prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelse ved mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD – Ebola Virus Disease) og andre typer viral hemoragisk feber (VHF) som smitter mellom mennesker. Utgave 4.0. [Cited 14.01.17]. 2014.