Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Glukose, SP

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (Nasjonal)
22.01.2024Versjon 1.1

Bakgrunn 

Konsentrasjonen av glukose i cerebrospinalvæsken varierer i takt med p-glukose, men er normalt noe lavere og faseforsinket noen timer i forhold til plasmaverdiene. Sp-glukose må alltid vurderes sammen med p-glukose eller s-glukose (se Glukose, B/P).

Indikasjoner 

Utredning av meningitt.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Se lokale prosedyrer for spinalpunksjon.

 

Prøvetaking
0,5 mL spinalvæske uten blodtilblanding. Spinalvæsken skal sentrifugeres umiddelbart og avpipetteres. Må analyseres snarest mulig. P- eller s-glukose må bestemmes i prøve tatt samtidig.

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn: 0,6-0,7 x p-/s-glukose.

 

Kommentarer
Referanseområdet forutsetter stabil p-/s-glukose.

 

Metode

Fotometrisk analyse fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, c503 (Nordbyhagen) og cobas pure, c303 (Kongsvinger).

Tolkning 

Lave verdier, under 0,6 x p-/s-glukose, kan forekomme ved meningitt forårsaket av bakterier, sopp og amøber. Enkelte virusencefalitter kan også gi moderat nedsatt sp-glukose. Ikke-infeksiøse tilstander som subarachnoidalblødning og primære og sekundære maligne svulster med infiltrativ vekst i subarachnoidalrommet kan også gi nedsatt sp-glukose (1).

 

Høye verdier skyldes hyperglykemi (2). Sp-glukose stiger vanligvis ikke over 16,7 mmol/L uansett plasmanivå pga. at glukosetransporten til cerebrospinalvæsken blir mettet (1).

 

Feilkilder

Blodtilblanding i forbindelse med prøvetakingen vil gi falskt for høy verdi. Henstand før analyse vil gi falskt for lav verdi ved høyt celleinnhold i cerebrospinalvæsken.

Analytisk og biologisk variasjon