Strategi for frakturstabilisering

Større frakturer må stabiliseres ved inkomst med tanke på blødningskontroll, smertelindring, intensivstell og fysioterapi. Der eksisterer to forskjellige behandlingsstrategier: early total care (ETC) og damage control orthopedics (DCO), hvorved målet kan være endelig (ETC) eller midlertidig frakturstabilisering (DCO). Beslutningen om pasienten skal gjennomgå ETC eller DCO er avhengig av andre skader som ha høyere prioritet og om pasienten vurderes hemodynamisk stabil eller ikke. Målet er å unngå at en forventet second hit, en immunreaksjon etter den egentlige skaden (first hit), faller på samme tidspunkt som en operasjon.

Vurderingen om strategien videre kan være vanskelig og krever derfor tett samarbeid mellom teamleder, ortopedisk bakvakt og anestesilege.

En stabil eller godt resuscitert pasient kan opereres med endelig fiksasjon ved brudd i store røreknokler, bekken eller columna. Kompliserte leddrekonstruksjoner forutsetter nøyaktig planlegging og gode bløtvevsforhold. Strategien kan også revurderes under operasjonen, hvis pasienten blir dårligere.

Tidlige og stabile osteoynteser som tillater tidlig mobilisasjon reduserer komplikasjoner som pneumoni, ARDS eller embolier betydelig.

Ustabile pasienter skal gjennomgå DCO. Det betyr at det er bare livstruende skader som opereres for å få blødningskontroll. Frakturer skal stabliseres så rask og lite invasiv som mulig. Hvis ikke invasiv stabilisering er ikke mulig eller utilstrekkelig, innebærer det for de fleste frakturer i store rørknokler eller bekkenfrakturer ekstern fixasjon. Ekstern fixasjon er også mulig på intensivavdelingen eller på traumestuen, hvis pasienten er kritisk. Ustabile thorakolumbale frakturer eller ustabile frakturer i bakre bekkenring kan også adresseres med percutan stabilisering.

Endelig osteosyntese skal nås så snart pasienten er sirkulatorisk og hemodynamisk stabil, inflammasjon er under kontroll og bløtvevsstatus tillater det. Der oppstår en hyperinflammatorisk fase på 2.-4. dag etter traumen, hvor pasienten er særlig vulnerabel. Mellom 5.-10. dag er det et window of oppurtunity, hvor eksterne fiksasjoner konverteres til endelig, intern osteosyntese.