Parvovirus B19

• Gravide med ukjent immunstatus anbefales å unngå eksponering, og bør testes etter eventuell eksponering (III).
• Ved påvist smitte anbefales henvisning til fostermedisinsk senter og oppfølging med ultralyd for vurdering (II).
• God håndhygiene foreslås til gravide som har kontakt med barn (IV).

Humant parvovirus B19, er et lite DNA-virus som er årsaken til erythema infectiosum, den 5. barnesykdom. Virus infiserer erytropoetiske celler. Vertikal smitte fra den gravide til fosteret kan føre til føtal anemi, myokarditt, hydrops, og fosterdød.

Forekommer endemisk med epidemiske perioder hvert 3-5 år. Hyppigst i barnehage- og småskolealder. I Norge er ca. 40 % av alle kvinner i fertil alder mottagelig for infeksjon. Den årlige serokonversjonsraten hos gravide er 1–2 % i endemiske perioder og opp mot 14 % under utbrudd.

• Seronegative gravide med småbarnskontakt. Ved smitte hos barn i eget hushold er smitterisikoen opp mot 50 %12.
• Viruset overføres ved dråpesmitte.

• Ved maternell infeksjon er det ca. 25–30 % risiko for transplacentær smitte til fosteret.
• Maternell infeksjon < 20 gestasjonsuke, kan føre til spontanabort, anemi, hydrops og fosterdød (13 %).
• I tredje trimester er risiko for komplikasjoner under 1 %34567.

Klinikk

Maternell infeksjon

Inkubasjonstiden er vanligvis 4­–14 (opptil 21) dager. Symptomer kan være leddsmerter, feber og utslett. Rundt 50 % av smittede gravide er asymptomatiske.

Føtal infeksjon

Tiden fra maternell infeksjon til symptomatisk infeksjon hos fosteret er vanligvis mellom 2–12 uker.

Ultralydfunn som kan ses er hydrops, isolert ascites, placentomegali, økt nakketranlusens, tegn på myokarditt, fosterdød. Forbigående perikard- og pleuravæske er beskrevet. Dopplermåling av blodstrømshastighet i arteria cerebri media brukes for å vurdere utvikling av anemi.

Laboratoriediagnostikk

Screening av gravide for parvovirus B19 anbefales ikke.

Serologi og PCR

Maternell infeksjon

Det anbefales blodprøve til både serologi (parvovirus B19 IgG og IgM) og til PCR ved kjent eksponering, mistanke om maternell infeksjon, og føtale avvik passende med parvovirus B19 infeksjon (inkludert fosterdød). Husk å angi svangerskapslengde og problemstilling på rekvisisjon.

• Negativ IgG, negativ IgM, Negativ PCR:
  • >3 uker etter eksponering: Ikke smittet, ikke immun.
  • < 3 uker etter eksponering: Ny prøve 3 uker etter siste eksponering.
  • OBS mulighet for gjentatt eksponering under utbrudd.
• Positiv IgG, negativ IgM, negativ PCR:
  • ved eksponering < 3 uker: Tidligere gjennomgått infeksjon, fosteret er beskyttet.
  • ved eksponering >3 uker: ved mistanke om føtal anemi, hydrops, eller fosterdød kan infeksjon tidligere i svangerskapet ikke utelukkes.
• Positiv IgG og IgM, positiv PCR: Forenlig med aktuell maternell infeksjon.
• Positiv IgG og IgM, negativ PCR: Sannsynlig nylig gjennomgått infeksjon.
• Positiv IgG og negativ IgM, positiv PCR: Sannsynlig nylig infeksjon, men nøyaktig tidfesting er vanskelig. I enkelte tilfeller kan PCR i blod være positiv i måneder og noen ganger år etter en infeksjon. Videre, ved funn hos fosteret kan IgM ikke lenger være detekterbart.

Tidfesting av infeksjonen kan være vanskelig. Undersøk om det finnes nedfrosne blodprøve fra tidligere, før eller i svangerskapet, som kan analyseres for sammenligning.

Føtal infeksjon

Hvis fosteret er asymptomatisk, anbefales det ikke rutinemessig amnio- eller cordocentese, da prognosen er god. Hvis inngrepene gjøres som ledd i utredning for hydrops, fosterdød eller andre passende avvik, kan PCR rekvireres. PCR kan også utføres på foster- eller placentavev (sendes på sterilt glass, evt transportmedium for virus) og i navlestrengsblod etter fødsel.

• Hos immunkompetente gravide er infeksjonen ukomplisert og behandles ikke (OBS ved hematologiske sykdommer pga. risiko for anemi). Antivirale midler eller immunglobulin anbefales ikke.
• Ved aktuell eller nylig maternell infeksjon bør den gravide henvises til fostermedisinsk senter. Det anbefales å monitorere fosteret i 3­-4 måneder med tanke på utvikling av anemi (dopplermåling av hastighet i arteria cerebri media), sykdomstegn og/eller hydrops.

De fleste føtale infeksjoner er asymptomatiske og går over av seg selv. En potensiell alvorlig føtal komplikasjon er anemi, sekundær til (vanligvis forbigående) nedsatt erytropoese. Oppfølging ved fostermedisinsk senter anbefales. Myokarditt, trombocytopeni og hepatitt kan forekomme. Prognosen er generelt god, så lenge det ikke foreligger hydrops8.

Alvorlig føtal anemi kan behandles med intrauterin transfusjon. Dette reduserer mortalitet og morbiditet, spesielt i fravær av hydrops378. Ved føtal hydrops og mistanke om anemi, kan det være gunstig å behandle fosteret intrauterint, heller enn å akutt forløse et alvorlig sykt barn8. Konferer med fostermedisinsk senter for råd.

Vaksine finnes ikke. God håndhygiene er generelt viktig for gravide kvinner som jobber med barn på skoler, daghjem etc. Gravide, spesielt i første halvdel av svangerskapet, anbefales å unngå kontakt ved konstatert utbrudd inntil en blodprøve viser immunitet. Er kvinnen seronegativ, må det gjøres en skjønnsmessig vurdering spesielt de første 20 uker av svangerskapet og det kan være aktuelt å tilrettelegge på arbeidsplassen til utbruddet er over. Generell sykemelding er ikke anbefalt9.

Tidligere gjennomgått infeksjon gir beskyttelse.