CPPD-krystallartritt

Sist oppdatert: 18.11.2024
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.1
Forfatter: Ola-Lars Hammer & Christian Owesen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekoder 

CPPD-artritt M11.2

Bakgrunn 

Den vanligste formen for krystallartritt er kalsiumpyrofosfat dihydrat krystallartritt (CPPD) (eng. pseudogout) og ikke-urinsyregikt.

 

I motsetning til urinsyregikt er dette ikke påvisbart ved noen blodprøve, men krystallene er synlige ved mikroskopi. Leddvæske skal derfor alltid sendes til mikroskopi om det er gjort leddpunksjon.

 

CPPD-artritt/pseudogout

Urinsyregikt

  • Rammer oftest kneleddet, deretetr håndledd og videre mer proksimale ledd.
  • CPPD-artritt er en metabolsyk sykdom der kalsiumpyrofosfat dihydrat-krystaller dannes i leddhulen. Diagnostiseres best via mikroskopi av leddvæske.
  • Rammer oftest eldre > 60 år

 

  • Rammer oftest stortåen (1. MTP)
  • Urinsyregikt skyldes oppsamling av urinsyre og utfelling av urinsyrekrystaller i leddet. Diagnostiseres best v.hj.a. undersøkelse av leddvæske (og ikke ved å måle forhøyet urinsyre i blodet)
  • 90 % av pas er menn 40-60 år

Kliniske funn 

  • Sterke leddsmerter (oftest kne eller håndledd)
  • Akutt hevelse, rødme og varme i affisert ledd
  • Innskrenket bevegelighet i affiserte ledd
  • Etter akutt anfall kan pas. ha verkende leddsmerter videre i uker/måender

 

Kartlegge hos pasienten

  • Leddstatus, dokumentasjon av tilstedeværelse eller fravær av tofi.
  • Arv / familieanamnese
  • Anfallshyppighet: Akutt/residiverende
  • Nyrestensanfall
  • Hyperurikemi, primær/sekundær
  • Medikamentanamnese
  • Komorbiditet: Hyperparathroidisme, RA, hypertensjon, kronisk nyresvikt, kardiovaskulær sykdom, metabolsk syndrom, hemokromatose, SLE, urinsyregikt
  • Livstilsfaktorer: Alkohol, kost, overvekt, fysisk inaktivitet

Supplerende undersøkelser 

  • Serum urat
  • GFR
  • kreatinin
  • CRP
  • SR
  • Mikroskopi av leddvæske skiller CPPD-artritt fra urinsyregikt
  • Eventuelt: S-ALB, S-Ca, F-Ferritin, S-Jern, S-Mg, S-PTH, S-FT4/TSH, S-S-ICA, S-TIBC
  • Reumaserologi : RF,- a-CCP, ANA
  • Mikrobiologi: Ved klinisk mistanke om septisk artritt tas alltid leddvæske til gramfarging og anaerob og aerob dyrking samt mikroskopi før eventuell lokalbehandling, da krystallartritt og septisk artritt kan forekomme samtidig.
    • NB! Leddvæsken må sendes i glass uten tilsetning

Radiologiske undersøkelser 

Rtg fot H/V

  • Tynn kalsifisering av leddbruske elelr menisker, med affeksjon av patellofemoralleddet.
  • Man kan også se kalsifisering av synovia, sener og ligamenter.

 

Verken MR, CT eller UL brukes rutinemessig i diagnostikken

Behandling 

Konservativ behandling:

 

Behandling av akutte anfall

 

Peroral behandling

  • NSAIDs
    • Bør startes ved første tilløp til anfall for å oppnå noen/best mulig effekt.
    • Forsiktighet ved hjertesvikt, hypertensjon eller redusert nyrefunksjon. Cox 2 hemmere er kontraindisert hos pasienter med arteriosklerotisk hjertesykdom og tidligere hjerneslag.

 

Lokalbehandling

  • Leddpunksjon med/uten leddvæskeaspirasjon og deretter i.a. instillering (mengde tilpasset hvert ledd) av kortison (Lederspan).
  • Punksjon av bursa/sensskjede med/uten aspirasjon, og deretter instillering av kortison (DepoMedrol/Lederspan).

 

Til forskjell fra urinsyregikt finnes det ikke noen forebyggende, medikamentell behandling.

 

Operasjonsindikasjon

Kirurgi er kun aktuelt der man mistenker at det foreligger en samtidig bakteriell artritt. Man foretar da en skylling av leddet.

Oppfølging 

Pasientene må følges av fastlege og/eller indremedisinsk poliklinikk

Prognose 

CPPD-artritt kan gi plager i uker/måneder.

Referanser