ANCA assosierte vaskulitter

 

Se også: BSR and BHPR guideline for the management of  adults with ANCA-associated vasculits ¹  

 

Og fra 2016: EULAR/ERA-EDTA recommendations for the management of ANCA-associated vasculitis ²

 

Pas med systemiske vaskulitter krever livslang oppfølging av klinkere med erfaring i behandling av vaskulitter. Pasientene skal følges i det nasjonale kvalitetsregister NorVas.

Definisjon Vaskulitt

Inflammasjon i vegg av blodkar.

 

Definisjon småkarsvaskulitt (AAV tilhører gruppen småkarsvaskulitter)

Vaskulitt som i hovedsak affiserer små intraparenchymale arterier, arterioler, kapillærer og venuler. Mellomstore arterier og vener kan også affiseres

 

Definisjon AAV

Nekrotiserende vaskulitt, med få eller ingen immunnedslag, som hovedsakelig affiserer små kar (dvs kapillærer, venuler, arterioler og små arterier) assosiert med MPO-ANCA eller PR3-ANCA. Ikke alle pasienter har ANCA (ANCA negative).               

 

OBS: de fleste studier er gjort på GPA og MPA, slik at utsagn under ikke nødvendigvis gjelder for EGPA

 

Mortalitet

2-puklet dødskurve, ⁴

• økt dødelighet første år pga aktiv sykdom og infeksjon
• Igjen økt mortalitet etter ca 8 år pga hjerte-kar sykdom, infeksjon og malignitet.

 

Standardisert mortalitetsratio (SMR) er i løpet av siste 10-15 år redusert fra ca 4 til 2,6

 

Prediktorer for redusert overlevelse:  ^5–7

• Høy alder
• Initial hjerteaffeksjon
• Initial alvorlig nyreaffeksjon
• Gastro-intestinal affeksjon
• Etablert organskade ved behandlingsstart

 

Morbiditet

• Morbiditeten er betydelig både pga sykdomsrelatert skade og medikamentskade  ⁸
• Lang tid med høydose corticosteroider (Prednisolon > 20mg daglig) gir mye skade  ^6,9
• Corticosteroider utover 6 mndr øker også infeksjonsrisiko  ¹⁰ 

 

Residiv øker organskade ¹¹

Faktorer som påvirker residivfrekvens:  ^11–16

• GPA har mer residiv enn andre AAV
• PR3 ANCA positive pasienter har mer residiv 
• Negativ ANCA ved overgang til vedlikeholdsbehandling, gir mindre residiv ¹⁷
• Stigning i ANCA titer er dårlig markør for residiv,
  • ANCA stigning har best prediktiv verdi hos pasienter som debuterer med alvorlig nyreaffeksjon eller lungeblødning og som behandles med rituximab ¹⁸
  • Ved stigning i ANCA bør man dog være obs på mulig residiv, med oppfølging deretter
• Initial hjerteaffeksjon gir økt risiko for residiv
• Kreatinin > 200 μmol/L ved debut gir færre residiv (jo mer redusert nyrefunksjon ved debut, jo færre residiv)
• For lav intensitet i induksjonsbehandling
  • Jo mindre cyclofosfamid, jo mer residiv, vist for GPA – MPA.
  • Jo kortere tid på Prednisolonbehandling, jo mer residiv, også bekreftet i ny metaanalyse av studier etter introduksjon av rituximab (abstract 896 ACR 2017)
    • Tidligere studie som viste at kortere tid på høydose prednisolon (pred > 20 mg/dgl) ga mer residiv, synes ikke å bli bekreftet i ny, foreløpig upublisert studie fra Nord Norge.
  • Kortere tid med vedlikeholdsbehandling gir mer residiv ¹⁹ (Azathioprin + Prednisolon i 2 år vs 4 år)
  • Reduksjon av vedlikeholdsbehandling
    • økende residiv ses ved nedtrappende immunsuppresjon

Granulomatose med polyangiitt (GPA)

 

Definisjon        

Nekrotiserende granulomatøs inflammasjon som vanligvis affiserer øvre og  nedre luftveier, og nekrotiserende vaskulitt som affiserer hovedsaklig små til middels store kar (dvs kapillærer, venuler, arterioler, arterier og vener). Nekrotiserende glomerulonefritt er vanlig.

 

Kliniske karakteristika

• Sykdommen karakteriseres av vaskulitt og granulomdannelse.
• Klinisk finnes både begrenset, i hovedsak granulomatøs form, og systemisk form.
• Debutalder: gjennomsnitt 50 år,  men variasjon fra barn til  > 80år
• Organaffeksjon: ^11,16 
  • øvre luftveier og nyrer: 80%
  • lunge: 60-75%
  • hud / øye / nervesystem: 35%  (for hvert organsystem)
  • Hjerte: 10-20%,
  • Mage-tarm kanal: 5-10%

 

Begrenset form

kan arte seg forskjellig, med kun affeksjon av et enkelt organ (som subglottisk stenose eller retrobulbær granulom med proptose, enkelt granulom i for eksempel nyre eller lunge), eller begrenset til affeksjon av øvre luftveier, uten at pasienten er systemisk syk.

• Ca 50% av pasientene med begrenset GPA er ANCA negative.
• Ved begrenset GPA ses mye residiv og lokal skadeutvkling ²⁰.

 

Systemisk form

Ved systemisk form ses allmennsymptomer, ofte hudvaskulitt, episkleritt, lungeaffeksjon, evt med alveolitt og lungeblødning, og nyreaffeksjon med raskt progredierende nyresvikt.

• Husk, ved GPA kan alle organer affiseres.

 

Residiv

GPA har høyest residivfrekvens av de systemiske vaskulitter, ofte kommer residivet innen 2 år, men man kan se residiv etter 10 år i remisjon.

Risikofaktorer for residiv   ^{11,13,16,21,22}

• Generelt har PR3 ANCA positive pasienter mer residiv enn MPO ANCA positive, eller ANCA negative pasienter. Men innen GPA gruppen er denne forskjellen ikke tydelig ²³
• Initial hjerteaffeksjon
• Granulomatøs sykdom versus systemisk vaskulittisk GPA
• Høy alder
• Lav intensitet i induksjonsbehandling
  • Jo mindre cyclofosfamid, jo mer residiv
  • Jo kortere tid på Prednisolon, jo mer residiv
• Bærere av gule stafylokokker i nese har mer residiv i øvre luftveier

 

Færre residiv ses ved:

• Behandling med TMS – gjelder residiv i øvre luftveier   ^24,25.
• Jo mer alvorlig nyreaffeksjon, jo mindre residiv  ¹²

Definisjon

Eosinofil-rik og nekrotiserende granulomatøs inflammasjon som ofte affiserer luftveier, og nekrotiserende vaskulitt som oftest affiserer små til mellomstore kar, og er assosiert med astma og eosinofili. ANCA er oftere positiv når det foreligger glomerulonefritt.

 

Kliniske karakteristika  ^26–28 

• Debutalder ca 50 år, kjønnsfordeling lik.
• 30-40% er ANCA positiv, oftest MPO-ANCA.  ANCA positive pasienter har mer residiv enn ANCA negative.
• Eosinofili i blod: Gjennomsnitt 7,6 x10⁹/L, men verdier > 30 ses.

 

Organaffeksjon: 

• Lunger: 91%
• Perifere nerver: 55%
• Nese-bihuler: 48% (ofte nesepolypper)
• Hud: 40%
• Hjerte: 7%
• Mage-tarm kanal: 23%
• Nyre: 22%

 

Spesielle trekk:

• lungeinfiltrater er mer flyktige enn ved GPA og MPA
• mononevritis multiplex er vanlig og krever rask behandling for å unngå langvarig nevropatisk smerter og pareser som komplikasjon
• Hjerteaffeksjon bidrar til økt mortalitet i akutt stadiet

Definisjon

Nekrotiserende vaskulitt, med få eller ingen immunnedslag, som hovedsakelig affiserer små kar (dvs kapillærer, venuler, eller arterioler). Nekrotiserende arteritt som affiserer små og mellomstore arterier kan være tilstede. Nekrotiserende glomerulonefritt er svært vanlig. Pulmonal kapilaritt ses ofte. Granulomatøs betennelse er ikke tilstede.

 

Kliniske karakteristika   ^29–32

Pasienten er i snitt 10 år eldre enn GPA, gjennomsnittsalder ved debut er 60 år.

 

Organaffeksjon: (noe varierende tall i ulike studier)

• Nyre: 79 -100 %
• Hud: 20-60 %
• Perifere nerver: 9-58 %
• Mage-tarm kanal: 18-31 %
• Lunge: 25-60 %, ofte alvorlig med alveolitt som gir lungeblødning
• ENT:  36-37 %

 

MPA har høyere mortalitet enn GPA og EGPA

• Høy alder og alvorlig nyreaffeksjon bidrar til økt mortalitet
• Rask reduksjon av prednisolon bidrar til økt residivfrekvens ³³

Grundig anamnese og full klinisk undersøkelse er nødvendig  ³⁴

 

Bruk BVAS (Birmingham Vasculitis Activity score) for å spørre om aktuelle symptomer.

 

Husk også å lytte etter stenoselyder, palpere perifere pulser, se etter hudvaskulitt i ankelregion.

 

Laboratorieundersøkelser - mål:

• Stille rett diagnose, utelukke andre diagnoser, først og fremst infeksjon,
• kartlegge utbredelse / organaffeksjonen ved AAV
• Diagnostiske overveielser:
  • vaskulitt er en differensialdiagnose i utredning av systemsykdom, multiorgansykdom og ved feber av ukjent årsak
  • aktuelle andre differensialdiagnoser:
    • infeksjon
    • malignitet
    • andre systemsykdommer, inkl. Catastrophic antifosfolipidsyndrom
    • atrialt myxom
    • cholesterol-emboli
    • medikamentreaksjon

 

Blodprøver

Tas for å avklare grad av inflammasjon og organaffeksjon.  Med tanke på differensialdiagnoser tas også: immunologiske tester og infeksjonsprøver.

• Hb, lkc,  trc, eos  og maskinell differensialtelling
• SR, CRP
• urin stix, urin mikroskopi og kvantitering av evt. proteinuri, Albumin –kreatinin ratio.
• kreatinin, urinstoff, eGFR
• ALAT, ALP, albumin, glucose, - Na, K, Ca (bl.a. mtp SoluMedrol)
• ANCA (PR3- og MPO-ANCA), anti-GBM, kryoglobuliner,
• ANA, C3, C4, antifosfolipidantistoff
• IgG, IgA, IgM, immunelektroforese
• Antistoff mot Parvovirus, Hepatitt B og C, TB-quantiferon, evt HIV test
• Lipidstatus

 

Radiologiske undersøkelser

• CT thorax (uten kontrast)
• CT bihuler
• MR orbita ved øyeaffeksjon
• Nærmere undersøkelse av annen aktuell organaffeksjon ved CT, MR , evt PET eller angiografi

 

Andre organundersøkelser

• Obligatorisk:
  • Revmatologisk vurdering
  • EKG
  • Ekkorkardiografi ved EGPA (evt MR cor)
    • Ekkokardiografi ellers ved symptomer og/eller forhøyet troponin
  • ØNH-status
  • Beintetthetsmåling (pga planlagt langvarig steroidbehandling)
• Ved symptomer eller funn som antyder organaffeksjon:
  • Øye-status
  • Lungefunksjonstester /bronchoskopi
  • Vurdering av nefrolog
  • EMG, nevrografi
  • Evt andre organundersøkelser

 

Vevsundersøkelse

• Biopsi fra minst ett affisert organ:
  • nese / bihuler
  • nyre
  • lunge
  • muskel
  • perifer nerve
  • evt annet affisert organ

 

Bakteriologisk undersøkelse

• us. nese
• urin bact. us.
• ved hoste: ekspectorat bact us, vurder TB dyrkning
• Ved feber: blodkulturer

Bruk:

• BVAS (Birmingham Vasculitis Activity Score 2003)
• VDI (Vasculitis Damage Index)
                                                

BVAS og VDI er validerte sykdomsskår, se The European Vasculitis Society, EUVAS, sin hjemmeside, klikk på ”Disease scoring” hvor det finnes nærmere beskrivelse av BVAS og VDI. Online kalkulator for BVAS.

 

BVAS

Skår kun symptomer og funn som skyldes aktiv vaskulitt. BVAS er ikke et symptomskår over alt pasienten angir, men et skår av det som lege mener skyldes aktiv pågående vaskulitt (BVAS  gir max 63 poeng)

Ekskluder andre årsaker:

• Infeksjoner, hypertensjon, allergi, etc
• Varig skade av tidligere aktiv vaskulitt eller av behandling, skal skåres i VDI ikke i BVAS

 

New/Worse

• Brukes dersom det finnes behandlingsindikasjon for minst en av de avkryssede tilstander
• Første gangs skåring, ved debut:
  • skår alt som skyldes vaskulitt som ”new/worse” selv om det har vart i > 3 mdr

 

None

avkryssing innebærer en eller flere av følgende:

• ingen patologi i organsystemet
• symptomer/funn har vart i > 3 mndr (skåres i VDI).
  • Men, dersom du mener at symptomet/funnet må behandles, skal det skåres i BVAS.
• Et symptom/funn som har vært tilstede i løpet av de siste 3 mndr, men som ikke er tilstede ved undersøkelsen, skåres ”none”

 

Persistent disease

gir max 33 poeng i BVAS,  og krever avkryssing nederst til høyre i papirskjema eller i separat boks i GTI/NorVas register.

Persisterende sykdom innebærer:

• all patologi som finnes er kronisk og skyldes lavgradig pågående vaskulitt
• og har vært tilstede i de siste 3 mndr,
• og der skal ikke være noen funn eller symptomer som er nye eller forverrede
• Eksempel: pas er i inklusjonsbehandling, men ennå ikke kommet i remisjon

 

Før endelig BVAS skåring kan det være nødvendig å avvente utvikling/avklaring, f.eks

• Svar på spesialundersøkelser
• utvikling av symptomer,

for eksempel for å kunne skille infeksjon fra aktiv vaskulitt i øvreluftveier.

Lag et notat (kan skrives i tekstfeltet ”Annet” i GTI/NorVas skjema), og korriger skåring ved neste kontroll.

 

Remisjon

Det finnes ingen konsensus internasjonalt for definisjon av remisjon, men de fleste angir:

• komplett remisjon:
  • BVAS = 0 og Prednisolon ≤ 7,5 mg ³⁵,
    • denne definisjonen anbefales

eller (BSR guidelines)

• On drug remission:
  • Prednisolone < 10mg & BVAS ≤ 1 for ≥ 6 months.
• Drug-free remission
  • ≥ 6months off all treatment ¹

eller (RAVE study)

• BVAS = 0 and no Prednisolone for 4 weeks ³⁶

• vedvarende (”sustained”) remisjon:
  • BVAS = 0 i ≥ 6 mndr
• partiell remisjon:
  • Bedring i BVAS med minst 50%, men BVAS > 0

 

Resistent sykdom

• Ingen bedring eller forverring i løpet av første 4 uker.
  • eller
• Manglende respons, dvs ≤ 50% reduksjon i BVAS etter 4-6 uker
  og/eller manglende på bedring i minst én major affeksjon (u i BVAS) i løpet av 4-6 uker
  • eller
• Kronisk persisterende sykdom med min 1major affeksjon (u i BVAS) eller 3 minor affeksjon etter 8 ukers behandling ³⁷
  • eller
• Forverring eller ny manifestasjon ved pågående behandling med Predn ≥ 20 mg/dag

 

Ved resistent sykdom, vurder alltid følgende spørsmål:

• Er den primære diagnose rett?
• Er behandlingen optimal, dvs: Har man nådd måldoser i behandlingen?
• Skyldes det aktuelle en aktiv sykdom eller kan det være skadeutvikling?
• Kan det aktuelle skyldes infeksjon, annen komorbiditet eller malignitet ?

 

Residiv

Vurderes kun etter at pas er kommet i remisjon.

Vanligvis kreves

• Allmensymptomer : 2 av følgende (kan mangle med begrenset, lokalisert sykdom)
  • Feber
  • Nattesvette
  • Vekttap
  • Sykdomsfølelse
• Førhøyet CRP

 

Alvorlig residiv

• Ny eller gjentatt sykdomsaktivitet (etter oppnådd i remisjon) i et livsviktig organ, som truer organfunksjon og som krever intensiv behandling
• Andre årsaker til organaffeksjon, spesielt infeksjon skal være utelukket.
• Organmanifestasjon markert med ◊ i BVAS, betyr ”major item” og definerer alvorlig residiv
• Også annen alvorlig manifestasjon som legen bedømmer til å kreve full induksjonsbehandling, vil registreres som alvorlig residiv.
• Eksempler på andre tilstander enn de som er merket ◊ i BVAS:
  • Klinisk, radiologisk eller bronkoskopisk tegn på lungeblødning eller store granulom m/u kavitet (biopsi kan være nødvendig for uavklarte fortetninger).
  • Truet syn/plutselig synstap, signifikant proptose som ved økende orbita granulom.
  • Signifikant subglottisk eller endobronkial stenose.
  • Ny multifokal lesjon på cerebral MR som gir mistanke om cerebral vaskulitt/meningitt
  • Gastro-intestinal blødning eller perforasjon.

 

Lett residiv

• Tegn på residiv eller ny vaskulitt (etter oppnådd remisjon) i ikke-livsviktig organ,
• og som krever forbigående intensivering av behandling.
  • Eksempel, forutsatt at det skyldes aktiv vaskulitt:
    • Neseblødning med skorper og smerte,
    • Ny redusert hørsel,
    • Aktivt nasal ulcerasjon eller prolifererende nasal masse v/endoskopi.
    • Orale ulcera
    • Utslett
    • Myalgi, artralgi, artritt (må skilles fra kroniske symptomer f.es ved fibromyalgi eller artrose)
    • Episkleritt eller skleritt.
    • Lunge symptomer uten eller med minimale radiologiske forandringer (hoste, dyspnoe)

 

VDI - organskade

Skill mellom aktiv vaskulitt og skade (BVAS  versus VDI)

• BVAS
  • All skåring gjelder aktiv vaskulitt
• VDI skårer ”permanent skade”(dersom skåret én gang, vil poenget alltid beholdes)
  • VDI skårer alle ”Non-healing scars”, som har oppstått etter debut av sykdom
  • Skaden eller symptomet skal ha stått i min. 3 mndr
    • Eksl: hjerteinfarkt, operasjoner og lignende (men skåres etter 3 mndr)
  • Man skårer alle skader som oppstår etter debut av sykdom, ikke bare vaskulitt-relatert skade.
  • Skår forandringer som har vart i 3 mndr selv om de deretter går tilbake (eks: hudulcera)

 

Man skiller mellom induksjonsbehandling for å få pasienten i remisjon (uten tegn på aktiv sykdom) og etterfølgende vedlikeholdsbehandling. Induksjonsbehandlingen er mer intensiv enn vedlikeholdsbehandlingen som skal bevare remisjon og hindre residiv.  ³⁸

 

 

Mål for behandling:  komplett remisjon (BVAS = 0) innen 3 mndr, og vedvarer i ≥  6 mndr.

 

Plasmaferese (PE)

gis som tillegg til standard induksjonsbehandling til alvorlig syk pasient, definert som

• alvorlig nyreaffeksjon: kreat > 500 μmol/L
  • og/eller
• lungeblødning
  • det mangler dokumentasjon for at PE er nyttig ved lungeblødning, men internasjonal studie (PEXVAS) søker bl.a. å gi svar på det, resultater forventes i 2018 ³⁹

 

Plasmaferese gis som 60 ml/kg x 7 over 2 uker  ^40–42  

Standard induksjonsbehandling

Består av  corticosteroider + immunsuppresjon, enten ved cyclofosfamid, rituximab eller methotrexat + ulike typer ”støttebehandling”

 

Corticosteroider

Alle pasienter skal ha corticosteroider., men kortest tid med høy dose.

• Det er sett økt residivfrekvens ved rask reduksjon av prednisolon ¹⁵ Dette er bekreftet i ny meta-analyse som inkludere RTX-studier: Studieprotokoller som avslutter Prednisolon innen 1 år, har mer residiv enn de som ikke har stoppdato for prednisolon (abstract  896 ACR 2017)
• Langvarig høydose predn. gir økt infeksjonsrisiko (eks predn > 20 mg i > 2,5 mndr). ¹¹
• Mesteparten av medikamentrelatert skadeutvikling er steroid-relatert (osteoporose, diabetes, vektøkning, hypertensjon, cataract , glaucom, ulcus pepticum –
  • pasient må informeres om dette.
• Tidligere funn i studie fra Nord Norge om at kort tid (< 2,75 mndr) på Prednisolon >20 mg, gir mer residiv, er ikke bekreftet i ny etterfølgende AAV-studie over 15 år i Nord Norge.
• Pga økt fare for skade og komplikasjoner ved høye doser steroider, er det nå internasjonalt et klart mål å redusere tid på høye doser Prednisolon. Dette medfører at vi endrer UNN protokoll for steroidbehandling, også for å nå mål om Prednisolon dose på max 7.5 mg etter 12 uker, se under.

 

Nyhet

Det pågår studier i UK (2 sentra i London) som gir kun 2 ukers behandling med kortikosteroider  i induksjonsregimet. Så langt ser det ut til å gi like god remisjon som ved ordinær behandling. Imidlertid er ikke antallet og observasjonstiden så lang at man kan si noe om det endrer risiko for residiv.  (Abstract fra ANCA Workshop, Tokyo 2017).

 

 

Behandlingsprotokoll

• Start med Metylprednisolon 500-1000 mg i.v. i 3 påfølgende dager
• Fortsett med nedtrappende Prednisolon fra 0,5-1 mg /kg/dg .

 

Nedtrapping av prednisolon

Det finnes ulike regimer for nedtrapping av Prednisolon

• BSR 2014 : 15 mg etter 12 uker ¹.
• EULAR 2007 (conducting studies) ved remisjon/etter 12 uker skal prednisolon dosen være max 7.5 mg ³⁵
• EULAR 2016: 7,5-10 mg etter 12 uker, men i praksis har man først oppnådd dosen etter 19 uker ²

 

Gammel UNN protokoll for Prednisolonbehandling (daglig dose):

 

Nye EUVAS-studier med høy- og lavdoserte regimer  og Ny UNN protokoll

Doser = daglige doser

*Avrund dose ned til nærmeste 5 mg ved doser > 20 mg, og ned til 2,5 mg ved doser < 20 mg

 

 

Oversikt over ulike alternativer for immunsuppresjon (studier av GPA/MPA)
Ved induksjons- og vedlikeholdsbehandling (detaljert behandlingsopplegg, se under)

A. Induksjon, alternativ 1. Rituximab (RTX) ^36,43,44

Data fra RAVE-studien  ^13,36 indikerer at RTX er bedre enn CYC for induksjon av remisjon hos pasienter som er PR3-ANCA positive ⁴⁵, og RTX gir mindre residiv hos PR3-psitive pasienter.

 

Dose og hyppighet av dosering er ikke endelig avklart for RTX. Ved de randomiserte studier, har man brukt såkalt ”lymfomprotokoll” ved induksjon (375 mg/m² overflate gitt én gang pr uke i 4 uker). De fleste sentra bruker dog RA-protokoll (1000 mg i.v. x 2, gitt med 2 ukers intervall) som anses likeverdig ⁴⁶. En del sentra har prøvd ut lavere doser med, så langt, vellykket resultat (se under ”Andre RTX regimer”).

 

• Start med Metylprednisolon  500-1000 mg x 1 daglig i 3 dager. (infusjon i løpet av 30 min)
• Fortsett med nedtrappende Prednisolon som beskrevet tidligere.

 

Normal prosedyre

• Rituximab
  • 1000 mg i.v. x 2, gitt med 2 ukers intervall
  • 30-60 min. før infusjon av rituximab gis:
    • 1g paracetamol
    • 10 mg cetrizin p.o.
    • 125 mg methylprednisolon (Solu-Medrol®)
      i 100 ml NaCl 9 mg/ml i.v. over 15 min.
  • Andre RTX induksjonsregimer
    • 375 mg/m² overflate x 1 pr uke i 4 uker (lymfomprotokoll, brukt i randomiserte studier (RAVE og RITUXVAS)
    • 375 mg/m² overflate gitt kun en gang , vist å være like god som dosert 4 ganger ved AAV, men ikke ved SLE ⁴⁷

Ved truet organfunksjon

• Intensivpasienter kan behandles med RTX + Predn alene (uten CYC), :
  • gi 3 SoluMedrol pulser, Plasmaferese, høydose Gammaglobulin og RTX, også i tilfeller med respiratorbehandling /ECMO  (ref: David Jayne, Cambridge)
• Vurder å gi tillegg av CYC 15 mg/kg i.v puls hver 2. uke, 2-5 ganger
• DAH (diffuse alveolar hemorrhage) ⁴⁸
  • Ny retrospektiv studie gir ikke støtte til PE ved lungeblødning.
  • RTX er bedre enn CYC mht. å indusere remisjon ved DAH;  overlevelse: RTX = CYC

 

Blod-/urinprøver etter oppstart RTX

Prøver tas for å oppdage bivirkninger og komplikasjoner til behandling og etter hvert for å oppdage tidlige tegn på residiv.

 

OBS: før oppstart, ta blodprøver som under ”Utredning”. Husk spesielt IgG, IGA, IgM.

 

• Blodprøver hver 2. uke i 3 mndr
  • Hb, lkc, trc, maskinell diff.
  • CRP
  • Urin stix og mikroskopi
  • Kreatinin, Urin protein, Albumin-kreatinin ratio
  • ALAT, ALP, albumin
• Hver 3. mnd. i 2 år, senere min. hver 6. mnd:
  • Hb, lkc, trc, maskinell diff.
  • CRP
  • Urin stix og mikroskopi
  • Kreatinin, Urin protein, Albumin-kreatinin ratio
  • ALAT, ALP, albumin
  • ANCA (PR3- og MPO-), IgG, IgA, IgM
  • B-celler
    • T-/B-/NK- lymfocytter tas før behandling med RTX.
    • Kvantitering av B-celler (CD19/CD20-celler) anbefales
      • etter 3 og 6 mndr,
        evt også videre hver 6. mnd under/etter RTX behandling (det kan være nyttig å vite når B-celler er tilbake)
      • ved infeksjonsproblem (residiverende /langvarig/alvorlig infeksjon)

 

Spesielle komplikasjoner ved RTX

Hypogammaglobulinemi, risiko øker ved:  ^49–51

• Lav IgG ved start av RTX
• Høy kumulativ dose CYC forut for RTX

Økt infeksjonsrisiko:  ^52,53

Risikofaktorer

• Høy kumulativ dose CYC forut for RTX
• Stort fall i IgG etter første behandlingssyklus.
• Tidligere alvorlig lunge- eller nyreaffeksjon
  • OBS Alvorlige lungeinfeksjoner ses spesielt ved strukturelle lungeforandringer
• Sannsynligvis skal man være spesielt obs ved hypogammaglobulinemi, IgG < 50% av nedre normalgrense

 

Tiltak

Tiltak ved hypogammaglobulinemi +/- infeksjon

• Utsett neste RTX i 2-4 uker som en første sjekk om hypogamma er vedvarende,
• Reduser dose til 500 mg dersom 1000mg har vært gitt tidligere,
• vurder seponering.

Tiltak ved hypogammaglobulinemi og infeksjon

• Behandle infeksjon på vanlig måte
• Gi substitusjon med høydose gammaglobulin i.v. (Kiovig®/Octagam®) 0,4 g/kg (25-35 g) hver 3.-4. uke
  • behandlingsmål for IVIG: IgG 8-10 g/L før neste dose
• Overgang til pasientadministrert s.c. infusjon av immunglobulin (Gammanorm® / Hizentra®) x 1-2/uke, når det er klart at det blir langtidsbehandling (dvs. IgG faller raskt når man øker intervall for IVIG).
• (Erfaring fra UNN tilsier at svært få pasienter kan stoppe med immunglobulin-tilskudd, hvorfor noen vil vurdere subcutan infusjon fra starten av).

 

Dersom infeksjon og/eller IgG < 3g/L,  og aktiv sykdom :

• Behandle infeksjon
• Fortsett RTX i dose 500 mg og gi substitusjon med høydose gammaglobulin (Kiovig®/Octagam®) 0,4 g/kg (25-35 g) hver 3.-4. uke, med overgang til s.c. infusjon som over, når pasienten er i remisjon.
• Høydose IVIG har en viss immundempende effekt som s.c. infusjon ikke har

 

Indikasjon for substitusjonsbehandling med immunglobulin

1. Residiverende infeksjoner tross antibiotika ved hypogammaglobulinemi
2. IgG < 3g/L, selv uten residiverende infeksjon (ingen konsensus på dette)

Neutropeni: ⁵⁴

Man kan se neutropeni tidlig,  innen 2 uker fra RTX dose, og seint, 2-5 mndr etter gitt RTX (late onset neutropeni)

 

Tiltak

• Ingen infeksjon: Se an tilstanden, den går over uten behandling i løpet av 2-3 uker.
• Dersom infeksjon, må denne behandles på vanlig måte

 

RTX behandling kan gjentas uten at neutropeni nødvendigvis oppstår igjen.

 

 

B. Induksjon, alternativ 2:  Cyclofosfamid (CYC)

Da CYC ble introdusert som behandling ved GPA, ble det gitt som tabletter p.o både i induksjons- og vedlikeholdsbehandling.  Langtidsoppfølging viste klart økt forekomst av malignitet, spesielt blærecancer (33 ggr økt risko) ⁵⁵

 

I forsøk på å gi behandling som ga mindre kumulativ dose med CYC, ble pulsbehandling innført mange steder. Dose og administrasjon av CYC har derfor variert fra senter til senter. ^22,56

 

Ved daglig tablett-behandling blir den kumulative dose ca 2 ganger det man får ved pulsbehandling. Det er også funnet mer leukopeni og mer infeksjoner ved daglig p.o. CYC. Derimot er det mindre residiv ved p.o. CYC enn i.v. puls på lang sikt. Også dette relateres til høyere kumulativ CYC dose ved daglig tablettbehandling.

 

Behandlingsprotokoll

Start med  Metylprednisolon  500-1000 mg x 1 daglig i 3 dager. (infusjon i løpet av 30 min). Fortsett med nedtrappende Prednisolon som beskrevet tidligere.

 

Ved relativt resistent sykdom, kan Prednisolon 50 mg x 3 fordelt over 24 timer vurderes ved påfølgende i.v. CYC-pulser

1. valg: I.v. pulsbehandling med CYC , dosering, se under.
2. valg: Daglig p.o. CYC , dosering

 2 mg/kg (max 200mg/dg) i 3 mndr (dersom ikke remisjon etter 3 mndr, fortsett til remisjon med 2 mg/kg/dg).

 Etter 3 mndr/remisjon fortsett evt med redusert dose, 1,5 mg/kg/dg, i 3 mndr.

 

Førstevalg: CYC i.v puls etter UNN-protokoll

 

Doseringsfrekvens av CYC puls : UNN protokoll versus EUVAS protokoll

• UNN protokoll: 8 pulser med 2 ukers intervall.
• EUVAs protokoll: 3 pulser med 2 ukers intervall, og så pulser med 3 ukers intervall.

 

Begrunnelsen for flere pulser med 2 ukers intervall er at langtidsoppfølging av EUVAS studier viser økt residiv ved mindre intens immunsuppresjon initialt. Lavere kumulativ CYC dose i induksjon, gir mer residiv, også vist i UNN-studier. ^11,22

 

Merknader vedr pulsbehandling:

• Ved alvorlig AAV, vurder å gi pulser hyppigere, evt halv dose ukentlig:

Gi neste CYC puls etter 10-12 dager, forutsatt Lkc > 4,0 og kurven for Lkc ikke er fallende

• følg derfor utvikling av leukocytter mtp å finne nadir (laveste verdi) før ny dose.
• ikke gi ny dose på fallende kurve for leukocytter når verdien er nær nedre normalgrense (man må være forbi nadir før neste dose gis).

• CYC peroral puls er et alternativ for pasienter som har problem med å komme til sykehus:
  • Gi samme totaldose i tabletter som ved i.v. puls, men dosen fordeles over 3 påfølgende dager

 

Dosering av CYC relatert til alder/nyrefunksjon 

(ref EUVAS studier)

 

Beinmarshemning

• CYC pulsbehandling utsettes til
  • lkc ≥  4,0 x 10⁹/L                                 
  • neutrofile gran.c ≥  2,0 x 10⁹/L     
  • trc >140 x 10⁹/L
  • Dersom cytopeni residiverer, reduser CY pulsdose med 33 %
• Lave nadir verdier, reduser CYC dose:
  • Lkc nadir 1-2 x 10⁹/L eller neutrofil nadir 0,5-1,0 x 10⁹/L   -> reduser CYC med 40%
  • Lkc nadir 2-3 x 10⁹/L eller neutrofil nadir 1,0-1,5 x 10⁹/L -> reduser CYC med 20%

 

Alvorlig infeksjon

• Utsett CY - puls til infeksjonen er sanert

 

Blod-/urinprøver etter oppstart CYC

Hensikten er kontroll mtp bivirkninger og komplikasjoner til behandling, og på sikt for å oppdage tidlige tegn på residiv

 

Prøver før hver CYC puls

• Hb, lkc, trc, maskinell diff.
• CRP
• Urin stix og mikroskopi
• Kreatinin, Urin protein, Albumin-kreatin ratio
• ALAT, ALP, albumin

ved første 3 pulser tas også Hb,  lkc,  trc  etter 7-10 dager for å få kontroll på når nadir (laveste verdi) inntreffer.

Hver 3. mnd i 2 år, senere hver 6. mnd:

• Hb, lkc, trc, maskinell diff.
• CRP, SR
• Urin stix og mikroskopi
• Kreatinin, Urin protein, Albumin-kreatin ratio
• ALAT, ALP, albumin, glucose (evt HbA1c)
• ANCA (PR3- og MPO-), IgG, IgA, IgM,

 

OBS økt risiko for hudcancer og blærecancer etter CYC

• Gi informasjon om beskyttelse mot UV-stråler
• Ta urin cytologi hver 6. mnd
  • Ved patologi , kontroll urin cytologi
• Henvis til cystoskopi ved
  • fortsatt patologi i 2 påfølgende urin cytologi,
  • nonglomerulær hematuri (utelukk infeksjon og urolithiasis)

 

 

C. Induksjon, alternativ 3  Methotreksat (MTX)

MTX kan vurderes ved begrenset affeksjon, uten truende organaffeksjon  ^57,58.     

 

Men langtidsoppfølging viser at residivfrekvens er høyere enn ved induksjon med CYC, og totalt sett fikk de MTX-behandlede pasienter mer immunsuppresjon.

 

→ MTX synes derfor ikke å være det optimale induksjonsregime

 

Prosedyre

• Vurder start med Metylprednisolon  500-1000 mg x 1 daglig i 3 dager. (infusjon i løpet av 30 min).
• Fortsett med nedtrappende Prednisolon som beskrevet tidligere.
• Methotreksato eller s.c.
  • MTX s.c. er å foretrekke, for bedre og mer stabil blodverdi
• 0,3 mg/kg/uke (20-25 mg), trappes opp over max. 4 uker
  • Husk kontroll av leverprøver
  • Informer om alveolitt som mulig komplikasjon
• Folsyre 1mg dgl

 

Blod- og urinprøver etter oppstart MTX

• som ved RTX, men uten B-celler

 

D. Induksjon, alternativ 4  Mycofenolatmofetil (MMF)

Foreløpige resultater fra studie som sammenligner CYC med MMF som induksjonsbehandling ved ikke-livstruende residiv ved AAV, foreligger (Rheumatology 2017:56;suppl 3:iii16:abstract SY6_5, ved ANCA Workshop Tokyo 2017) og viser at MMF er dårligere mht å indusere remisjon, jo høyere BVAS er. Det var ikke-signifikant mer residiv i MMF gruppen en i CYC gruppen.

 

MMF kan kun anbefales som induksjonsbehandling ved mindre alvorlig sykdom og hvor bedre alternativer ikke kan brukes.

Resistent sykdom defineres som: ingen bedring, eller forverring, i løpet av første 3 mndr. av induksjon, eller som  forverring eller ny manifestasjon ved pågående behandling med Predn ≥ 20 mg/dag.

 

Pas med resistent sykdom bør behandles på Universitetssykehus.

 

• Metylprednisolon 1g i.v. dgl i 3 dager, eller prednisolon 1 mg/kg i 1 uke
• Dersom det brukes CYC puls:
  • Skift til Rituximab (anbefalt fra BSR)
  • Alternativt kan man intensivere CYC behandling (obs beinmargspåvirkning)
    • gi høyere dose CYC puls, eller puls etter 10-12 dager
      • eller
    • CYC p.o. 2 mg/kg (obs gir høy kumulativ dose)
• Dersom det brukes RTX
  • Vurder å gi 2-5 pulser CYC i tillegg
• Dersom det brukes MTX
  • Skift til RTX
• IVIG som tillegg vurderes, spesielt ved lave immunglobuliner

Infeksjonsprofylakse

• Trimetoprim-Sulfametoxazol (TMS) (160+800 mg x 2, = 2 tabl. x 2 )
  • Full behandlingsdose reduserer residivfrekvens i øvre luftveier ved GPA ²⁴.
    • TMS seponeres ved MTX behandling pga interaksjoner og økt toksisitet,
    • annen antibiotika kan vurderes.
• Pneumocystis jiroveci pneumoni
  • Profylakse hos sterkt immunsupprimert pasient (under behandling med cyclofosfamid og /eller rituxmab og 4 uker etter seponering),
    Ett av følgende alternativer:
    • TMS 1 tbl daglig
      • eller i spesielle tilfeller:
        • 2 tbl hver 2. dag ved MTX (ikke på MTX-dag) – i følge BSR
        • 1 tabl hver annen dag ved sterkt redusert nyrefunksjon (konferer nefrolog)
      • Dapsone 100 mg x 1 dgl
      • Pentamidin inhalasjon 300 mg x 1 pr mnd
      • Atovaquone 1500 mg x 1 dgl
• Vaksiner
  • Influensa-vaksine årlig
  • Pneumokokk-vaksine tidligst mulig,
    • min 2 uker før RTX,
      om ikke fullvaksinert, utsett videre vaksinering i 4 mndr etter RTX dose
  • Vurder andre vaksiner (drepte vaksiner) for pasienter som reiser mye ut i verden
  • Varicella/Herpes zoster vaksine er levende (svekket) og skal ikke gis til immunsupprimerte.

 

Kvalmeprofylakse ved CYC

• Ondansetron (Zofran ®) eller tropisetron (Navoban®)
  • Første dose gis i.v. like før CYC, deretter full døgndose p.o. i 3-5 dager

 

Profylakse mot hemmorhagisk cystitt ved CYC

Mesna

• (Urometixan ®) i.v. ved tid 0, 4 og 8 time etter CY puls i.v., hver dose er da 20% av CYC dose.
• Uromitexan p.o. (drikkes i saft, straks ampullen er åpnet, eller tas som tablett):
  2 timer før CYC, og 2 og 6 timer etter CYC.  Hver p.o.-dose er 40% av CYC dose.

 

Hydrering

• Etter hver i.v. CYC puls gis min. 1000 ml NaCl 0,9 %, el Glucose 5 % i.v. over 2 t.
• og pas oppfordres til å drikke min 1000 ml ekstra væske
• Ved hver p.o. puls CYC oppfordres pas til å drikke 1000 ml ekstra væske hver av de 3 dager (+ Mesna som kan gis som tabletter)

 

Ulcusprofylakse

• Ranitidin 150 mg vesp gis i induksjonsfasen
• Evt mer intensivert behandling i form av større dose ranitidin eller protonpumpehemmer

 

Sopp-profylakse

• ikke rutinemessig.
• Ved symptomer gis nystatin mikstur

 

Osteoporse profylakse

• Cacium og vit D (Calcigran forte®),
• Evt Bisfosfonat etter vanlige retningslinjer

 

Profylakse mot infertilitet ved CYC

• Kvinner: GnRH analoger (Zoladex®, Eligard®) vurderes (brukes lite)
• Menn: frys ned sæd før behandling med CYC

 

Lokalbehandling av nese ved GPA

Gjelder pasienter med nese-bihuleaffeksjon som plages med tetthet og skorper

• Saltvannskylling x 1-2 dgl
• I perioder: corticosteroid-nesespray
• Mupirocin 2% salve x 1-2 etter skylling (Bactroban® kan søkes på registreringsfritak)
• Oljespray kan forsøkes ved mye skorper
• Terra-Cotril Polymyxin B® øredråper til bruk også i nesen, er nyttig hos noen pasienter

Generelt  (basert i hovedsak på studier utført på GPA-MPA)

• Rituximab i monoterapi  (evt + Prednisolon) har vist gode resultater, med signifikant færre residiv enn ved AZA  ⁶³ .
• Methotreksat (MTX) og azathioprin (AZA) anses som likeverdige, ⁵⁹ 
• Ved alvorlig nyreaffeksjon bør AZA foretrekkes framfor MTX
• Mycofenolatmofetil (MMF) (CellCept®) gir mer residiv enn AZA, ⁶⁴, men kan brukes når MTX og AZA er kontraindisert, spesielt ved nyreaffeksjon  ⁶⁵.
• Leflunomid i dose 20-30 mg daglig er alternativ ved kontraindikasjon for MTX , AZA og MMF, men gir ofte mer bivirkninger ^66,67.       

 

Varighet av vedlikeholdsbehandling

Inntil 2017 var konsensus internasjonalt at man burde vurdere seponering av vedlikeholdsbehandling etter  2 år. Dog var mange klinikere enige om at PR3-positive pasienter og MPO-positive GPA-pasienter har økt residivfare og her kunne det være aktuelt med vedlikeholdsbehandling  opptil 5 år eller lenger ^12,13,45

 

En ny studie, ”REMAIN” publisert i 2017, viser signifikant færre residiv hos pasienter som fikk 4 års vedlikeholdsbehandling (AZA og predn) versus pasienter som seponerte etter 2 år. Dette gjaldt også for subgrupper GPA og MPA, PR3- og MPO-ANCA ¹⁹.

 

Konklusjon: Den eneste randomiserte studien på varighet av vedlikeholdsbehandling konkludere med at 4 år er bedre enn 2 år mtp residiv. Dette gjelder både MPA og GPA

 

• Man bør starte med å trappe ned/seponere prednisolon, men først etter at pasienten har vært 2-3,5 år i komplett remisjon (her er ingen klar konsensus, 3,5 år i ”REMAIN”).
• Etter 4 år på vedlikeholdsbehandling kan man starte nedtrapping av øvrig immunsuppresjon, dette gjelder AZA og MTX.
• Residiv-pasienter som er PR3-ANCA positive må vurderes for lengre vedlikeholdsbehandling.
• Det foreligger ikke studier som sier noe om varighet av RTX vedlikehold. Foreløpig angis minimum 2 år, med kontroll av immunglobuliner. Det er erfaring med at PR3-positive pasienter har vært behandlet med RTX i over 5 år.
  

Prednisolon               

• Lavdosert prednisolon (5-7,5mg/dag) som etterhvert seponeres. Se tidligere beskrivelse. Meta-analyser av studier har vist at prtokoller med seponering av Prednisolon innen1 år har mer residiv enn studier som ikke har sluttdato for residiv (¹⁵, abstract  896 ACR 2017)
• Det pågår imidlertid, studier hvor steroider kun brukes 2 uker under induksjon. Hvordan dette påvirker risiko for residiv, gjenstår å se.
  

Rituximab vedlikehold   

Det finnes ulike behandlingsprotokoller:

• RTX 500 mg i.v. hver 6. mnd, - Anbefales, basert på randomisert studie (MAINRITSAN)
  • ved første dosering i remisjon ble det gitt 2 doser á 500mg med 2 ukers intervall, deretter 500 mg hver 6. mnd.
  • Denne dosering viste signifikant færre residiv enn AZA vedlikehold ⁶³
• RTX 1000 mg i.v hver 6. mnd
  • har vært den mest vanlige prosedyre, inntil resultat av MAINRITSAN
• RTX 1000 mg i.v. x 2 med 2 ukers intervall gitt én gang årlig
• RTX 1000 mg i.v. hver 4. mnd (Ritazarem, EUVAS) ⁶⁹ studie pågår
• PR3-ANCA positiv som har fått RTX som induksjon:
• RTX doseres når B-celler er tilbake og i det ANCA blir positiv eller stiger
  à dette kan bety at RTX doseres sjeldnere enn hver 6. mnd
  • Foreløpige resultat av fransk randomisert studie (MAINRITSAN 2) konkludere med at dette ikke er bedre enn fast regime ((Rheumatology 2017:56;suppl 3:iii151:abstract P2_136, ved ANCA Workshop Tokyo 2017)

 

Dersom pasient i remisjon utvikler hypogammaglobulinemi i en slik grad at det er uaktuelt å fortsette med RTX som vedlikehold, følg pasienten, ikke gi annen DMARD.

 

 Metotreksat vedlikehold              

• 0,3 mg/kg ukentlig. (+ Folsyre 1mg daglig unntatt MTX dagen)
• Start med 0,2 mg/kg 1 uke etter siste CYC puls,
• øk til 0,3 mg/kg i løpet av 2-3 uker.
• Noen pas kan trenge litt høyere MXT dose
• For å sikre god absorpsjon, vil i.m. administrasjon være å foretrekke (om mulig for pasient)

 

Azathioprin vedlikehold   

• 2-2,5 mg /kg/dag ⁷⁰
• start 1 uke etter siste CYC puls,
• øk til max dose i løpet av max 3 uker
  

 

Mycofenolatmofetil vedlikehold

• 1g x 2
  • start med 0,5 g x 2, øk til 0,5 g + 1 g i uke nr 2 , deretter fra uke nr 3: 1g x 2
  • Evt øk dosen til 1,5 g x 2                               

 

Trimetoprim-sulfa (TMS)

På 1980-tallet kom de første rapporter om TMS (full dose) som behandling ved GPA ⁷¹, og en del pasienter opplever mindre symptomer fra øvre luftveier under behandling med TMS. TMS er vist å gi færre residiv i øvre luftveier ²⁴, men sammenlignet med MTX i vedlikeholdsbehandling  er TMS dårligere ⁷².

Klinisk status hos spesialist

med evaluering av behandlingseffekt og komplikasjoner

• x 1 pr. mnd i induksjonsfase,
• så hver 3. mnd til stabil og vedvarende remisjon,
• deretter minimum hver 6. mnd.

 

Følgende undersøkelser anbefales:

• Vanlig organstatus med BT
• BVAS 2003 for å evaluere sykdomsaktivitet,
• VDI for å evaluere organskade
• Registrer interkurrente infeksjoner
• Laboratorieprøver (se under)
• Tilleggsundersøkelser av affiserte organ må vurderes

 

Utvidet status med spesialundersøkelser av de affiserte organer

• for å avklare behandlingseffekt,
• og besvare spørsmålet: fortsatt sykdomsaktivitet eller remisjon ?
• 3 mndr etter behandlingsstart
  • i tillegg v/6 mndr dersom ikke full remisjon v/3 mdr
• etter min. 2 og 4 års vedlikeholdsbehandling for å vurdere status og planlegge reduksjon/seponering av behandling,
  • CT bihuler og CT thorax (uten kontrast) er aktuelt hos de fleste.
  • andre undersøkelser avhengig av organaffeksjon ved debut
  • ellers etter klinisk skjønn

 

Laboratorieprøver

Tas hos fastlege og ved faste kontroller i oppfølging hos spesialist. Følg vanlige retningslinjer for medikamentet.

• ukentlig første 6 uker etter oppstart nytt medikament:
  • Hb, lkc, trc, diff, ALAT, ALP, alb, kreat, CRP og urin
• hver 3. mnd i 2 år, deretter hver 6. mnd:
  • Hb, lkc, trc, diff, ALAT, ALP, alb, kreat, CRP, SR, ANCA,
  • Urin stix, micro (urin-protein og albumin-kreatinin ratio ved nyreaffeksjon)
• Tillegg hver 6. mnd
  • Immunglobuliner
  • Lipidstatus (kan tas årlig, men erfaringsmessig glemmes ofte da).
  • Urin cytologi (1 prøve) hos pasienter som har vært behandlet med CYC
    • Dersom patologisk urincytologi i 2 prøver, eller nonglomerulær hematuri → cystoscopi
      

Registrering av bivirkninger og komplikasjoner  

• kvalme, hårtap, menstruasjonsforstyrrelser, dyspepsi
• hematuri
• interkurrente infeksjoner, Husk å spørre etter infeksjoner!
• ta adekvate mikrobiologiske prøver.
• Registrer evt andre spontant angitte bivirkninger / komplikasjoner.

 

Livskvalitet/mestring

Pas bør følges i NorVas (Norsk Vaskulittregister og Biobank) som er et nasjonalt kvalitetsregister, hvor også livskvalitet registreres.

 

Pas bør få tilbud om informasjons/mestringskurs (informasjonskurs arrangeres årlig ved UNN)

Generelt

• Ved mistanke om residiv, gjør utredning som ved debut for å avklare om det er residiv og hvor alvorlig det er.
• Ikke start behandling kun på endring fra neg. til pos., eller stigning i ANCA, men på klinisk residiv. Ved endring i ANCA gjennomfør tettere kliniske kontroller.
  • Hos RTX-behandlede PR3-positive pasienter, spesielt hvor det har vært nyre- eller alvorlig lungeaffeksjon, kan muligens ANCA titer/målbare B-celler brukes for å bestemme neste dose RTX, men dette gjelder vedlikeholdsbehandling og ikke residiv-behandling.
    Det er ikke konsensus på dette, og foreløpige resultater fra første randomiserte studie (MAINRITSAN 2) tilsier at man ikke skal gjøre det.
• Det er spesielt viktig å skille residiv fra infeksjon og malignitet
• For residiv kreves vanligvis
  • allmensymptomer: 2 av følgende(kan mangle ved begrenset/lokalisert sykdom)
    • Feber
    • Nattesvette
    • Vekttap
    • Sykdomsfølelse
  • Førhøyet CRP
• Gjennomfør nødvendige undersøkelser for å avklare utbredelse og alvorlighet av residiv
• Det skal ikke synses !
  
  

Alvorlig residiv

• Ny eller gjentatt sykdomsaktivitet (etter oppnådd i remisjon) i et livsviktig organ, som truer organfunksjon og som krever intensiv behandling.
• Andre årsaker til organaffeksjon, spesielt infeksjon skal være utelukket.
• Organmanifestasjon som oppfattes som alvorlig er merket med u i BVAS. (se definisjon ALVORLIG RESIDIV).

Behandling

• Ny induksjonsbehandling med Rituximab , bestående av
  • SoluMedrol,
  • Rituximab,
  • nedtrappende Prednisolon,
• Ved alvorlig nyreaffeksjon (kreat > 500), og evt ved lungebødning, gis i tillegg
  • Plasmaferese

 

Lett residiv

• Tegn på residiv eller ny vaskulitt (etter oppnådd remisjon) i ikke-livsviktig organ,
• og som krever forbigående intensivering av behandling.
  • Eksempel, forutsatt at det skyldes aktiv vaskulitt, se definisjon LETT RESIDIV:

 

 

Behandling

• Optimaliser aktuell vedlikeholdsbehandling
• Corticosteroider:
  • Prednisolon økes til max 20 mg/dag i max 2 uker
  • Alternativt Methylprednisolon 500-1000 mg i.v dgl i 1-3 dager
• Dersom ikke respons, oppfattes det til å være ”Alvorlig residiv” og behandles som beskrevet over

 

Nyhet

Den over beskrevne behandling i form av økning av steroid-dose har hittil vært ansett som tilstrekkelig. Imidlertid foreligger det en oppfølging fra RAVE studien som antyder at slik behandling ikke er nok. Man ser raskt nytt og ofte alvorlig residiv etter slik behandling. Det stilles derfor spørsmål om lette residiv bør behandles annerledes (f.eks med rituximab). ⁷³

EGPA

Lettere former av EGPA, uten risikofaktorer definert i Five Factor Score

 

• Alder > 65 år,
• GI-affeksjon,
• Nyreaffeksjon med kreatinin ≥ 150 mmul/L
• Kardiale symptomer
• Fravær av øvre luftveis affeksjon

 

Hevdes å kunne behandles med kun Kortikosteroider ⁷⁴. Dette kan imidlertid gi mye skadeutvikling og mange vil derfor gi vanlig induksjon som beskrevet over.

 

Rituximab kan også benyttes ved EGPA ⁷⁵.

 

ANIT-IL5 ved EGPA, Mepolizumab - Monoklonalt antistoff  76

• Studie på residiverende /refraktær EGPA, 1 års behandling
• Mepolizumab 300 mg s.c. hver 4. uke på topp av annen behandling, og
• nedtrappende prednisolon
• Remisjon:
  • 53% i remisjon på Mepolizumab, - effekt avtar ved seponering
  • 19% ved placebo

 

Omalizumab (anti IgE) er forsøkt og funnet å kunne redusere steroidbehovet ved EGPA, men sikkerhet i forhold til mulig sykdomsoppbluss er ikke avklart ^77,78.

 

GPA

Abatacept: tillegg til annen behandling ved ikke-alvorlig residiverende GPA ⁷⁹

• Moderat effekt
• Avventer ny større studie

 

GPA og MPA: Komplementhemming: C5a reseptor blokker, Avacopan

• gis p.o. x 2 daglig,
• kan erstatte prednisolon i induksjonsregime, 12 ukers RCT (CLEAR-study) ^{80 81}
• Venter på resultater av ny større studie

 

Belimumab

• Tillegg til AZA i vedlikeholdsbehandling av ikke-alvorlig residiverende GPA og MPA
• 1 års behandling, placebokontrollert RCT (abstract 893 ved ACR 2017)
• Ingen tilleggseffekt

Behandling av resistent sykdom skal foregå på Universitetssykehus. Dettet gjelder spesielt de under nevnte alternative regimer.

 

Høydose gammaglobulin ^82,83

• 2 g/kg over 2-5 dager som første dose
• Vedlikehold: 0,4 g/kg hver måned  
• Spesielt aktuelt ved manglende komplett remisjon og vedvarende lav sykdomsaktivitet (sjekk immunglobuliner først, obs IgA mangel og mulig anafylakse)

 

Infliximab

• Evt i dose opptil 10 mg /kg hver 4.uke  + annen immunsuppresjon
• Men RTX er bedre enn infliximab  ⁸⁴         

               

Alemtuzumab (Campath®)  

• Anti CD52 behandling ⁸⁵. Mye bivirkninger.

 

Deoxyspergualin (guspeimus®) ⁸⁶

• Hemmer CD4 T-celler                 

 

Ulike kombinasjonsregimer,

• Som Tacrolimus i kombinasjon med CellCept
  

Ved svære hudvaskulitter;

• Prøv Ciclosporin som tillegg

 

OBS: Etanercept i tillegg til konvensjonell terapi gir ingen økt effekt, men økt mengde cancer  ^87–89 og skal derfor ikke brukes.