Verktøy: Clinical Frailty Scale, G8.

Pasientens fastlege har vanligvis inngående og helhetlig kjennskap til pasienten. Denne kunnskapen er særskilt viktig hos eldre pasienter som henvises for utredning og behandling av kreftsykdom. Henvisningen bør inneholde opplysninger om pasientens fysiske og kognitive funksjonsnivå, mentale helse, vekt, ernæringstilstand og medikamentbruk, samt eventuelle endringer. Pasientens preferanser bør også komme frem dersom dette er diskutert. Enkle screeningverktøy for å påvise skrøpelighet kan fylles ut på fastlegekontoret i løpet av få minutter, eksempelvis Clinical Frailty Scale (se eget emne om Screening av eldre pasienter med kreft). Ved avvik på et screeningverktøy eller ved klinisk mistanke om skrøpelighet bør det være lav terskel for å henvise pasienten til geriater i utredningsprosessen Geriatrisk vurdering og oppfølging.

Utredning av eldre pasienter med kreftsykdom utføres i tråd med Helsedirektoratets handlingsprogram for de ulike sykdomsgruppene, og behandlingsvedtak foreslås av et multidisiplinært team (MDT). På MDT-møtet deltar vanligvis kirurg, onkolog, radiolog og patolog. Hos eldre pasienter med skrøpelighet bør en helhetlig evaluering av pasienten gjennomføres før MDT-møtet og utgjøre en obligatorisk del av beslutningsgrunnlaget før behandlingsvedtak fattes. Studier viser at beskrivelser av funksjonsnivå ofte mangler eller er diffuse1. Der det er tilgang, bør geriater involveres tidlig i denne prosessen, for eksempel ved at man henviser til geriatrisk vurdering før MDT-møtet. 

• grad av skrøpelighet bør beskrives objektivt, for eksempel ved bruk av Clinical Frailty Scale Screening for skrøpelighet 
• spesielt kognitiv funksjon (Kognitiv svikt og demens), komorbiditet og ernæringsstatus har betydning for behandlingsvalg
• pasientens målsetninger bør veie inn dersom dette er kartlagt (Samvalg).