Subacromielle smerter (SAPS)

Subacromiell impingement er et uttrykk som i de fleste sammenhenger er erstattet med Subacromielt smertesyndrom=SAPS (Subacromial pain syndrome) fordi dette beskriver tilstanden bedre.

Subacromielt smertesyndrom er definert som atraumatisk, vanligvis unilaterale, skulderproblemer som gir smerte, lokalisert rundt acromion, ofte forverret av eller en følge av å løfte armen.

Guidelines:

• kombinasjon av kliniske tester, som hver for seg har lav spesifisitet, gir høy sensitivitet og spesifisitet
• alltid forsøke ikke-operativ behandling
• akutte smerter lindres med smertestillende
• injeksjoner kun ved langvarige plager (En gang)
• billeddiagnostikk etter 6 uker for å utelukke cuff patologi

Anbefalte kliniske tester som bør kombineres: Smertebue, inneklemmingstest, glenohumeral bevegelighet (aktiv og passiv), isometrisk rotatormansjett kraft. Undersøkelse av passiv utadrotasjon anbefales med tanke på diagnosen frossen skulder.

• Primær impingement: Primær patologi sitter i subacromialrommet
  • Outlet impingement: tranghet i det subacromielle rom gir irritasjon av bursa/sene
  • Non-outlet impingement: overbelastning/traume gir øket trykk og deretter inflammasjon
• Sekundær impingement: Primær patologi sitter utenfor subacromialrommet
  • Muskulær dysfunksjon, pareser, holdning
  • Instabilitet
  • Annen intraartikulær patologi

Ikke operativ behandling

Fysioterapi/veiledet trening, smertestillende, injeksjoner, ESWT, barbotage.

Fase 1

• Minimere smerte og inflammasjon

Fase 2

• Øke bevegelighet
• Bevisstgjøre pasienten

Fase 3

• Normalisere funksjon
• jobbtilpasning etter 6 uker
• spesifikk treningsterapi

NSAID; kan brukes i akutt fasen. Individuelle hensyn til bivirkningsfare.

Steroidinjeksjon forsøkes ved SAPS dersom det foreligger sterke smerter som hemmer bevegelse. UL veiledning gir sannsynligvis ingen tilleggseffekt.

Trykkbølgebehandling (ESWT) anbefales ikke ved uspesifikke skuldersmerter, men kan forsøkes ved SAPS med bløtdelskalk over 5 mm hvor annen behandling ikke har ført frem.

Operativ behandling

Artroskopisk subacromiell dekompresjon og diagnostisk artroskopi for evt ledsagende patologi.

Fri mobilisering etter artroskopisk operasjon.

Kontroll hos fysioterapeut etter 2 uker. Kontroll hos operatør ved behov.

Infeksjon etter injeksjoner. Post operativ infeksjon.

80% blir bra av adekvat fysioterapi. Det er ikke evidens for at kirurgisk behandling er mere effektiv enn ikke operativ behandling.

Langvarige smerter, høy symptomintensitet og høyt funksjonstap, utbredte smerter, somatisering, økende alder, mannlig kjønn, depresjon og det å være sykemeldt er assosiert med dårligere prognose.