Q-feber

Coxiella burnetii er en rickettsia-lignende organisme som smitter til mennesker via inhalasjon av støv og aereosoler fra forurenset miljø eller via inntak av kontaminert mat. Kan spres i sporulert form over lange avstander. Mikroben har dyrereservoir, særlig sau og geit. Ses i Norge kun som importsykdom.

Asymptomatisk infeksjon hos >50% av smittede.

Akutt Q-feber. Inkubasjonstiden fra 2- 4 uker. Atypisk pneumoni, granulomatøs hepatitt, og isolert feber. Biokjemiske prøver er uspesifikke, forhøyede leverenzymer og trombocytopeni er vanlig. Post Q-feber trøtthetssyndrom er beskrevet hos opptil 20% av pasienter etter gjennomgått akutt infeksjon.

Kronisk Q-feber kan utvikles etter akutt infeksjon, men forekommer også etter asymptomatisk primærinfeksjon . Sykdomsbilder: endokarditt, vaskulitt, kronisk granulomatøs hepatitt, osteomyelitt og kronisk pneumoni. Risikoen for å utvikle kronisk Q-feber er størst hos pasienter med preeksisterende hjerteklaffesykdom, aortaaneurisme, vaskulære graft, immunsvikt og gravide. Tilstanden har høy mortalitet og morbiditet.

Coxiella vokser ikke i vanlige blodkulturer. Diagnosen baserer seg på påvisning ved serologi, evt PCR (Folkehelseinstituttet)

Akutt Q feber

Serologisk screening (ELISA): Ved akutt Q feber sees stigning av Fase II IgG og IgM antistoffer, og som regel med IgM-serokonversjon innen 14 dager. Positive funn undersøkes videre med indirekte immunfluorescens assay (IFA). PCR i EDTA-blod kan være positiv ved akutt sykdom (< 2 uker fra symptomdebut) og før serokonversjon. Prøver analyseres ved FHI

Ekkokardiografi bør gjøres hos pasienter med kliniske tegn på eller kjent hjerteklaffsykdom; enkelte forfattere anbefaler slik undersøkelse hos alle pasienter med akutt Q-feber.

Kronisk Q-feber

Serologisk screening (ELISA): Ved kronisk sykdom ( >6 måneder) er Fase I IgG og IgM antistofftiter > Fase II IgG og IgM antistofftiter. Positive funn konfirmeres med IFA. Bakterie PCR kan være positiv i biopsi, operasjonsmateriale etc. Se lenke til FHI

Akutt Q-feber: Doksycyklin 100 mg x 2 i 2 uker.

Kronisk Q-feber infeksjon/endokarditt: Doksycyklin 100 mg x 2 + hydroksyklorokin (Plaquenil) 200 mg x 3 daglig i minst 18 måneder. Behandlingslengde styres av klinikk og serologi. Serologisk testing utføres en måned etter behandlingsoppstart, deretter hver tredje måned. Antistoffnivåene faller sakte. Endokarditt må ofte opereres. Fare for retinopati ved langvarig hydroksyklorokin-behandling, særlig til eldre og til pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Alle pasienter må henvises til øyelege ved oppstart og deretter kontrolleres rutinemessig minst hver 6. måned under behandlingen. Pasienter må informeres om at de snarest må ta kontakt ved evt synsforandringer.

Pasienter med gjennomgått akutt Q-feber og risikofaktorer (se over) bør følges opp med tanke på risiko for utvikling av kronisk sykdom med kontrollserologi etter 6-9 måneder. Ved persisterende høye fase I antistoffer gjøres målrettet diagnostikk, særlig med tanke på endokarditt og annen vaskulær infeksjon.

Basale smitteverntiltak. Enerom ikke nødvendig. Smitter ikke mellom mennesker.

Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI via https://klinikermelding.fhi.no; husk å printe to papirkopier hvorav én sendes i posten til Bydelsoverlegen (ev. til Kommuneoverlegen hvis pasienten bor utenbys) og én scannes i journalen.

Telefonisk varsling til Smittevernoverlegen i Oslo (T. 21 80 21 80 eller til Samfunnsmedisinsk vakt utenom kontortid T. 23 48 72 11); til Kommunelegen hvis pasienten bor utenbys. Også varsling til Smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet (T. 21 07 63 48; døgnåpen).