Magnesium forekommer som toverdige kationer. Omtrent halvparten er lokalisert i skjelettet og like mye finnes intracellulært, hvor magnesium sammen med kalium er de dominerende kationer. Magnesium er en nødvendig kofaktor for mange enzymer. Omkring 70 % av plasma magnesium skilles ut ved glomerulær filtrasjon, mens 20-30 % reabsorberes i proximale tubuli og opptil 5 % i distale tubuli og samlerørene. Reabsorpsjonen reguleres i forhold til kroppens behov for magnesium. Ved magnesiummangel kan reabsorpsjonen i nyretubuli øke betydelig og u-magnesium kan reduseres til nivåer < 0,5 mmol/døgn. Patologisk magnesium tap i urinen ses ved genetiske tilstander (Bartter og Gitelman syndrom) , endokrine tilstander (hyperaldosteronisme, hyperparthyreodisme), bruk av medikamenter (diuretika, cisplatin, aminoglykosid antibiotika) og av alkohol.

Utredning av magnesiummangel.

Pasientforberedelser

Kvinner og menn

2,5-7,5 mmol/døgn (1).

Kommentarer
Utskillelsen av magnesium i døgnurin er kostavhengig. Andre faktorer som spiller inn er glomerulær og tubulær funksjon og absorpsjon i tarm.

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell

Nivået av magnesium i urin må vurderes sammen med plasma nivået. Ved lavt plasma magnesium vil verdier i urin over 9,9 mmol/døgn tyde på at nyrene taper magnesium. Ved lavt plasma magnesium og normal nyrefunksjone sees typisk verdier under 0,5 mmol/døgn. Ved høyt plasma magnesium gir urin magnesium en indikasjon på inntaket.

Kolorimetrisk endepunktsmetode med xylidyl blått. Avlesning ved 505 nm.

Atellica CH 930, Siemens Healthcare.