Ankelinstabilitet - Kronisk

• Stabilitet bestemmes av leddflatenes kongruens i belastet tilstand.
• Dynamiske stabilisatorer: Muskulotendinøs enhet, spesiellt peroneusmuskulatur. Statiske stabilisatorer: Leddbånd.
• Funksjonell instabilitet er følelsen av leddistabilitet pga. proprioceptiv/nevromuskulær svikt.
• Pasienten beskriver instabilitet, usikkerhet, unngår ujevne overflater, trenger øyekontroll med underlaget.

• Fremre skuffetest, laksitet korrelerer dårlig med instabilitet. Inspisere for varus i bakfoten.
• Rtg vektbelastet ankel bilateralt
• Vurder utredning for ledsagende skader som osteofytter, anterior impingemet, peroneusinstabilitet, osteochodral skade, syndesmoseinkongruens mm.
• Vurder MR og eller CT.

Ved kronisk instabilitet: Ortose. Lateral kile på sko. Funksjonell rehabilitering > 3 mnd.

• Ved feilet ikke-operativ behandling: behandling tar sikte på å operativt korrigere den enkelte instabilitet som kan variere fra person til person.
• Primær operativ; Anatomisk rekonstruksjon av LTFA og/eller LCF (modifisert Brostöm plastikk am Gould) ev. augmentasjon med syntetisk graft på ligamentenes sted (feks Internal Brace™.) Vurdere calcaneusosteotomi hvis varus i bakfoten.
• Sekundar operativ/salvage: Hamstringsgraft gjennom bentunneler. Korrigere varus i bakfot med osteotomi.
• Genetiske tilstander med hyperlaksitet representerer kontraindikasjon for operativ behandling.
• Hvis det foreligger misstanke om ledsagende intrartikulare skader i ankel vurder en diagnostisk/terapeutisk fremre ankelskopi i samme operative seanse.

Skade på n. peroneus superfiscialis lateralis. Reruptur, artrose i ankel/subtalarledd.

Gipslaske i 90° i 3 uker, deretter overgang til Walker (fotavvikle 3 uker), aktive ROM øvelser i ankel, belaste til smertegrense inntil 6 uker fra operasjon, da starte proprioceptiv/styrke trening. Tilbake til kontaktidrett etter 6 måneder.

Klinisk kontroll 10 uker postoperativt fortrinnsvis pr telefon

80% Good eller Excellent