Reernæringssyndrom

Utvikling av elektrolyttmangel (kalium, magnesium, og fosfat), natrium- og væskeretensjon, samt forstyrrelser i glukosehomeostasen. Tilstanden kan oppstå ved reernæring, uansett måte (oralt, enteralt, parenteralt) av underernærte/feilernærte pasienter. Kan føre til økt mortalitet, morbiditet, lengre sykehusopphold og lengre respirator avvenning.

På grunn av langvarig katabolsk tilstand med fett- og proteinmetabolisme er kroppens lager av vitaminer og elektrolytter ”brukt opp”. Når karbohydrater introduseres i kosten skjer det et raskt skifte fra fettforbrenning til karbohydrat-forbrenning med økt insulin-sekresjon som stimulerer til cellulært opptak av elektrolytter og vitaminer. Hos en person som i utgangspunktet har en mangel-tilstand kan et slikt influks av elektrolytter inn i cellene og forbruk av tiamin resultere i alvorlige, og av og til livstruende, elektrolytt- og vitamin-mangler.

Symptomer og tegn ved reernærignssyndrom

Reernæringssyndrom kan ses hos flere ulike pasientgrupper og ikke bare anoreksi-pasienter. Syndromet kan oppstå etter oppstart av ernæring både oralt, enteralt og parenteralt. Identifisering av risikopasienter er viktig for å forhindre utvikling av reernæringssyndrom.

Viktigste blodprøver/undersøkelser: Fosfat, magnesium, kalium og glukose. I tillegg EKG og vekt.

Supplerende blodprøver: CRP, leukocytter, Hb, trombocytter, natrium, aktuell fritt kalsium, urinstoff, kreatinin, leverstatus (inklusive albumin og INR).

Ev. blodprøver i forhold til videre vurdering: Jernstatus, vitamin-B₁₂, folat, 25-OH-vitamin D, TSH, fritt-T4 og sink.

Kriterier for vurdering av personer i høy risiko for utvikling av reernæringssyndrom (NICE kriterier)
Alle som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:

• Kroppsmasseindeks (KMI) < 16 kg/m².
• Utilsiktet vekttap >15 % de siste 3–6 måneder.
• Lite eller manglende matinntak i > 10 dager.
• Lave serumnivåer av kalium, fosfat og magnesium før ernæring igangsettes.

eller

Alle som oppfyller to eller flere av følgende kriterier:

• Kroppsmasseindeks (KMI) < 18,5 kg/m².
• Utilsiktet vekttap > 10 % de siste 3–6 måneder.
• Lite eller manglende matinntak i > 5 dager.
• Overforbruk av alkohol, samt noen legemidler f.eks. insulin, cellegift, antacider/diuretika.

Forebygging

• Syndromet kan forebygges ved identifikasjon, monitorering og ev. behandling av risikopasienter. Pasienter i høy risiko for reernæringssyndrom bør henvises til klinisk ernæringsfysiolog.
• Den forebyggende behandlingen er langsom oppstart av ernæring kombinert med monitorering og korreksjon av elektrolytter og væskebalanse.

Husk blodprøver (se ovenfor) før oppstart og monitorering etter oppstart av ernæring.

• Før oppstart av ernæring gi tiamin 100 - 300 mg i.v. eller i.m. deretter daglig inntil de første 10 dagene. Det er viktig at tiamin gis før tilførsel av karbohydrater/reernæring, for å unngå laktacidose og Wernickes encefalopati. I tillegg gis B-vitamin kompleks, f.eks. Nycoplus vitamin B-kompleks 3 tbl. daglig og multivitamineral x 1 daglig.
• Begynn med ernæring i mengde tilsvarende 15–20 kcal/kg/dag, øk gradvis over 4–7 dager. ″Start low, go slow″.
• Pasienten rehydreres varsomt (etter klinisk vurdering). Tilstreb null i væskebalanse for å unngå overhydrering og fare for hjertesvikt. Eventuelle elektrolyttforstyrrelser korrigeres.

Monitorering

Ernæringsbehandlingen monitoreres kontinuerlig ut fra: mengden som er gitt, effekt av behandlingen og toleranse.