Prioriteringsliste for ortopediske skader

Sist oppdatert: 27.09.2021
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 2.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Skjelettskader med livstruende blødning 

  • Dislokerte skader i bakre bekkenring med vertikal instabilitet (ossøs blødning, venøs blødning og arterieskader)
  • «Åpen bok» skade
  • Bekkenfrakturer med betydelig dislokasjon i fremre ring
  • Brudd i femur med betydelig dislokasjon
  • Åpne ekstremitetsbrudd med lokal blødning

Ekstremitetsskader med karskade 

Standardprosedyre ved rekonstruksjon er ekstern fiksasjon og karrekonstruksjon. Midlertidig shunt skal overveies utført først, etterfulgt av frakturfiksasjon. Strategien for inngrepet legges i samarbeid mellom ortoped og karkirurg.

Skader med nerveutfall 

Fraktur/luksasjon reponeres raskt under full muskelrelaksasjon. Viktig å dokumentere nevrologisk status før og etter reposisjon.

Åpne skader 

Vaskes med sterilt saltvann på Traumestua og dekkes med sterile kompresser som ikke skal fjernes før pasienten kommer på operasjonsstua. Revideres grundig i samarbeid med plastikkirurg på operasjonsstua så raskt som mulig, tilkall ortopedisk bakvakt ved større revisjoner. Unngå større revisjoner på nattestid, utsett eventuelt til første inngrep neste morgen. Ved åpen bekkenskade skal bekkenkirurg kontaktes.

Lukkede frakturer i bekken, columna og lange rørknokler 

Ustabile bekkenfrakturer reponeres og stabiliseres med laken. Frakturer i lange rørknokler stabiliseres så raskt som mulig på Traumestua, bruk gips eller skinner i påvente av interne eller eksterne akutte osteosynteser, Early Total Care (ETC) eller Damage Control Orthopaedics (DCO) avhengig av pasientens generelle tilstand. Tømmerstokkregime ved frakturer i thoracolumbalcolumna. Brudd i proksimale femur er vanskelige å stabilisere midlertidig, og bør fikseres endelig så snart som mulig.

Andre lukkede frakturer 

Øvrige brudd stabiliseres med gips eller ekstern fiksasjon initialt, og opereres endelig senere i forløpet.

 

Det kan være gode grunner til å endre på denne prioriteringsrekkefølgen, ofte fordi praktiske forhold tilsier det og mange av tiltakene kan utføres parallelt.