Mistanke om eller risiko for å utvikle vitamin C mangel. Som hjelp til å vurdere for høyt inntak av vitamin C.

Prøvetaking

Li-heparinplasma - benytt Heparinrør m/gel 1 ml. Noter prøvetakingstidspunkt.

Holdbarhet

Må fryses innen 2 timer.

Holdbar 2 døgn ved -18^∘C og 4 uker ved -70°C.

Prøven bør sendes på tørris.

23-120 µmol/L

Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker, Ernæringslaboratoriet.

Ca. 2-3 uker fra mottak av prøve til laboratoriet.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Vitamin C, eller askorbinsyre, er et vannløselig vitamin som finnes enten naturlig eller tilsatt i enkelte matvarer. Det kan også fås som kosttilskudd. Vitamin C finnes i mange organer i konsentrasjoner rundt 10-15 mg/ 100 gram vev, og i binyre og hypofyse rundt 30-40 mg/ 100 gram vev. Det siste passer med rollen vitaminet har i syntesen av hormoner og signalsubstanser. Vitamin C foreligger dels som askorbinsyre eller i redusert form (dehydroaskorbinsyre).

Vitamin C er nødvendig for å lage blodårer, brusk, muskler og bindevev. Det er også en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot frie radikaler som produseres når kroppen bryter ned mat, eller utsettes for tobakksrøyk og stråling fra f.eks sol og røntgenbilder. Vitamin C hjelper også kroppen å absorbere og lagre jern.

Langvarig og alvorlig vitamin C mangel fører til utvikling av skjørbuk, en tilstand hvor bindevevet i kroppen blir svekket. Dette fører til hevelse og sårdannelse i tannkjøtt og slimhinner, løse tenner og blødninger under huden. Tidlige symptomer er ofte svakhet og tretthet, apati, kortpusthet og kroppsverk.

Mennesker og marsvin, i motsetning til de fleste dyr, kan ikke lage vitamin C selv, og det er derfor en essensiel del av kostholdet. Daglig behov for menn og kvinner er hhv 90 og 75 mg, røykere 25 mg mer, gravide og ammende hhv 80 og 120 mg. Det trengs forøvrig et daglig inntak på 5 mg askorbinsyre for å forhindre utvikling av skjørbuk. De fleste mennesker får i seg nok vitamin C gjennom et vanlig kosthold, hvor potet er en viktig kilde. Eldre har økt oksidativt stress og ofte lavere vekt, og bør ha inntak i øvre område for de yngre. Halveringstiden i kroppen er bare ca 15 dager, og skilles ut i urinen dels som askorbinsyre og dels som oksalsyre.
C vitamin tilskudd skal ikke gies til pasienter med hemokromatose eller med thalassemia minor.

Personer i risikosonen for mangel er de som røyker eller er utsatt for passiv røyking, noen personer med mage-tarm sykdommer, og personer med et dårlig kosthold uten regelmessig inntak av frukt og grønnsaker. Kroppens behov for vitamin C kan også øke ved bruk av acetylsalisylsyre, p-piller, tetracykliner, og en rekke andre medikamenter, samt psykologisk stress. Eldre med dårlig inntak av frukt og grønnsaker kan få tidlige symptomer på skjørbuk, som petekiale flateformede blødninger, blødninger fra tannkjøtt/gummer, leddhevelse, muskelsmerter og depresjon. Dette er reversibelt ved vitamin C tilførsel. Ytterst sjelden er det sett alkoholikere med beriberi og skjørbuk (ref 1).

Vitamin C er ellers nødvendig for omdanning av tropokollagen til kollagen, amidering av nevropeptider og metabolisering av tyrosin og folat. Vitamin C spiller også en rolle i lipid- og vitaminmetabolismen. Spesifikke funksjoner inkluderer: aktivering av detoksifiserende enzymer i lever, bevaring og oppbygging av antioksidant potensialet til vitamin E, og blokkering av dannelsen av kreftfremkallende nitrosaminer. Askorbinsyre hemmer nukleær faktor kappa B aktivering som styrer transkripsjonen for 150 gener. Det ser ut til at vitamin C har en funksjon i flere andre metabolske prosesser som ennå ikke er fullt kartlagt.

Hvis man tar vitamin C tilskudd for sin antioksidative effekt, så husk at tilskudd kanskje ikke gir alle fordelene som naturlig forekommende antioksidanter i matvarer.

• Kreft. Kosthold med rikelig frukt og grønnsaker kan redusere risikoen for bl.a brystkreft, tykktarmskreft og lungekreft. Det er imidlertid ikke klart om denne effekten kommer av vitamin C eller fra andre innholdsstoffer i maten. Vitamin C tilskudd ser ikke ut til å gi de samme fordelene.
• Forkjølelse. Inntak av vitamin C tilskudd forhindrer ikke forkjølelse. Det er også vist at fordelene med jevnlig tilskudd for å redusere varigheten eller alvorlighetsgraden av forkjølelsen er minimal.
• Øyesykdommer. Vitamin C tilskudd sammen med andre vitaminer og mineraler ser ut til å forhindre forverring av aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Noen studier indikerer også at personer med høyere inntak av vitamin C i kostholdet har lavere risiko for utvikling av grå stær.

Noen medisinske funn og erfaringer fra OUS og andre steder:

Ved vitamin C tilførsel opp til 500 mg/dag ser man økning i serumkonsentrasjon (ref 2) og fall i mål for peroksidasjon (ref 3). Terapeutisk tilførsel av vitamin C på 1000 mg/dag sammen med vitamin E (800 IE) forhindret progresjon av arteriosklerose i transplantert hjerte (ref 4).

Det regnes med at det daglige vitamin C behovet dekkes ved et allment sammensatt kosthold på 1800 kcal/dag med frukt/grønnsaker. Cirka 30 % av pasienter over 70 år innlagt på medisinsk avdeling hadde et kostinntak på 1300 kcal eller lavere, som vil føre til redusert inntak av vitamin C og andre essensielle næringsstoffer (ref 5 ). Det sees redusert vitamin C konsentrasjon hos pasienter med hoftebrudd (ref 6). En annen studie av eldre innlagte viste reduserte verdier for riboflavine, thiaminpyrofosfat (B1), pyridoxal-5 fosfat( B6) og vitamin C, sistnevnte var ytterligere redusert hos de med trykksår (ref 7).

Det er uklart om redusert vitamin C konsentrasjon hos eldre kan forklare symptomer som tretthet, apati og leddhevelse. Redusert vitamin C konsentrasjon sees hos pasienter med avansert Alzheimer demens som følge av sykdommen, men er ikke årsak til den (ref 8).

Lave verdier:

Verdier under ca 15 µmol/L er tegn på alvorlig vitamin C mangel.

Verdier mellom ca 15 µmol/L og 25 µmol/L er forenelig med moderat risiko for mangeltilstand pga tomt vitamin C lager i kroppen.

Høye verdier:

Det er ikke definert en grense for når vitamin C nivået er for høyt i kroppen. Inntak av vitamin C på 250-500 mg/dag er uten problem, mens høye doser som 2000 mg daglig over tid kan gi bivirkninger som kvalme, diare, magekramper, svakhetsfølelse og hodepine. Høye doser gir økt utskillelse av oksalat i urinen og kan gi nyrestein. Mindre studier har antydet at veldig høye nivåer av vitamin C kan forårsake stor utskillelse av urinsyre i urinen, og blant personer med glukose-6-fosfat-dehydrogenase mangel kan det gjøre de røde blodcellene mer skjøre.

C-vitamin inntak kan gi interaksjoner med kjemoterapi, hormonbehandling, protease inhibitorer, og virkningen av statiner og niacin kan bli redusert.

High Performance Liquid Chromatography (HPLC) med UV-deteksjon. Analysekit fra Chromsystems.