Generelt organisatorisk
Kapitlet omfatter behandling av gravide pasienter som skal gjennomgå kirurgi, eller andre prosedyrer som krever anestesi eller sedasjon, og hvor formålet ikke er knyttet til å forløse fosteret eller avslutte svangerskapet. Håndtering av gravide traumepasienter og ammende blir også beskrevet.
Generelt skal det alltid være en god indikasjon for et inngrep eller tiltak i svangerskapet. Hovedregelen vil være at prosedyrer som kan vente til etter forløsning bør utsettes. Hvorvidt et inngrep skal gjøres i svangerskapet må alltid vurderes i dette perspektivet, primært med fokus på hva som er best for mor, sekundært hensynet til fosteret/barnet.
Ved elektive og semi-elektive inngrep vil innhenting av fullstendige opplysninger, planlegging og iverksetting av aktuelle pre-operative tiltak være mulig. I øyeblikkelig hjelp situasjoner vil man kunne måtte gjøre avvik fra dette, fordi man ikke har tid til fullstendige forberedelser ut fra pasientens ustabile tilstand eller grad av hast knyttet til inngrepet.
For spesialisert perioperativ håndtering og behandling av annen, alvorlig kronisk sykdom hos mor, henvises det til spesiallitteratur.
Intensivbehandling av gravide dekkes av kapittelet Intensivbehandling.
Kirurgi blir utført i ca. 0,8 % av alle svangerskap i Norge.
Kilder, føtal overvåking