Alvorlig systemisk "overfølsomhetsreaksjon" pga. akutt, massiv frigjøring av vasoaktive stoffer fra mastceller og andre leukocytter. Brukes om det kliniske sykdomsbildet uavhengig av årsak/mekanisme som ligger bak.
Hyppigste utløsende årsak er insektstikk, medikamenter, kontrastvæsker eller fødemidler. Kan bli fatalt i løpet av minutter. God anafylaksiberedskap, rask identifisering av det kliniske bildet og behandling er livreddende.
Store individuelle variasjoner av kliniske forløp. Vær oppmerksom på tidlige symptomer som følelse av at noe truende skjer, svimmelhet, generell uvelfølelse, kløe i fotsåler, håndflater, øreganger, uro og angst ofte ledsaget av symptomer lokalt i området der det har vært kontakt, for eksempel ved selve stikkstedet eller rundt munn/svelg.
Følgende symptomer eller funn fra to eller flere organsystem oppstått plutselig, i rask rekkefølge etter hverandre eller samtidig, tilsier at det foreligger anafylaksi og krever umiddelbar behandling:
Diagnosen stilles klinisk, og behandling igangsettes snarest ved mistanke. Blodprøvetaking må ikke hindre eller forsinke akuttbehandlingen. Følgende analyser er diagnostisk nyttige:
Akuttprøve, optimalt ca. 2-4 timer etter anfallets start
s-IgE-antistoffer, enten mot standard allergenpanel (luftveisallergener, matallergener) og/eller individuelle enkeltallergener styrt av sykehistorie (insektgift, tre- og jordnøtter, fisk, skalldyr, hvete, melk, legemiddel mv.)
Differensialdiagnoser
Adrenalin (1 mg(ml) 0,3-0,5 mg i.m. snarest mulig i godt sirkulert muskel (deltoid/lårmuskel). Gjentas ved behov med 5 minutters intervall. Tidsfaktor viktig – ingen absolutte kontraindikasjoner.
Ved livstruende reaksjoner kan det være nødvendig å gi adrenalin i.v.
Bruk kun katastrofeadrenalin 0,1 mg/ml i.v., 0,05-0,1 mg (0,5-1 ml) langsomt over ett minutt, kan gjentas. Adrenalin via infusjonspumpe vurderes ved vedvarende hypotensjon; start med 0,01 µg/kg/min som økes etter respons (legg CVK). Ved hjertestans utføres HLR etter vanlige retningslinjer. Ved BT-fall legges pasienten ned med bena hevet – og ved CNS-depresjon i stabilt sideleie. Venstre sideleie anbefales i siste del av svangerskapet (mindre kompresjon av vena cava). Viktig at pasienter som er hypotensive, svimle eller i nærsynkope blir liggende til stabile. Liberal væsketerapi supplerer adrenalin ved protrahert hypotensjon.
Frie luftveier viktig. Larynxstenose pga. ødem er hyppig dødsårsak. Intubér om nødvendig; OBS vanskelig ved larynxødem. Vurdere racemisk adrenalin (Vaponefrin). Oksygen gis rutinemessig ved alvorlig reaksjon.
Glukokortikoider Hydrokortison 250 mg i.v., suppleres med Prednisolon 30 mg p.o. 4-12 timer senere. Liberal indikasjon.
Antihistamin f.eks. deksklorfeniramin (5 mg/ml) 10 mg i.m. eller langsomt i.v., (fortynnet 1:5 dvs. til 1 mg/ml). Ved uttalt hypotensjon kan tillegg av H2-antagonist vurderes, for eksempel ranitidin 50 mg fortynnet til 20 ml, langsomt i.v. Ellers symptomatisk behandling:
Vær obs på mulig senreaksjon etter 6 - 18 timer, selv om god initial respons på behandling! Pas. bør derfor observeres til neste dag, helst på OVP eller Obs.post.
Videre opplegg
Etterbehandling peroralt i 3 døgn etter utskrivning:
Antihistaminer f.eks. tabl. cetirizin 10 mg x 1, glukokortikoider f.eks. tabl. prednisolon. Voksne: 30 mg x 1. Individuelle justeringer.
Videre utredning hos spesialist med allergologisk kompetanse.
Hvis alvorlig reaksjon og fare for gjentagelse, utskrives adrenalinsprøyte (EpiPen/Jext, minst 2 enkeltdoser), og opplæring i bruk. Ved systemisk reaksjon pga. veps/bistikk bør hyposensibilisering tilbys (Lungemedisinsk avdeling).