Aortaaneurisme

Dilatasjon kan opptre i hele aortas forløp. Påvisning av dilatasjon i ett område gir mistanke om involvering av flere segmenter. Den kan være primær (cystisk medianekrose, som ved Marfans syndrom eller annen bindevevssykdom) eller sekundær (volum- eller trykkbelastning). Bikuspid aortaklaff er ofte ledsaget av aortopati med dilatasjon. Ved arteriosklerose er hypertensjon viktigste risikofaktor (85 % av pas. med ruptur, 52 % uten ruptur). Røyking og hyperkolesterolemi er også risikofaktorer.

I aorta ascendens er sannsynligheten for ruptur eller disseksjon proporsjonal med graden av dilatasjon. Diameter over 55 mm taler for profylaktisk kirurgi, tidligere ved Marfan. Dilatasjonshastighet over 5 mm per år er også indikasjon for kirurgi. Familiehistorie og risikofaktorer tas med i vurderingen.

Dilatasjon av aorta descendens er oftere assosiert med aterosklerose. Også her er diameter i seg selv markør for risiko.

Ruptur er vanligere i aorta ascendens (65 %) enn i aorta abdominalis (32 %).

KLINIKK

Sparsomme symptomer og kliniske funn. Pasienter med Marfans syndrom må følges.

DIAGNOSTIKK

Transthorakal ultralyd gir god oversikt over aorta ascendens, aortabuen og deler av abdominalaorta.

CT thorax/abdomen med kontrast er viktig for diagnostikk og operasjonsvurdering.

BEHANDLING

• Blodtrykksreduksjon. En bør tilstrebe systolisk BT i nedre normalområde.
• Profylaktisk kirurgi
• Akutt kirurgisk vurdering ved mistanke om disseksjon eller ruptur.

ABDOMINALE ANEURISMER

Aneurismer nedenfor nyrearteriene er hyppige. De fleste er asymptomatiske og oppdages tilfeldig ved undersøkelser for annen sykdom. Obs. forsiktig palpasjon ved påvist stort aneurisme! Risikoen for ruptur stiger med økende diameter og er stor ved aneurismer med diameter over 6 cm.

DIAGNOSTIKK

CT av thorakalaorta med kontrast for diagnose. Oppfølgning kan oftest skje med ultralyd

BEHANDLING

Behandle høyt blodtrykk. Konsultér karkirurg snarest v/mistanke om truende ruptur.