S 32.3 Brudd i tarmben (os ilium) (inklusiv avulsjon av crista iliaca, spina iliaca anterior superior og inferior)

S 32.4 Brudd i acetabulum

S 32.5 Brudd i os pubis (inklusiv avulsjon av tuber iscii)

S 32.7 Flere brudd i lumbalcolumna og bekken

S 72.0 Brudd i lårhals

S 72.1 Pertrokantært brudd (fractura pertrochanterica)

S72.8 Brudd i andre spesifiserte deler av lårbein - avulsjon av trochanter minor eller major

• Lårhalsbrudd hos barn er høyenergiskader og andre alvorlige skader må utelukkes.
• Bekkenet er rigid, og frakturer i bekkenet er meget sjeldne skader hos barn.
• Bekkenfraktur hos barn forekommer som regel gunnet høyergiskader.
• Lavenergiskader forekommer som avulsjoner av apofysene til de store muskelfestene, spesielt hos atletiske tenåringer.

Frakturer i bekkenet hos barn klassifiseres i hht Torode og Zeig:

1. Avulsjon
2. Spina iliaca fraktur
3. Simpel bekkenfraktur (stabil)
4. Komplisert bekkenringfraktur

Hos ungdom som trener mye forekommer avulsjoner av muskelfestet til store muskelgrupper. Dette forekommer enten ved plutselig eksplosiv kontraktur av muskelen (som ved sprint), eller ved plutselig passiv tøyning av muskelfestet

Kliniske funn

• Sykehistorie.
• Smerter ved muskelfestet, nedsatt kraft i aktuelle muskelgruppe.

Radiologiske undersøkelser

• Røntgen bekken front.
• Siden vekstsonenene i bekkenet endrer seg gjennom oppveksten, kan en apofyseavulsjon være vanskelig å diagnostisere.
• Sammenligning med motsatt side er nyttig.

Tiltak

• Hos barn kan de aller fleste skadene behandles koservativt, men hos enkelte atleter på høyt nivå kan operasjon være aktuelt hvis dislokasjonen er over 2 mm.

Brudd i spina iliaca forekommer ved direkte traume, men er ofte assosiert med andre skader i bekkenet.

Stor dislokasjon er uvanlig ettersom både abdominale muskler og abduktormusklatur stabiliserer fragmentet.

Kliniske funn

• Sykehistorie.
• Smerter direkte over hoftekammen, ev. misfarge.

Radilogiske undersøkelser

• Røntgen bekken (front).
• Obs! Assosierte brudd ved høyenergiskader.

Tiltak

• Isolerte frakturer kan nesten alltid behandles konservativt.
• Symptomatisk behandling med smertelindring er nok.
• Ev. avlastning med krykker i 1–2 uker, deretter kontroll og vurder henvisning til fysioterapeut på SKOT for informasjon om øvelser og ytterligere råd.

I motsetning til hos eldre, er brudd i os pubis og ramus inferior og superior hos barn som regel høyenergiskader. Man må derfor se etter assosierte skader.

Kliniske funn

• Sykehistorie.
• Smerter direkte over bruddet (ev. krepitasjon).

Radiologiske undersøkelser

• Røntgen bekken (front).
• Obs! Assosierte brudd ved høyenergiskader.
• Ved stor dislokasjon av os pubis må man mistenke at bekkenringen er brukket et annet sted i tillegg.
• CT kan være indisert og pasienten innlegges for videre vurdering og behandling.

Tiltak

• Isolerte brudd kan behandles med smertelindring og gradvis vektbelastning etter smertegrensen.

• Dette er som regel høyenergiskader.
• Disse bruddene skal alltid behandles på sykehus etter samme prinsipp som hos voksne.

Bakgrunn/skademekanisme

• Hoftebeina består av tre knokler; ilium ischium og pubis som fusjonerer ila oppveksten.
• Disse tre knoklene møtes i acetabulum, som forbeines i 16-18 års alderen.
• Fram til da består acetabulum av en bruskskive (triradialbrusken) som kan gi opphav til frakturer som man bare ser hos barn.

• Brudd i acetabulum er meget sjelden hos barn.
• Skademekanismen skyldes aksiale krefter som går fra caput femoris og opp i acetabulum.
• Som regel vil bruddet involvere triradialbrusken, med eller uten assosiert metafysære fragmenter.
• Kan inndeles etter Salter Harris-klassifikasjonen.

Kliniske funn

• Smerter.
• Nedsatt bevegelse i hoften.
• Umulig å belaste.

Radiologiske undersøkelser

• Vanlig røntgen er ikke alltid nok til å vurdere grad av dislokasjon.
• CT gir god oversikt over mulige intraartikulære fragmenter som kan forhindre reposisjon.

Tiltak

• Konferer alltid vakthavende ortoped.
• Målet er å rekonstruere et normalt hofteledd, samt å forhindre skade på triradialbrusken som kan gi vekstforstyrrelse og framtidig dysplasi av hofteskålen.

• Ved minimal dislokasjon (under 1 mm) er behandlingen konservativ med fullstendig avlastning i 6–8 uker.
• Mindre barn må sitte i rullestol dersom de ikke klarer å bruke krykker eller compliance er tvilsom.
• Operativ behandling på samme indikasjoner som voksne.

Lårhalsfrakturer er meget sjeldent hos barn og skyldes som regel en høyenergiskade. Andre alvorlige skader må utelukkes.

Kliniske funn

• Smerter.
• Nedsatt bevegelse i hoften.
• Ev. umulig å belaste.

Radiologiske undersøkelser

• Røntgen bekken og ve/hø hofte.

Tiltak

• Innlegges for operativ behandling.
• I prinsippet opereres barn på samme måte som voksne.

50 % av barna med lårhalsbrudd får avaskulær nekrose av caput femoris.