Koder

ICD-10 koder: F90 (F90.0 – F90.9) Hyperkinetiske forstyrrelser

• F90.0 forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet
• F90.1 hyperkinetisk atferdsforstyrrelse
• F90.8 andre spesifiserte hyperkinetisk atferdsforstyrrelser
• F90.9 uspesifiserte hyperkinetisk atferdsforstyrrelse

DSM-5 (314.xx), deler inn i ulike kliniske presentasjoner

• AD/HD kombinert type (ADHD-C)
• AD/HD overveiende oppmerksomhetssvikt type (ADHD-I)
• AD/HD overveiende hyperaktiv-impulsiv type (ADHD-H)
• AD/HD NOS (INA)

ICD-10 bruker begrepet hyperkinetisk forstyrrelse, og det er da krav om at det både er oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet som er til stede i flere settinger og som medfører nedsatt funksjon i hverdagen. Symptomene skal ha begynt i barnealder. Det er også et krav at ikke konsentrasjonsvansker eller hyperaktivitet/impulsivitet er bedre forklart av andre tilstander. DSM-5 bruker begrepet ADHD, og det er mulig å oppfylle kriterier for diagnose ved enten overveiende symptomer på konsentrasjonsvansker eller overveiende på hyperaktivitet/impulsivitet. I Norge bør DSM-5 kriterier brukes i klinisk praksis, men det kodes i ICD-10, og ADHD brukes som en fellesbetegnelse for både ADHD og hyperkinetisk forstyrrelse. Derfor brukes begrepet ADHD i denne veilederen.

Diagnostiske ADHD kriterier (ICD-10 /DSM-5)

5 av 9 symptomer på oppmerksomhetsvansker og/eller impulsivitet/hyperaktivitet (tabell 1) hos pasienter over 17 år. For pasienter under 17 år gjelder 6 av 9 symptomer. Dessuten skal symptomene:

• ha vært til stede fra barndommen (før 12 år i hht DSM-5)
• føre til funksjonssvikt av klinisk betydning sosialt, i utdanning eller i yrke (minst to viktige livsområder), og som ikke kan bedre forklares av andre diagnoser (som f. eks depresjon, mani, angst, utviklingsforstyrrelse)