THRB gentest (tyreoideahormonreseptor-beta)

THRB (locus 3p24.2.)

EDTA‐rør. NB! Prøven skal ikke sentrifugeres. Fullblod sendes.

Det kreves relevant klinisk informasjon om pasienten. Relevant klinisk informasjon er symptomer, tegn eller funn forenlig med tilstanden det testes for eller at en slik test har behandlingsmessige konsekvenser for pasienten. TSH, FT4, FT3 målt med to ulike immunologiske metoder bes oppgitt på rekvisisjonen. Alternativt ønskes serum for konfirmerende testing av tyreoidea-funksjonen.

Polymerase‐kjedereaksjon (PCR)‐amplifisering med påfølgende cyclesekvensering (Sangersekvensering) for undersøkelse av exon 7-10 av tyreoideahormonreseptor-beta for å påvise inaktiverende sekvensvarianter (mutasjoner) som gir resistens for tyreoideahormon(RTH). På forespørsel utføres utvidet testing av exon 3-6.

Incidens av tyreoidea hormon resistens (generalisert og pituitær) er ca 1:40.000. Autosomal dominant negativ arv betyr at den sykdomsgivende variant i ett allel inhiberer aktiviteten i det normale allelet. Det ses normal eller lett forhøyet TSH, forhøyet FT4, FT3, total T4 og total T3. Symptomene kan variere for samme sekvensvariant i samme familie. Variasjonen i fenotype er ikke fullt ut forstått.

Differensialdiagnoser

Metodeavhengig interferens: For å utelukke metodeavhengig interferens bør tyreoidea-svar verifiseres med en immunologisk metode med andre reagenser/analyseprinsipp enn rutinemetoden.

• Medikamentell behandling med furosemid og salisyater i høye doser, NSAIDS, phenytoin, amiodaron og heparin kan gi høyt FT4.

• Tyroksin bindeglobulin mangel, mutasjon i albumin og prealbumin kan gi høyt FT4 avhengig av målemetode.

• TSH-produserende hypofyseadenom.

I ca. 85 % av tilfellene skyldes resistens for tyreoideahormon(RTH), mutasjoner i THRB-genet. Hos 15 % av familiene med RTH finner man ikke sykdomsgivende varianter i THRB-genet. Dette er kjent som "nonTR-RTH".